Sapa er en liten by oppe i fjellene i nordlige Vietnam, ikke så langt fra grensen til Kina. Den er spesielt kjent for sin vakre natur med fjell og risterrasser, samt for de mange forskjellige etniske minoritetene som holder til i området. Dette har gjort Sapa til et populært reisemål for turister som vil kombinere fotturer i flotte omgivelser med å oppleve den lokale kulturen.

Sapa har ingen spesielt spennende historie selv om den i lang tid har vært en viktig handelsby for folk fra landsbyene i området. Vietnameserne i lavlandet viet den ikke noen spesiell oppmerksomhet og innbyggerne fikk stort sett være i fred. Under den franske koloniperioden bygget imidlertid mange franskmenn hus i Sapa på grunn av det behagelige klimaet. Det meste av denne koloniarkitekturen ble dessverre senere ødelagt under Vietnams kamp for selvstendighet. Etter en lang nedgangsperiode for Sapa åpnet myndighetene på 90-tallet for turisme og dette er nå byens viktigste inntektskilde.

Sapa er fremdeles et sted hvor beboere fra landsbyene kommer for selge varene sine men mye av virksomheten er nå rettet mot turister. Sentrum har mange forskjellige markeder og lokale kvinner sitter dessuten langs fortauet med varene sine flere steder. Ellers består byen først og fremst av hoteller, restauranter, massasjesteder og utstyrsbutikker. Til tross for at Sapa er ganske turistifisert, er byen et trivelig sted å oppholde seg, selv om det blir litt mas fra selgere når man spaserer rundt. I tillegg til de lokale markedene er nok Ham Rong Resort byens hovedattraksjon. Dette er en park som inneholder diverse statuer (blant annet av tegneseriefigurer!), noen hager og mange utsiktspunkter over området. Til tross for mange backpackere og turister er ikke Sapa noe partysted. Byen er i all hovedsak helt død etter 2200, muligens med unntak av et fåtall karaoke-steder.

De største etniske gruppene i området rundt Sapa er Hmong (minst 50%) og Dao (rundt 23%) men i tillegg finnes det minst seks andre minoriteter. Folk med interesse for slikt vil kunne bestemme etnisk tilhørighet til en person bare ved å se på klesdrakten, mens normale turister vil nøye seg med å konstatere at samtlige grupper har fine fargerike klær. Utrolig nok ligger landsbyer med forskjellige etnisiteter bare få kilometer fra hverandre. At de ikke har blandet seg kan virke rart, men kulturene har tydeligvis lagt stor vekt på å bevare rasemessig renhet. Med påvirkningen fra det moderne samfunnet har det imidlertid begynt å bli akseptabelt å gifte seg med folk fra andre landsbyer, så etter hvert vil nok skillene viskes ut.

For å utforske landsbyene rundt Sapa kan man dessverre ikke umiddelbart legge i vei på egenhånd. Man trenger tillatelser for å komme inn i alle landsbyene i området og dette må forhåndskjøpes på turistkontoret. Dersom man leier en privat guide eller deltar på en gruppetur slipper man imidlertid å tenke på dette. En guide kan dessuten gi potensielt interessant informasjon og hjelpe med å kommunisere med folk i landsbyene, for utenom fraser av typen “you buy from me” snakker disse lite engelsk. Det er stort utvalg av turer å velge blant og private guider kan dessuten tilpasse opplegget helt etter den enkelte turists ønsker. Mulighetene spenner fra enkle dagsturer i nærområdet til turer over flere dager til landsbyer langt borte. Det finnes også selskaper som arrangerer sykkelturer i området.

Den enkleste turen er til landsbyen Cat Cat i fjellsiden rett nedenfor Sapa. Landsbyen er ganske turistifisert men besøkende får i hvert fall muligheten til å lære om håndverkstradisjonene, særlig veving, og se hvordan lokale blomster brukes til å fargelegge klær. Noen forestillinger med lokal sang og dans har de også. Ved landsbyen finnes dessuten et fossefall, uten at nordmenn trolig blir ekstremt imponert.

Det vanligste heldags-opplegget er en vandring langs risterrassene og ned i dalen med besøk i et par landsbyer og lunsj på en lokal restaurant før transport tilbake til Sapa. Turen går gjennom et utrolig vakkert landskap og selv om landsbyene delvis baserer seg på turisme finnes det mange bønder som fremdeles jobber med vannbøffel, eller helt manuelt, på rismarkene. På gruppeturer får man forøvrig alltid følge av en gjeng lokale kvinner i fargerike drakter. Disse kvinnene kan faktisk være overraskende nyttige, for selv om de gjerne er langt oppe i årene er de imponerende stødige til bens og kan hjelpe turister ned glatte og gjørmete stier. Hvis de har vært til hjelp bør man kjøpe noe av dem eller gi en liten donasjon etter turens slutt.

Alle turgrupper følger omtrent samme ruten på dagsturer fra Sapa så i høysesongen kan det hele minne litt om en folkevandring. Hvis man vil unngå backpackere og andre turister må man nesten ta en tur over flere dager. Dette gir muligheter for å besøke landsbyer litt lenger borte fra Sapa og inkluderer overnatting på svært enkle “homestays”.

Et enda mer ambisiøst opplegg er å bestige Fansipan, Vietnams høyeste fjell (3143 meter), synlig fra Sapa, noe som normalt tar minst to dager. I 2016 ble det imidlertid ferdigstilt en gondolbane fra Sapa (nesten) opp til toppen av Fansipan, så dette er nå den vanligste (og mest behagelige måten) å komme opp dit. Billetter er riktignok svindyre, hele 35$ (nesten 400 kroner) tur/retur i 2024. Gondolbanen ligger noen kilometer utenfor sentrum av Sapa, men ikke verre enn at man kan spasere dit (det går også et lite turisttog fra sentrum og til gondolbanen).

Sapa kan besøkes hele året men hver årstid har sine fordeler og ulemper. Med sin beliggenhet på 1500 meters høyde har Sapa langt mer behagelige klima enn for eksempel Hanoi på sommeren. I juli-august kan man forvente temperaturer opp mot 25 grader på dagtid og litt småkjølige kvelder. Været er imidlertid ustabilt med mye nedbør på den tiden, noe som kan gjøre stiene glatte og gjørmete. Vinteren er betydelig tørrere, men kan bli ganske kald med temperaturer ned mot frysepunktet om natten. Dette er dessuten den mest tåkete perioden. Selv om tåke kan være atmosfærisk i små mengder så vil man helst unngå at den fullstendig sperrer for utsikten.

Byen er full av butikker hvor man kan kjøpe alle slags klær og utstyr til fjelltur i Sapa. Det ville imidlertid overraske meg om noen av merkevarene som tilbys er ekte. Kvaliteten vil derfor sannsynligvis ikke være helt topp. Mange vil imidlertid ha nytte av å leie “trekking boots”, i praksis gummistøvler, for bare 1 dollar/dag. Støvlene er ikke veldig komfortable men gir godt feste i gjørmete nedstigninger og kan være et godt alternativ til å grise til eventuelle joggesko, i hvert fall for dagsturer. På lengre turer vil jeg heller anbefale å bruke komfortable tursko.

For ti år siden var Sapa langt mer isolert enn nå og nesten alle turister ankom med nattoget fra Hanoi via Lao Cai, en by ved grensen til Kina. Derfra er det omtrent en times busstur oppover i fjellene til Sapa. Dette er fremdeles en mulighet, særlig dersom man ikke har det travelt. Standarden på nattoget er helt grei, ikke noe luksuriøst men omtrent som NSBs liggevogner den gang disse eksisterte. I 2014 åpnet imidlertid en ny vei fra Hanoi til Lao Cai og reduserte total kjøretid til 5-6 timer. Buss har dermed blitt det klart enkleste og raskeste alternativet for transport til Sapa.

Alle hoteller i Hanoi kan ordne opplegg for Sapa med transport fra Hanoi, overnatting i Sapa og guidede turer. Disse pakkene er generelt ganske billige (fra i overkant av 100$ og oppover, avhengig av lengde, hotellstandard og om man har privat guide eller deltar på gruppeturer). Alternativt kan man bare kjøpe tog- eller bussbilletter og ordne resten på egenhånd, noe som trolig blir enda billigere. Sapa har overkapasitet av hoteller så det er lett å finne et sted å overnatte og guider finnes det i overflod (alle hoteller i Sapa kan skaffe det). Søk på Momondo  etter de billigste flybillettene og beste flyforbindelsene til Vietnam.

Artikkelen ble opprinnelig skrevet i 2015, men er utvidet og oppdatert i oktober 2024 med ny og relevant informasjon.