Zhangjiajie er et område i Hunan-provinsen i Kina, mest kjent for sin flotte natur og spesielle fjellformasjoner. Det dramatiske landskapet domineres av tusenvis av sandsteinpillarer på flere hundre meters høyde, ofte med trær som gror på “umulige” steder. Filmen Avatar hevdes å være inspirert av fjellene i Zhangjiajie noe som slett ikke virker usannsynlig når man ser landskapet.

Landskap i Zhangjiajie National Forest Park

Avatar-fjellene er Zhangjiajies største attraksjon og har gjort stedet til et populært turistmål (særlig for kinesere). Turister kan imidlertid fort bli forvirret av navnebruken siden Zhangjiajie brukes om både et større landområde, en by og en nasjonalpark. Zhangjiajie er nemlig en såkalt “by på prefekturnivå”, en kinesisk administrativ enhet som dekker et større areal. Inne i denne finnes blant annet “Zhangjiajie urban area” som er den egentlige byen (i norsk målestokk en relativt stor by, sikkert over en million innbyggere). Det er spesielt to distinkte områder i Zhangjiajie som er av interesse for turister: Tianmen shan (Himmelporten-fjellet) som ligger rett ved siden av selve byen og Zhangjiajie National Forest Park som ligger omtrent 40 minutters kjøretur unna.

Himmelporten

Tianmen Shan er først og fremst kjent for Himmelporten, et gigantisk hull i fjellet som er dannet på naturlig vis og som gir fjellet en meget spesiell silhuett, synlig fra enkelte steder i byen. Dette er imidlertid ikke stedet for å gå “skikkelig fjelltur”, slik nordmenn ofte tenker seg det. For det første er det umulig å bestige fjellet til fots, så reisen opp foregår med en av verdens lengste gondolbaner. Oppstigningen starter helt nede i byen, man passerer over buss- og togstasjonen og noen små landsbyer før gondolen ankommer en “mellomstasjon”. Her blir man normalt bare sittende mens banen fortsetter oppover det stupbratte fjellet, med fin utsikt til selve Himmelporten og en svært dramatisk bilvei med 99 svinger opp til Himmelporten.

Gondolbanen til Tianmen Shan starter nede i byen

Oppe på fjellplatået er det diverse stier man kan følge, hvorav de fleste er laget i betong og henger på utsiden av fjellet. Det kan være nervepirrende for noen og enhver med nærmere tusen meter rett ned, særlig to korte strekninger hvor stiene har glassbunn (det koster 5 RMB ekstra å gå der). For å se alt må man tilbakelegge rundt 6-7 kilometer i meget lett terreng rundt på platået. Underveis kan man eventuelt ta en avstikker opp til en pagode på det høyeste punktet, enten til fots eller med stolheis (25 RMB ekstra).

Ganske bratt mot slutten

Etter å ha fullført topprunden, tar man typisk en serie med lange rulletrapper (ja, rulletrapper!) inne i fjellet ned til selve Himmelporten. Rulletrappene fortsetter deretter ned til en parkeringsplass for busser, men det går også en vanlig trapp ned dit men denne var avstengt på grunn av anleggsarbeid i mai 2015. (Uklart hva de holdt på med men forhåpentligvis er det ikke et nytt kjøpesenter.) Fra parkeringsplassen går det gratis busser ned langs den svingete veien til “mellomstasjonen” på gondolbanen, hvor man kan ta gondol ned til byen igjen.

Utsikt fra Tianmen Shan (merk stien oppe til høyre)

Inngangsbilletten til fjellet er kjempedyr (258 RMB) men da er i det minste gondolbanen og busstransport også inkludert. De høye prisene har imidlertid ikke skremt bort de kinesiske turistene og med begrenset antall stier er det vanskelig å helt unnslippe de store hordene oppe på fjellet. Det blir naturlig nok også lang kø i gondolbanen, så besøkende som ikke starter grytidlig kan regne med ventetid på minst en time. På populære dager kan det til og med ta enda lenger tid.

Mange svinger på veien oppover til Himmelporten

Zhangjiajie National Forest Park ligger omtrent 40 kilometer fra byen Zhangjiajie i motsatt retning av Tianmen Shan. Her finnes de mest fantastiske fjellformasjonene og man kan faktisk gå en “ekte” fjelltur, dog ikke helt som man er vant til fra Norge. Også her er det nemlig bygget trapper og stier i fjellene (uten disse ville kun fjellklatrere kunnet komme seg til toppene). Det mangler heller ikke moderne bekvemmeligheter med hele tre forskjellige gondolbaner og en heis, som alle bringer besøkende til hver sin topp. I dalbunnen er det dessuten veier med gratis busstransport (ellers ingen biltrafikk). Bussene er nyttige for raskt å flytte seg mellom forskjellige steder i parken og bussholdeplassene er godt skiltet.

Rett ved inngangen til Zhangjiajie National Forest Park

Til tross for alle menneskelige innprep er det neppe noen tvil om at mer spektakulære landskap knapt finnes noe sted i verden. Høydepunktet er trolig å besøke forskjellige platåer og skue ned på “skogen” av klipper som stikker opp nedenfra. Kineserne har selvsagt gitt fantasifulle navn til de fleste formasjonene, blant annes finnes “den himmelske hund som spiser månen” og mye annet. På de fleste platåene kan man gå en rundtur og nyte utsikten i flere retninger. Nasjonalparken er stor og man trenger minimum to hele dager (og kanskje enda mer) for å få med seg “alt” . På forhånd bør man skaffe seg et kart for å planlegge og optimalisere turene. De kinesiske kartene er ikke så veldig gode men tilstrekkelig til å finne veien i de fleste tilfeller.

Fin utsikt men bildene klarer ikke helt å gjenskape inntrykket man får ved å være der selv.

Ved de beste utsiktspunktene finner man også de fleste kineserne, men siden området er så stort er folk spredd utover slik at dette normalt ikke blir et altfor stort irritasjonsmoment. Hvis man ønsker å nyte landskapet helt alene så bør man benytte stiene opp/ned til utsiktspunktene. De fleste turister tar nemlig gondolbanene slik at disse stiene bli nesten tomme. Langs enkelte stier i dalbunnen vil man heller ikke møte mange folk. Å se sandstein-pillarene nedenfra er også flott, men blir riktignok ikke helt det samme som å beskue dem ovenfra.

Ikke like imponerende å se pillarene nedenfra

Hvis man skal sammenligne med Huangshan så har kanskje Zhangjiajie det aller mest dramatiske landskapet. Imidlertid synes jeg selve turgåingen var mer spennende på Huangshan. Sistnevnte gir mer følelsen av å gå en skikkelig fjelltur mens i Zhangjiajie er høydeforskjellene for små og landskapet litt for “uniformt” til å gi den helt store “fjellfølelsen”. Turgåere bør uansett merke seg at det er relativt begrenset utvalg av mat å få kjøpt inne i parken. Noen steder er det noen boder som selger nuddelsuppe og lignende enkle ting (som ikke så veldig godt ut) så det kan være like greit å ta med seg litt proviant.

Tåke vil man helst unngå men det kan gjøre landskapet ekstra “mystisk” hvis det ikke er for mye av den.

Inngang til Zhangjiajie Forest Park er svindyrt, hele 248 RMB, men til gjengjeld er billetten gyldig for fire dager. Dessuten blir billetten knyttet til en bestemt person via fingeravtrykk for å hindre videresalg. Bussene i parken er gratis men gondolbanene koster ekstra, rundt 40-50 RMB hver vei. Nasjonalparken har fem innganger men for de fleste turister er det essensielt to relevante ankomstpunkter til parken, nemlig hovedinngangen (ca. 40 min med buss fra selve byen Zhangjiajie) og turistbyen Wulingyuan (ca. 1 time med buss fra Zhangjiajie by).

Sandsteinpillarer overalt

Besøkende har ingen mangel på overnattingsalternativer, men man må ta stilling til i hvilket område man ønsker å bo. Essensielt finnes det fire alternativer: I Zhangjiajie by, utenfor hovedinngangen til National Forest Park, i Wulingyuan eller inne i parken. Jeg syntes det fungerte utmerket å bo i selve byen. Der har man større utvalg av hoteller og restauranter, samt lavere priser og det er lettere å besøke Tianmen Shan. Tog-, buss- og gondolbanen ligger i nærheten av hverandre og er omgitt av mange hoteller hvor man får bra standard for bare 150-200 kroner. Et anbefalt alternativ er Zhangjiajie Mini Inn som har høy kvalitet og en eier som snakker meget godt engelsk og er behjelpelig med alt mulig. Det går busser til Zhangjiajie National Forest Park hele tiden.

Enda et tåkebilde

Zhangjiajie kan besøkes hele året, men høsten sies å være den beste tiden på grunn av mer stabilt vær og mindre sjanse for regn og tåke. Våren og sommeren er også fin men det er større sjanse for regn. I tett tåke får man ikke mye ut av et besøk, men med “litt tåke” kan landskapet se ganske spektakulært og mystisk ut i Zhangjiajie National Forest Park. Vinteren er normalt ikke spesielt kald men innimellom kommer det allikevel snø, noe som gir landskapet et spesielt utseende.

Ganske grønt landskap i mai måned

Zhangjiajie har flyplass men av en eller annen grunn går alle flyene sent på kvelden, slik at forbindelsene fra Beijing og Shanghai er relativt upraktiske. Hvis man ikke har hastverk, så kan man ta lyntog til storbyen Changsha (5 ½ time fra Beijing og 4 ½ time fra Shanghai – sjekk togtidene her.) og buss videre derfra (reisetid fire timer). Det går minst en buss i timen til Zhangjiajie fra Changsha West bussterminal (forøvrig siste stasjon Wangchengpo på Linje 2 på metroen). (Rutetider for bussen ligger her.) Fra Zhangjiajie er det forøvrig bare 3 ½  time med buss sørover til den gamle byen Fenghuang, en annen av Hunan-provinsens store attraksjoner. Søk på Momondo etter de billigste flybillettene fra Norge til Kina.