Sagalassos er en gammel ruinby i den sørvestlige delen av Tyrkia. Oldstidsbyen befinner seg oppe i en fjellside, med nydelig utsikt til fjell og daler på alle kanter, og har kanskje den beste beliggenheten av alle Tyrkias arkeologiske områder. Selv uten ruinene hadde faktisk Sagalassos vært vel verd å besøke. 

Det skal ha vært en bosetning i området allerede i 1400 f. Kr. og etter hvert kom Sagalassos under det store persiske riket. I 333 f. Kr ble byen erobret av Aleksander den Store (som etter hvert skapte et rike som strakte seg helt bort til India). Storhetstiden kom imidlertid først etter at Sagalassos ble underlagt det mektige Romerriket og vokste frem som viktig by i den aktuelle romerske provinsen. Byen var særlig kjent for sin produksjon og eksport av keramikkprodukter. Dessverre ble Sagalassos rammet av flere jordskjelv og på 600-tallet ble byen fraflyttet.

Til tross for at ruinene ble gjenoppdaget i 1706, ble det ikke påbegynt systematiske utgravinger før en belgisk gruppe satte i gang i 1985. Heldigvis hadde ikke Sagalassos blitt  plyndret eller vandalisert, så arkeologene har veldig mye å ta tak i. Under det pågående utgravingsarbeidet oppdages det derfor stadig nye (vel, gamle) ting. Mange av de flotteste funnene er imidlertid flyttet til det arkeologiske museet i Burdur, men det er allikevel mye fint igjen i selve Sagalassos. 

De eldste ruinene i Sagalassos stammer fra Romertiden, men det finnes også noen strukturer fra Aleksander den Stores tid, og flere steder vil man se inskripsjoner på gresk. Sagalassos inneholder de fleste elementer man forventer å finne i en romersk by. Her finnes både agora (bysentrum / markedsplass), templer, amfiteater, basilika, badekompleks, luksusvillaer etc. Informasjonstavler på engelsk er plassert ut ved de fleste severdighetene, og gir en grei innføring i aktuelle strukturer, selv om teksten ikke alltid er utpreget inspirerende. 

Det mest imponerende synet i Sagalassos er utvilsomt fontenen i øvre del av agoraen. Den enorme fontenen (28 meter bred og 9 meter høy) er nylig rekonstruert, inkludert det gamle vannløpet slik at det faktisk er vann i den. I tillegg er den dekorert med noen godt bevarte skulpturer, blant annet av vinguden Dionysos. 

Sagalassos er på langt nær like kjent som andre av Tyrkias oldtidsbyer, som for eksempel Efesos. Underlig, men flott for besøkende som faktisk tar turen dit. Selv om man ikke akkurat får ruinbyen helt for seg selv, så kan man stort sett spasere rundt i fred. Besøkende uten helt spesielle arkeologiske interesser vil typisk trenge 1-2 timer på å få med seg det aller meste av Sagalassos. Imidlertid er det fullt mulig å bruke mye lengre tid. Sagalassos har nemlig mange fine utsiktspunkter, hvor det er trivelig å bare sette seg ned og nyte utsikten over ruinene og landskapet rundt.

Landsbyen Ağlasun, nede i dalen, er i dag nærmeste nabo til Sagalassos, mens Burdur og Isparta er nærmeste større byer. På kartet ser Isparta ut til å ligge rett i nærheten av Sagalassos, men i realiteten er de separert av en fjellkjede som man må kjøre rundt for å komme frem. Antalya på Middelhavskysten ligger omtrent 110 kilometer sør for Sagalassos. 

Sagalassos er enklest å besøke med egen bil eller ved å delta på en guidet tur, for eksempel fra Antalya eller andre turistbyer. Med offentlig transport er det litt mer tungvint, men ikke noe stort problem heller. Første etappe er å komme seg til Ağlasun, hvilket er lett med (mini)buss både fra Isparta (eventuelt Eğirdir), Burdur og Antalya. Ved ankomst befinner man seg rundt 4 kilometer i luftlinje fra Sagalassos, som kan skimtes oppe i fjellsiden. Dessverre går det ingen offentlig transport helt frem. Muligens går det an å ta taxi fra Ağlasun, men jeg så ingen taxier under mitt besøk. 

Imidlertid er det fullt mulig å spasere opp til Sagalassos. Det går an å følge den asfalterte bilveien (ca 7 km) som fører opp til hovedinngangen, men dette er en relativt kjedelig rute og det blir altså minimum 14 kilometer gåing inkludert returen. Fordelen er at man ankommer hovedinngangen til den arkeologiske parken.

Alternativt kan man følge en grusvei ut av landsbyen og deretter en dårlig vedlikeholdt sti opp til nedre del av ruinene. Dette utgjør omtrent 4 kilometer hver vei. På denne måten kan besøket til ruinene kombineres med en liten fjelltur. Underveis har man også muligheten til å ta en avstikker til toppen av fjellet Aleksander-høyden, og gjøre enda mer ut av turen. Den aktuelle ruten er dessuten den samme som ble fulgt av besøkende under storhetstiden til Sagalassos.

Dessverre er det ikke lagt opp til at besøkende skal ankomme Sagalassos på denne måten. Det arkeologiske området er nemlig omringet av et gjerde. Dette er jo ikke urimelig, men dessverre er hovedinngangen eneste offisielle vei inn, og denne kan ikke nås ved å følge gjerdet fordi stikkende busker blokkerer fremkomsten. Eneste reelle alternativ er faktisk å krype under gjerdet, noe som er relativt uproblematisk og kan gjøres med minimal risiko fordi verken vakter eller vanlige turister befinner seg i dette området av ruinbyen. Deretter får man vurdere om man skal oppsøke inngangen og be om å få betale eller la besøket bli helt gratis.