Tbilisi er hovedstaden i Georgia og er en svært interessant og spennende by å besøke. Foreløpig er det få nordmenn som legger ferien dit, noe som nok delvis kan forklares med dårlige flyforbindelser og at Georgia forbindes mer med krig og konflikt enn som turistmål. Dette inntrykket er imidlertid fullstendig feil for Georgia er et svært trygt land og hvis man vil oppleve noe nytt er det ikke altfor vanskelig å komme seg til Tbilisi.
Mange byer og land har en turbulent historie, men Georgia har mer enn de fleste. Med sin strategiske beliggenhet på Silkeveien, mellom Europa og Asia, har nesten alt som finnes av riker vært og okkupert landet. Både romere, persere, arabere, mongoler, tyrkere og russere har satt sitt preg. Tbilisi har i dag litt over en million innbyggere og er hovedsaklig bebodd av kristne georgiere, men det finnes faktisk over 100 etniske grupper i byen, inkludert jøder, armenere, aserbadsjanere og russere.
Etter løsrivelsen fra Sovjetunionen i 1991 var det en vanskelig tid i Georgia, preget av borgerkrig og mye kriminalitet og korrupsjon. Mange vil derfor kanskje bli overrasket over hvor moderne Tbilisi fremstår i dag. I den senere tid har det blitt bygget en rekke moderne bygninger og strukturer på forskjellige steder i byen. Eksempler er det nye presidentpalasset, den LED-opplyste fredsbroen over elven Kura (Mtkvari), gondolbanen og kontoret for offentlige tjenester.
Vendepunktet for Georgia var den fredelige Roserevolusjonen i 2003, hvor man fikk innført et reelt demokrati. Deretter skjedde det mye positivt, med en raskt voksende økonomi og et målrettet arbeid med å forbedre de offentlige tjenestene og få slutt på korrupsjonen. Blant annet ble det gjennomkorrupte politiet erstattet med en helt ny politistyrke, noe som har vært en stor suksess (man kan faktisk stole på politiet i Georgia). Dette symboliseres ved at alle politistasjoner nå har glassfasader for å vise transparens og offentlig innsikt. Det samme prinsippet ble brukt for det nye kontoret for offentlige tjenester, hvor den moderne bygningen er en attraksjon i seg selv.
Ellers er arkitekturen i Tbilisi en fin blanding av forskjellige stilarter. Naturlig nok har Sovjet-epoken satt sine spor, men sentrum og særlig gamlebyen er utrolig sjarmerende med en arkitektur som man ikke finner utenfor Georgia. Mange av husene er laget av tre og har spesielle balkonger. Noen er riktignok svært nedslitte, men mange har også blitt pusset opp relativt nylig. Gamlebyen er derfor et typisk sted hvor det er morsomt å bare vandre rundt uten noen spesiell plan. I tillegg finnes det selvsagt et utall av interessante ting av historisk og kulturell interesse. For å forstå den historiske konteksten og få større utbytte av de tingene man kommer over, kan det være lurt å lese seg litt opp på georgisk historie på forhånd.
Som man forventer av et kristent land finnes det en rekke historiske kirker i byen, men også en synagoge og en moske minner om at byen er multietnisk. Den viktigste kirken er den store Sameba katedralen som også er hovedsete for den georgiske ortodokse kirken. Den er bare noen få år gammel (ferdig i 2004) og inneholder hele 9 kapeller. Fem av disse ligger under bakken, så ikke glem å gå ned den innvendige trappen til den underjordiske avdelingen. Andre viktige kirker er Sioni katedralen, ødelagt og rekonstruert mange ganger, og Metekhi kirken, med statuen av Kong Vakhtang Gorgasali til hest, på en klippe ved elvebredden.
Navnet Tbilisi betyr egentlig “varmt sted” og skyldes at det finnes varme kilder i området. I dag finnes et helt område med en rekke badehus. Det peneste utenfra er Orbelianibadet. Her kan man både bade i varme kilder og få massasje for en billig penge. Ellers i gamlebyen bør man særlig legge merke til Gabriadze dukketeateret som er dekorert med et merkelig klokketårn (bygningen er bare et par år gammel). Hver dag klokken 1200 og 1900 kan man få med seg et lite dukkeshow utenfor i tårnet.
Et av Tbilisis landemerker, Narikala festningen, ligger i en liten fjellside over gamlebyen. Nedenfra ser festningen ganske imponerende ut, særlig når den er opplyst om kvelden. Dessverre ble den ødelagt i et jordskjelv på 1800-tallet og strengt tatt er det ikke så mye å se inne i den, bortsett fra den nylig gjenoppbygde St. Nikolas kirken og rester av festningsmurene. Man bør imidlertid uansett ta seg en tur opp for å se den flotte utsikten over Tbilisi.
Et annet symbol på Tbilisi står på samme høyde, bare noen hundre meter fra Narikala, nemlig den store Mor Georgia statuen (Kartlis Deda). Hun holder et glass vin i venstre hånd for de som kommer som venner og et sverd i høyre hånd for de som kommer som fiender. Den nye gondolbanen (integrert med resten av offentlig transport slik at man kan betale med samme reisekort) går opp til festningen og statuen hvis man ikke orker å spasere. Fra festningen og langs toppen av fjellet går det forøvrig en sti med flott utsikt som ender nede i gamlebyen igjen.
Frihetsplassen ligger i utkanten av gamlebyen og er blant annet åstedet for Roserevolusjonen. Midt i en rundkjøring står det en søyle med St. Georg som dreper dragen. Statuen er ganske ny (fra 2006) for under Sovjetperioden het stedet Leninplassen og hadde en statue av Lenin. Tidligere amerikansk president George W Bush holdt forøvrig en tale på Frihetsplassen i 2005. Med dette klarte han å sjarmere alle så mye at de oppkalte en stor aveny etter ham. (Et unntak var en mann som kastet en håndgranat som ikke detonerte).
Fra Frihetsplassen går Rustaveli, en slags hovedgate plaget med mye trafikkstøy. Det ligger en del luksuriøse butikker samt et par museer som er verd å få med seg langs gaten, blant annet Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet og Museet for finere kunst. Fra Rustaveli er det ikke langt opp til Mtatsminda fjellet, hvor det ligger en slags fornøyelsespark med pariserhjul og diverse karuseller, samt et stort tv tårn og fantastisk utsikt over hele Tbilisi. Fjellsiden er relativt bratt, men en kabelbane bringer folk opp til toppen.
Man trenger flere dager for å se alt som Tbilisi har å by på og i tillegg er det mange enkle dagsturer man kan gjøre fra byen, blant annet til den gamle hovedstaden Mtskheta og Stalins fødeby Gori. En god introduksjon til Tbilisi får man ved å delta på en av de mange konkurrende daglige gratis gåturene. Etter dette har man bedre grunnlag for å utforske byen videre på egenhånd.
Tbilisi har ingen mangel på spisesteder og særlig i gamlebyen er det mange cafeer, barer og restauranter. Alle turistrestauranter har menyer på engelsk, men av uforståelige grunner er det dessverre mange steder som ikke har hengt opp menyen utenfor. For enklere måltider finnes det et utall av små butikker/boder som selger “nasjonalretten” Khachapuri” (brød fylt med ost, kommer i mange varianter).
Georgia er et klart billigere land enn Norge, men sensasjonelt billig er det ikke. Det er for eksempel dyrere enn andre gamle østblokkland som Romania og Bulgaria. Skjønt, det kommer litt an på hvordan man sammenligner. Offentlig transport er svært rimelig, men mat kan være dyrt på turistrestauranter. Et måltid på McDonald’s (ikke at jeg anbefaler det, men det er en grei sammenligning) koster opp mot 60 kroner. Men dersom man lever på Khachapuri (anbefales heller ikke) trenger man ikke bruke mange kronene daglig.
Tbilisi har et effektivt transportsystem så å komme seg rundt er normalt svært enkelt. Dersom man bor i sentrum vil man dessuten sjelden ha bruk for lokaltransport da de fleste steder kan nås til fots. Uansett er lokaltransporten veldig godt integrert, hvilket innebærer at man kan kjøpe et reisekort og fylle på med penger, som så trekkes for hver reise, uansett om det er metro, buss eller minibuss (marshrutka). Dersom man har et kontaktløst bankkort så fungerer dette forøvrig akkurat som reisekortet. Man kan betale ved å “tæppe” kortet på metroen og bussene, uten å ha registrert noe på forhånd – meget praktisk! En tur med metroen koster under to norske kroner. Taxi er også billige selv om det kan være vanskelig å finne sjåfører som vil bruke taksameteret. I alle tilfelle betaler man neppe mer enn 40 kroner for å krysse hele byen med taxi.
Georgia er ikke større en at det er mulig å basere seg i Tbilisi og besøke store deler av landet på dagsturer. Særlig dersom man leier bil har man mange muligheter siden flere av Georgias attraksjoner ligger på øde steder, hvor det enten er veldig begrenset eller ingen offentlig transport i det hele tatt. Man bør imidlertid være oppmerksom på at georgierne har en ekstremt aggressiv kjørestil, så å bevege seg i trafikken (enten som fotgjenger eller bilist) er utvilsomt det farligste man gjør i Georgia. Firmaet Reservedeler 24 kan forøvrig levere reservedeler til bilen, hvis det skulle være behov.
Som nevnt i innledningen er det dårlige flyforbindelser mellom Norge og Georgia. De mest aktuelle rutene er kanskje til Tbilisi med AirBaltic via Riga eller Wizzair til Kutaisi via Warszawa eller Katowice. Søk på Momondo etter de billigste flybillettene. Det finnes mange hoteller i Tbilisi og prisnivået er sånn passe rimelig. Sjekk priser hos Agoda eller lignende. Et godt alternativ er å leie en leilighet, for eksempel via Airbnb.
Hei Jan Arild,
Veldig interessant å lese det du skriver om Tblisi. Jobber litt med en tur dit selv, antakelig kombinert med andre steder i Georgia og i nabolandene.
Mvh – Bjarne
Hei Bjarne,
Takk for hyggelig kommentar. Georgia (og Armenia) kan jeg absolutt anbefale som reisemål. Jeg kommer til å legge ut flere artikler fra begge landene etter hvert.