Sarajevo er hovedstad, største by og det kulturelle senteret i Bosnia-Hercegovina. For besøkende fremstår Sarajevo som en mangfoldig og fascinerende by med en rik og dramatisk historie. Beliggenheten er dessuten fremragende med gode muligheter for friluftsaktiviteter. Denne reiseguiden gir en oversikt over ting å gjøre i Sarajevo og noen generelle reisetips for turister.

Sarajevo har i dag rundt 275 000 innbyggere og ligger plassert i Sarajevodalen, omringet av dalsider på nesten alle kanter. Gjennom byen flyter elven Miljacka (som renner inn i Bosna rett utenfor byen). Det var ottomanerne som grunnla Sarajevo i 1461, men da riket deres raknet i sømmene tok Østerrike-Ungarn over styringen i 1878. Etter andre verdenskrig kom Sarajevo med i Jugoslavia og fikk kommunistisk styre under Tito.

Etter kommunismens fall i 1989 gikk Jugoslavia i oppløsning langs etniske skillelinjer. For de fleste delrepublikkene hvor en etnisk gruppe var klart størst gikk dette relativt uproblematisk. Men i Bosnia, som hadde en relativt jevn fordeling av bosniske serbere (kristne), bosniaker (muslimer) og kroater, ble resultatet langvarig borgerkrig og beleiring av Sarajevo. Etter fredsavtalen i 1996 ble landet delt i to selvstyrte enheter: Bosnia-Hercegovina og Republika Srpska. Mesteparten av Sarajevo ligger i førstnevnte, men grensen går omtrent rundt byen (det er ingen grensekontroll).

Sarajevo var lenge kjent som en by med stor kulturell og etnisk mangfold. For eksempel bosatte mange jøder seg på Balkan etter å ha blitt utvist fra Spania i 1492. Mangfoldet er tydelig vet at det finnes både synagoger, moskeer, ortodokse og katolske kirker. Takket være krigen og påfølgende selvsegregering, har imidlertid Sarajevo i dag en nokså homogen befolkning av nesten utelukkende bosniaker (muslimer).

Allikevel preges Sarajevo fremdeles av sin mangfoldige historie. Ved  å spasere ned hovedgågaten Ferhadija vil man oppdage at byen plutselig endrer karakter fra “vestlig” til “østlig”. Den østlige delen (Baščaršija som den heter) stammer fra ottomanerne og karakteriseres av lav bebyggelse med “tyrkiske” hus (av samme type som gamlebyen i Skopje). Utenfor Baščaršija ser Sarajevo mer ut som andre europeiske byer, selv om det også der finnes mye interessant.

Det er utvilsomt Baščaršija som er den mest spennende bydelen for turister. Til tross for omfattende turistifisering, med et overdrevent antall suvenirbutikker, restauranter og cafeer, så er bydelen fremdeles et fascinerende sted å oppholde seg. Man skal riktignok være klar over at mange av de historiske bygningene er rekonstruksjoner etter å ha blitt ødelagt under krigen på 1990-tallet, men vanlige turister merker ikke noen forskjell uansett.

Innen en radius på få meter i Baščaršija ligger både en moske, en ortodoks kirke og en synagoge, som eksempel på det religiøse mangfoldet som en gang preget Sarajevo. Synagogen er nå gjort om til et jødisk museum som, til tross for beskjeden størrelse, er vel verd å besøke for innsikt i jødenes historie på Balkan. Det mest iøynefallende bygget er imidlertid Gazi Husrev-beg moskeen fra 1500-tallet, som faktisk er den største i Bosnia og rager høyt over gamlebyen. I typisk ottomansk stil er den flottest utenfra, men det er også verd å ta seg en tur inn dersom man kommer forbi i åpningstiden.

I enden av Baščaršija ligger en bygning som arkitektonisk skiller seg helt fra resten av byen. Dette er Sarajevos gamle rådhus, Vijećnica, bygget av østerrikerne i spansk maurisk stil(!).  Senere ble det tatt i bruk som nasjonalbibliotek. Under krigen ble bygningen ødelagt av serbiske granater og mange verdifulle dokumenter og manuskripter gikk tapt. Senere er bygningen nøye rekonstruert og har nylig åpnet for besøkende. I tillegg til flott interiør så inneholder den et historisk museum.  

Sarajevo er stedet for dramatiske begivenheter og en hendelse i byen den 28. juni 1914 skulle få enorm innvirkning på hele 1900-tallets historie. Den dagen var den østerrisk-ungarske tronarvingen Franz Ferdinand på besøk til Sarajevo. Under besøket ble han skutt og drept av Gavrilo Princip, en ung bosnisk serber som ønsket Østerrike-Ungarn ut av Bosnia. Østerrike-Ungarn benyttet drapet som påskudd til å gå til krig mot Serbia (som i motsetning til Bosnia ikke var med i Østerrike-Ungarn). Russland støttet Serbia og via en rekke allianser var første verdenskrig i gang.

Ganske ironisk at en, i utgangspunktet ubetydelig, 19-åring som Gavrilo Princip skulle få så stor innflytelse på verdenshistorien. Uten første verdenskrig ville det neppe blitt noen andre verdenskrig, og historien ville sett ganske annerledes ut (ikke nødvendigvis bedre – det får vi aldri vite). Princip er forøvrig i dag vel ansett på Balkan. I Sarajevo er han gravlagt i et stort mausoleum, litt utenfor sentrum, og det finnes en park med monument oppkalt etter ham i Øst-Sarajevo. På gatehjørnet hvor Gavrilo Princip utførte drapet er det opprettet et lite museum. Turister kan imidlertid trygt stå over, for hele museet er bare ett eneste rom med noen gjenstander og bilder. Man lærer mer av å lese Wikipedia-artikkelen.

Under borgerkrigen på 1990-tallet klarte serberne ikke å innta Sarajevo, men omringet og beleiret den i nesten fire år, slik at ingen kom verken ut eller inn. Fra sine stillinger oppe i dalsidene skjøt de dessuten i gjennomsnitt 300 granater om dagen. På mange bygninger kan man fremdeles se skader etter fragmenter fra granatene. Alle steder hvor en granat medførte minst ett dødsfall, har dessuten anslagspunktet blitt markert med rød maling, såkalte “Sarajevo roser”. Hvis man har øynene med seg, vil man oppdage at det dessverre finnes ganske mange slike “roser”. Det verste anslaget skjedde på bymarkedet, hvor 68 mennesker ble drept av en granat i 1994.

I 1993 klarte bosniske styrker å grave en tunnel under flyplassen slik at de fikk forbindelse med andre bosniske territorier. Takket være tunnellen klarte de å få inn både våpen og forsyninger, noe som gjorde beleiringen litt lettere å holde ut. Ved den ene inngangen er det i dag et “Tunnelmuseum”, hvor man kan gå ca 20 meter av tunnelen, og det er utstilt en del gjenstander og bilder. Det er litt tungvint, men ikke umulig, å komme dit på egenhånd, men museet bør uansett besøkes på en guidet tur, for å få størst mulig utbytte.

Krigsforbrytelsene florerte under krigen og særlig ille var de bosniske serbernes forsøk på “etnisk rensning” av egne territorier, enten ved å jage muslimene bort eller rett og slett å drepe dem (massakren i Srebrenica, en tidligere muslimsk enklave, er særlig beryktet). (Serberene var ikke nødvendigvis “slemmere” enn de andre etniske gruppene, men de var bedre utrustet med militært utstyr og hadde dermed større anledning til å utføre sine planer.) I det nyåpnede Folkemordsmuseet fortelles det om dette aspektet av krigen. Museet er veldig interessant og vel verd å besøke, selv om man føler at det hadde vært spennende å også høre den serbiske versjonen av historien.  

For turister kan det virke underlig at motsetningene er så voldsomme mellom de etniske gruppene i Bosnia. Muslimene i denne delen av verden er generelt veldig sekulære og liberale, noe man blant annet ser på de relativt lettkledde jentene og på at alkoholen flyter fritt døgnet rundt. Det burde da være mulig å komme overens? I forstaden Øst-Sarajevo (som ligger sørvest for byen!) i Republika Srpska, vil man imidlertid se at det åpenbart fremdeles er visse spenninger. På rådhuset henger for eksempel bilder av Radko Mladic, generalen som ledet de bosnisk-serbiske styrkene og stod bak beleiringen av Sarajevo. Dette er for å vise solidaritet med Mladic etter at han i 2017 ble dømt for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten ved den internasjonale domstolen i Haag.

Sarajevo har selvsagt også severdigheter som ikke har med krig og elendighet å gjøre. Nasjonalmuseet for Bosnia og Hercegovina har både arkeologiske, etnologiske og historiske utstillinger. Museets mest verdifulle objekt er Sarajevo Haggadah, et gammelt jødisk manuskript fra 1300-tallet, angivelig et av verdens eldste slike dokumenter. For en helt annen type attraksjon, kan man besøke Sarajevska Pivara, det lokale bryggeriet, hvor det arrangeres guidede omvisninger.

Med plassering i en dal med fjell rundt på alle kanter, så er det naturlig nok mulig å finne steder med god utsikt over Sarajevo. Et av de mest populære utsiktspunktene er den ottomanske “gule festningen” (som riktignok ikke er gul, og heller ikke mye til festning). På veien opp kommer man forøvrig forbi en stor gravplass for soldater som kjempet under beleiringen av Sarajevo (de døde ikke nødvendigvis under krigen). Et mindre kjent, men enda bedre utsiktspunkt, er den “hvite festningen”, på toppen åsen. Det er vel verd å turen opp, for derfra har man panoramautsikt i alle retninger, også ut av byen. Festningen i seg selv er dessuten verd å utforske litt, selv om den delvis er i ruiner.

Omringet av fjell så passer Sarajevo utmerket for fjelltur. Området skal være ryddet for miner, i hvertfall langs stiene, så det er trygt å gå. Etter at det i 2018 åpnet en ny gondolbane som frakter folk fra sentrum og delvis opp på Trebevic-fjellet, er naturopplevelsene lettere tilgjengelig enn noen gang. Fra toppen av gondolbanen er det flere aktuelle turstier, men det skal sies at det blir litt gåing inne i skogen før man får noe særlig utsikt. Fra toppen av Trebevic har man imidlertid strålende utsikt i alle retninger. (Da er man forøvrig over i Republika Srpska, uten at man merker noen grense).

En litt spesiell gåtur er til den gamle bobbanen fra Vinter-OL i 1984. Den har forfalt fullstendig og har blitt dekket av graffiti, men på ett sted kan man faktisk klatre opp og gå i selve bobbanen i over en kilometer. Ganske fascinerende. (Man må imidlertid tilbake til utgangspunktet for å komme seg av). Ellers er det interessant å merke seg at, i motsetning til mange andre land, så har Sarajevo i stor grad klart å gjenbruke OL-anleggene. På fjellet Jahorina, litt sør for byen (i Republika Srpska), er det mulig å stå på ski i OL-anleggene på vinteren.  Faktisk er dette trolig et av de billigste alpinanleggene i Europa.

Mye av Sarajevo kan lett utforskes på egen hånd. En bra start er imidlertid å delta på en av de mange konkurrerende gratis guidede gåturene rundt i byen. Det finnes turer over forskjellige tema og selskapene bruker gjerne gratisturene til å promotere de andre (betalte) turene sine. (Her er en liste over de fleste turene.) I tillegg til den gratis gåturen, vil jeg sterkt anbefale å delta på en av krigsturene for å få bedre innsikt i borgerkrigen. Disse turene går dessuten innom Tunnelmuseet, som er tungvint å komme seg til på egen hånd.

Det er lett å komme seg rundt i Sarajevo. I sentrum kan man gå de aller fleste steder til fots. Ved behov for trikk eller trolleybuss, er det lett å kjøpe billett av sjåføren. Blant taxisjåførene finnes det (som i resten av verden) mange svindlere, gjerne med taksametere som går altfor fort. Prøv å unngå taxier som står på typiske turiststeder og venter på passasjerer, men ring (eller få noen til å ringe for deg) heller etter en legitim taxi. Uber virker dessverre foreløpig ikke i Sarajevo.

Sarajevo har godt utvalg av overnattingsalternativer. Aller best valuta for pengene får man ved å leie en leilighet, enten via Agoda eller Airbnb.  Dessverre er det relativt dårlige flyforbindelser fra Norge til Sarajevo. Eneste direkterute er med Norwegian fra Gardermoen, men den går typisk bare 1 gang i uken, så normalt må man regne med å bytte fly et eller annet sted i Europa. Søk på Momondo eller lignende tjenester etter de beste forbindelsene og billigste flybillettene.