Toba-innsjøen (Danau Toba) ligger på øyen Sumatra i Indonesia og er særlig kjent for sine flotte naturomgivelser, bademuligheter og den lokale etniske Batak-kulturen. Innsjøen er bare rundt 70000 år gammel og ble dannet etter at supervulkanen Toba hadde et gigantisk utbrudd. Etterpå sank jorden sammen og tomrommet ble senere ble fylt med vann. De globale konsekvensene av vulkanutbruddet var forøvrig enorme og enkelte hevder at nesten alt liv på jorden ble utslettet. Toba-vulkanen er imidlertid forlengst utdødd (i motsetning til mange andre vulkaner i Indonesia) og i dag er området riktig så fredelig.

Toba er rundt 100 kilometer lang, 30 kilometer bred og hele 500 meter dyp. På innsjøen ligger den store vulkanske øya Samosir, faktisk verdens største “øy på en øy” og en av verdens største øyer i en innsjø. Innbyggertallet på Samosir skal være rundt 130000 men de er spredd utover et stort område og øyen gir ikke inntrykk av å være tett befolket. Helt øst på Samosir stikker det ut en liten soppformet “tapp” hvor man finner landsbyen Tuk-tuk, det store turistsenteret på Samosir og ved innsjøen. Toba ligger på ca 900 meters høyde og temperaturen er derfor mer behagelig enn man skulle forvente nær ekvator. På dagtid kan det riktignok være rundt 30 grader men etter solnedgang blir det fort overraskende kjølig ute.

Hva er det å gjøre ved Toba? Mange kommer hovedsaklig for å slappe av i flotte omgivelser, noe Toba har mye av med sitt vakre skogkledde vulkanske landskap. Som man forventer ved en innsjø er det også mange mulige aktiviteter i vannet. Toba har riktignok ingen sandstrender men vannet holder ganske behagelig temperatur gjennom hele året, så bading er populært. Andre alternativer er å kjøre vannscooter, “banana boat” og lignende ting.

På det kulturelle området skiller Toba seg dramatisk fra andre deler av Indonesia, noe som er en kilde til fascinasjon for mange turister. De fleste lokale innbyggerne er etniske bataker med en ganske spesiell kultur og historie. Batakene har nemlig en lang tradisjon for kannibalisme og til langt ut på 1800-tallet var det vanlig å spise dødsdømte fanger levende. Det skal også ha eksistert en praksis med at barna spiste foreldrene(!) når disse ble for gamle til å arbeide. Kulturimperialistene fra den nederlandske kolonimakten satte imidlertid en stopper for tradisjonen og i dag har man ingenting å frykte. De siste vestlige besøkende som ble spist var trolig et par amerikanske misjonærer på 1800-tallet. Senere misjonærer hadde mer hell og etterhvert har mange bataker gått over til kristendommen, men gjerne blandet med elementer fra deres tradisjonelle religion. Man vil derfor se ganske mange kirker på Samosir mens islam glimrer med sitt fravær.

Det best bevarte eksemplet på den gamle Batak-kulturen finner man på museet i Ambarita, en liten landsby noen kilometer fra Tuk-Tuk. Her kan man se landsbyrådets steinstoler arrangert i en sirkel på stedet hvor de satt og overveide skjebnen til eventuelle fanger. Dødsdømte ble deretter ført til henrettelsesstedet like ved, kuttet opp i småbiter, stekt og spist. Med stakkarens blod til drikke ble det et riktig festmåltid for landsbyen. På museet kan man også se tradisjonelle Batak-hus fra innsiden. Disse karakteriseres av at taket er formet som en båt og de er ofte dekorert med fine utskjæringer. Batak-hus er fremdeles i bruk flere steder rundt på øya selv om flesteparten av de lokale nå har mer moderne boliger.

Rundt på øya vil man også garantert legge merke til utallige sarkofager, et resultat av batakenes svært omfattende og spesielle begravelsesritualer. Først begraves avdøde i en trekiste i nærheten av hjemmet men etter et par år graves beina opp, renses og plasseres i en sarkofag av stein. Kongelige har selvsagt de mest imponerende sarkofagene og i byen Tomok finnes graven til Kong Sidabutar, den som første kongen som ble omvendt til kristendommen. Dessverre finnes det ingen informasjon for turister, så for å få noe særlig ut av besøket trenger man en guide. Rett ved siden av ligger dessuten et lite Batak-museum som stiller ut forskjellig Batak-kunst med hovedvekt på treskjæringer, samt et enormt antall suvenirboder.

Tuk-Tuk er en ren turistby og består nesten utelukkende av hoteller og restauranter. Mange restauranter selger forøvrig såkalte “magic mushrooms”, en gammel Batak-tradisjon, men som man sikkert gjør lurt i å være forsiktig med. Allikevel er Tuk-Tuk ikke noe partysted og etter klokken 2200 er det ganske dødt nesten overalt. Byen er generelt veldig “laidback” og det finnes faktisk ingen taxi-, becak- eller motorsykkelsjåfører som maser på turister. For å komme seg rundt må man enten gå, ha egen transport eller leie transport på hotellet eller annet sted.

Ambarita og Tomok kan besøkes til fots fra Tuk-Tuk (dog spaserturene dit er ikke veldig spennende) men for å utforske Samosir på ordentlig trenger man enten sykkel eller scooter/motorsykkel.  Sistnevnte er helt klart mest praktisk for å dekke et større område og kan leies for rundt 50 kroner dagen, inkludert full tank. Dessverre finnes det relativt få veier på Samosir (ihvertfall som kan kjøres på) og dermed få alternative ruter. Den fineste turen er å kjøre gjennom Tomok og så svinge oppover i fjellet. Der oppe går veien gjennom mange små flotte landsbyer og man treffer sikkert både hunder, griser, geiter, bøfler og mye annet i veien.

Motorsykkel kan man leie helt uten førerkort, men da bør man være ytterst forsiktig for ved eventuelle ulykker er man helt uforsikret. Imidlertid er det svært lite trafikk på Samosir og selv om veistandarden er dårlig noen steder så er det enkelt å komme seg frem. Det finnes nesten ikke politi på øya og de stopper uansett ikke utlendinger for å sjekke papirene. Samosir har også gode muligheter for turgåing i fjellet men det er en litt kjedelig spasertur fra Tuk-Tuk før landskapet begynner å bli interessant. En aktuell tur er å krysse øya fra øst til vest, noe som normalt tar minst to dager. Det er da mulig å overnatte i en landsby underveis.

Det er overflod av hoteller i Tuk-Tuk og bortsett fra i helt spesielle perioder som Eid al-fitr og kinesisk nyttår vil det alltid være god plass. Normalt er det dessuten kjempebillig å bo ved Toba. For 150 kroner får man svært god standard og folk med lavt budsjett kan bo på kummerlige rom for 20-30 kroner natten. På grunn av de relativt kjølige nettene er det forøvrig ingen hoteller som har aircondition i Tuk-Tuk. Hotellpriser kan sjekkes på hos Agoda, men ofte kan man få rabatt ved å møte opp uten forhåndsbestilling.

For å komme til Toba er det mest naturlig å fly til Medan, en lite attraktiv storby, og deretter ta buss eller ordne privat transport videre til Parapat. Dette er en “ordentlig” by som ligger på fastlandet ovenfor Samosir og med ferjeforbindelse til Tuk-Tuk (ca 10 kroner) omtrent en gang i timen. Båten er en ren turistferje som går rundt til de forskjellige hotellenes brygger og slipper av folk. Det finnes også ferjer til Tomok og andre byer men turister har lite behov for disse.

Kjøretiden fra Medan til Parapat er 5-6 timer med buss. Et alternativ jeg vil anbefale er imidlertid å ordne privat transport (fra rundt 500 kroner) og gjøre turen til sightseeing. Da kan man stoppe på interessante steder underveis, for eksempel Sipisopiso fossen, Indonesias høyeste fossefall og flere andre steder med flott landskap. Søk på Momondo etter billige flybilletter til Indonesia. Antagelig er det billigst å kjøpe en separat flybillett til Bangkok og deretter fly videre til Medan med billigselskapet AirAsia.