Romania er et av de mest spennende reisemålene i Europa og stadig flere nordmenn får øynene opp for hva landet har å by på. Med stor variasjon, lavt prisnivå og god infrastruktur er Romania nesten det perfekte ferieland. Her finnes severdigheter og attraksjoner av alle slag og det er ingen spesielle utfordringer ved å reise rundt i landet.
Dagens Romania har rundt 22 millioner innbyggere og er egentlig en relativt ny statsdannelse. Starten kan spores tilbake til 1859 da regionene Valakia (sør) og Moldavia (nord-øst) slo seg sammen til kongedømmet Romania. Navnet skyldtes at de så seg som etterkommere av de gamle romerne. For å understreke dette, og samtidig differensiere seg fra nabolandene, gikk de dessuten bort fra det kyrilliske alfabetet og over til det latinske. Transilvania tilhørte fremdeles Østerrike-Ungarn, men ble innlemmet i Romania (sammen med noen andre territorier i nord og vest) etter første verdenskrig. Nå var Romania på sitt største, men som følge av andre verdenskrig mistet de enkelte områder til Sovjetunionen, blant annet det som nå er landet Moldova.
Etter andre verdenskrig ble Romania påtvunget kommunisme og diktatoren Nicolae Ceaușescu styrte i en årrekke. Han var innledningsvis vel ansett i Vesten fordi han holdt en viss avstand til Sovjetunionen og blant annet kritiserte invasjonen av Tsjekkoslovakia. Etter å ha besøkt Maos Kina og Kim Il-Sungs Nord-Korea innså han imidlertid at å skape en personkult rundt seg selv var veien å gå. Etter dette gikk det virkelig nedover med Romania, samtidig som Ceaușescu ble mer og mer stormannsgal og autoritær. Til slutt hadde folket fått nok og diktaturet falt under dramatiske omstendigheter i desember 1989.
Problemene var imidlertid ikke over med fjerningen av Ceaușescu. Romania har fortsatt å slite økonomisk og særlig korrupsjon har vært et enormt problem som har gjort det vanskelig å få hjulene i gang. For å oppfylle EU-krav ble det imidlertid satt i gang et seriøst arbeid med å avdekke og straffe korrupsjon, noe som har resultert i en lang rekke fengselsstraffer. Faktisk så mange at i februar 2017 prøvde den sittende sosialdemokratiske regjeringen å avkriminalisere korrupsjon fordi fengslene var fulle(!). (Trolig var den egentlige grunnen å beskytte seg selv). Store folkelige demonstrasjoner gjorde imidlertid at planene ble skrinlagt.
Romanias kompliserte forhistorie har gjort at det finnes store grupper av etniske minoriteter rundt om i landet. Særlig gjelder dette ungarere, som mest bor i Szekely Land, en del av Transilvania (som altså tilhørte Østerrike-Ungarn før første verdenskrig). En annen liten, men viktig, minoritet er tyskere, eller de såkalte transilvanske sakserne, som ble invitert til Romania på 1200-tallet. (Mange av dem flyttet hjem til Tyskland etter andre verdenskrig. Andre var så uheldige å bli deportert til Sovjetunionen). Tyskerne laget mange av Romanias fineste byer og de har faktisk også den nåværende presidenten Klaus Iohannis som har sittet helt siden 2014. Turister vil trolig også legge merke til at det finnes en stor befolkning av sigøynere. Forholdet mellom de etniske gruppene er ikke så aller verst, bortsett fra sigøynerne som de færreste har noe til overs for.
Severdigheter og attraksjoner
Romania har et svært variert utvalg av severdigheter og attraksjoner både innen kultur, natur og rekreasjon. Kulturmessige høydepunkter er nok de mange flotte middelalderbyene, særlig de “tyske” byene i Transilvania, for eksempel Brasov, Sighisoara, Sibiu og Cluj-Napoca. Disse er generelt utrolig idylliske og en fornøyelse å bare oppholde seg i, samtidig som det er mye interessant å se der. Hovedstaden Bucuresti er også penere enn folk gjerne forventer og det gigantiske Parlamentspalasset er et svært spesielt og unikt bygg. En annen unik attraksjon for Romania er de mange kirkene og klostrene som er dekorert med veggmalerier på utsiden.
Romania er i stor grad et bondesamfunn og besøkende blir gjerne overrasket over den store kontrasten mellom landsbygda og byene. Mens byene har alt av moderne bekvemmeligheter, skal man skal ikke langt ut på landet før hest og kjerre er et vanlig syn. Folk på landsbygda er betydelig fattigere enn byfolk, men samtidig finner mange det sjarmerende med et enkelt og “autentisk” liv. Spesielt interesserte turister kan oppleve bondekulturen på nært hold ved å bo og hjelpe til på en gård.
Romania har veldig variert natur med mye vakkert landskap, inkludert flere store fjellområder med strålende muligheter for vandreturer. I fjellene finnes dessuten flere skisteder med gode skiforhold på vinteren. Svartehavskysten har mange feriesteder med flotte strender og i Donau-deltaet (både i Romania og Ukraina, men hovedsaklig Romania) finnes et helt spesielt økosystem med mange elver, innsjøer og våtland. Hele landet har et rikt dyre- og fugleliv, blant annet med en stor populasjon av bjørn og stork, og særlig Donau-deltaet er et paradis for fuglekikkere.
Mange har blitt introdusert til Romania (Transilvania) på grunn av Dracula, en fiktiv vampyr fra en roman av irske Bram Stoker (som aldri satte sin fot i Transilvania). Mange turister finner det interessant å besøke både steder som nevnes i romanen og steder relatert til (den ekte) fyrsten Vlad Țepeș, som Dracula-figuren sies å være inspirert av.
Reiserute
La oss se på en naturlig reiserute som går rundt landet og får med seg mange av de største attraksjonene. Denne ruten er ikke nødvendigvis optimal for alle, men vil i det minste kunne gi et inntrykk av mulighetene som finnes i Romania. Blant annet hopper vi helt over både Donau-deltaet og Svartehavskysten. Turen er lettest å gjennomføre med bil, men alt sammen er også tilgjengelig med offentlig transport (buss, tog), selv om det vil ta litt lenger tid. På kartet under har jeg markert alle steder som kommer til å nevnes i teksten.
Turister med fly fra Norge vil normalt ankomme hovedstaden Bucuresti som ligger i den sørlige delen av landet, bare rundt 50 kilometer fra grensen til Bulgaria. Storbyen er egentlig ikke spesielt representativ for resten av Romania, men inneholder såpass mye interessant at det er naturlig å tilbringe et par dager der. Turister med forventninger om typisk kommunistarkitektur med grå nedslitte boligblokker blir som regel overrasket over hvor trivelig Bucuresti fremstår. Byen er faktisk inspirert av Paris med lange brede boulevarder, pent oppussede bygninger og en arkitektonisk blanding av gammelt og nytt.
Bucurestis viktigste attraksjon er det gigantiske Parlamentspalasset, som med over tusen rom står som et eksempel på den tidligere diktatoren Ceaușescus stormannsgalskap. I sentrum ligger en trivelig “gamleby” (ikke spesielt gammel) hvor restaurantene og barene ligger tett i tett. Byen har ellers store parkanlegg, en del monumenter og et par gode museer. Bondemuseet er det mest kjente, men har usedvanlig gretne ansatte, og når man kommer ut av Bucuresti og rundt i landet vil man uansett fort se mer av bondekulturen.
Fra Bucuresti fortsetter de fleste besøkende nordover mot Transilvania, Romanias mest populære turistområde. Transilvania har noe eventyraktig over seg med sitt vakre kuperte landskap, idylliske “tyske” byer, utallige borger og slott, og legenden om Dracula. Første stopp er gjerne byen den relativt store byen Brasov. Den mest direkte ruten dit går gjennom den trange Prahova-dalen, hvor det er flotte muligheter for fjellturer (blant annet går flere gondolbaner opp på fjellet) eller vintersport fra feriebyene Sinaia, Busteni og Predeal. Her finnes også Peles-slottet, et tidligere kongeslott, som man definitivt ikke bør gå glipp av. Dette er utvilsomt Romanias vakreste slott, selv om det ikke kan skryte på seg å være spesielt gammelt.
Brasov er en av Romanias “tyske” byer og er et sted man nesten umiddelbart blir glad i. Den store og pent oppussede gamlebyen fremstår som usedvanlig trivelig, omgitt av åser på alle kanter og med et “Hollywood-lignende” skilt på toppen av Tampa-fjellet som minner folk om hvor man befinner seg. I tillegg til attraksjonene i selve Brasov, så kan byen fint brukes som base for å utforske andre deler av Transilvania på dagsturer. For eksempel er fjellturer fra Busteni eller Sinaia, “Dracula-slottet” i Bran, festningen i Rasnov og byen Sighisoara lett tilgjengelige.
Neste stopp gir seg nesten selv: Sighisoara litt lenger nord. Dette er nok den fineste “tyske” byen i Romania, og faktisk en av de aller best bevarte middelalderbyene i hele Europa. Sighisoara er ikke veldig stor, men med sine brosteinsbelagte gater, flotte og fargerike bygninger, gamle kirker og befestet gamleby er den en fornøyelse å utforske. Fyrsten Vlad Tepes, som muligens var inspirasjon for romanfiguren Dracula, ble dessuten født i Sighisoara, noe de ikke unnlater å gjøre folk oppmerksomme på.
Mange nøyer seg med en rundtur i Transilvania før de returnerer til Bucuresti, men la oss heller fortsette nordover til byen Targu Mures. (Targu betyr marked og man vil se at mange rumenske byer har det i navnet. Mures er en lang elv som starter øst i Karpatene, renner vest gjennom Romania, inn i Ungarn og til slutt ender opp i Donau). Nå er man i Szekely Land, området i Romania med flest etniske ungarere. Disse utgjør faktisk rundt 60% av befolkningen i området, og Targu Mures er deres viktigste storby. I denne regionen vil man se at mange offentlige skilt står på både rumensk og ungarsk. I Targu Mures finner man derfor en blanding av ungarsk og rumensk kultur, for eksempel egne ungarske kirker. Sentrum av byen er meget flott med flere katedraler, statuer og det ganske spesielle kulturpalasset.
Nå ville mange ha fortsatt vestover i retning Cluj-Napoca, men vi legger først turen innom den relativt ukjente nordøstlige delen av Romania. Ikke langt fra Targu Mures ankommer man den lite spektakulære landsbyen Praid, som imidlertid har en ganske sær attraksjon. Byens tyske navn er Salzberg, og det er ikke uten grunn, for her ligger en stor gammel saltgruve. Etter at produksjonen tok slutt har saltgruven blitt omgjort til en skikkelig undergrunnsby som kan besøkes. I stedet for trange gruveganger, som man kanskje hadde forventet, finnes det store haller på innsiden av fjellet. Klimaet inne i gruven skal nemlig være gunstig for folk med luftveisproblemer, så det er lagt opp til å tilbringe lang tid der nede. Her finnes blant annet en restaurant, en kirke, en kino samt forskjellige aktiviteter, inkludert lekeplasser for barn. En lignende saltgruve finnes i Turda, lenger vest i landet.
Veien østover fortsetter gjennom Bicazkløften, som både er ganske spektakulær i seg selv, og samtidig markerer grensen mellom regionene Transilvania og Moldavia. Byen Piatra Neamt kan være et naturlig neste stopp (Piatra betyr stein, Neamt betyr tysk). Turismen har ikke riktig tatt av her ennå, selv om byen befinner seg i et naturskjønt område ved siden av den kunstige innsjøen Batca Doamnei og er omringet av små grønnkledde fjell. De lokale myndighetene jobber imidlertid med å sette Piatra Neamt på kartet. Blant annet har de bygget en gondolbane som passerer over byens sentrum og opp til et utsiktspunkt på en høyde utenfor byen. Det er ellers fine muligheter for turgåing i området, innsjøen har et veldig rikt fugleliv og det finnes to pene klostere i nærheten.
Etter Piatra Neamt bør man vurdere en avstikker til byen Iași, helt borte ved grensen til Moldova. I utgangspunktet har man kanskje små forventninger til en provinsby i utkanten av Romania, men Iași er faktisk en av de flotteste og mest velstelte byene i landet. Mye av grunnen er at den var hovedstad i Moldavia i flere hundre år, før regionen slo seg sammen med Vallakia og dannet Romania. På grunn av sin viktige rolle i landets historie regnes fremdeles Iasi som Romanias kulturelle hovedstad. I tillegg til mye flott arkitektur finnes det flere teatere, konserthall, opera, museer og flere monumenter.
Fra Iasi er det naturlig å krysse grensen til Moldova og hovedstaden Chisinau, kanskje også med en tur til hovedstaden Tiraspol i utbryterrepublikken Transnistria. Her holder vi oss imidlertid i Romania og neste stopp er klostrene i regionen Bukovina. Det spesielle med disse er det unike eksteriøret av veggmalerier med motiver fra bibelen. Siden malingen er eksponert for vær og vind, så er fargene ofte litt blasse på de mest utsatte veggene, men generelt er klostrene flotte og fargerike. De best bevarte klosterne er i Suceava, Sucevita, Humor, Moldovita, Voronet, Probota og Patrauti. Klostrene fremviser en del variasjon i maleteknikk og fargevalg, så selv om man kanskje ikke trenger besøke alle, bør man få med seg et passe utvalg. I Bukovina er det absolutt en fordel med egen bil siden man da lett kan besøke flere klostre på samme dag.
I fredstid hadde det herfra vært mulig å fortsette over i Ukraina, for eksempel til den flotte kulturbyen Chernivtsi som ligger rett over grensen. For tiden er dette imidlertid ikke å anbefale, så her holder vi oss i Romania og legger turen vestover tilbake til Transilvania. Underveis passerer man gjennom et vakkert kupert landskap som kan minne litt om Sveits, dog uten de høyeste toppene. Dessuten krysser man Tihuta-passet (Borgo-passet), hvor Draculas slott skal befinne seg i følge boken (altså langt borte fra slottet i Bran), og den “tyske” byen Bistrita, som også er nevnt i romanen. Etter hvert begynner landskapet å flate ut og blir mindre dramatisk. Et naturlig stopp kan være Cluj-Napoca, enda en vakker “tysk” by, som med sine 400 000 innbyggere faktisk er Romanias nest største.
Videre finnes det mange muligheter. For eksempel kan man fortsette vestover til den flotte byen Timișoara , nær grensen til Ungarn, og startstedet for den rumenske revolusjonen i 1989. Underveis kan man også få med seg Oradea og Arad, to overraskende flotte byer som de færreste har hørt om. Særlig Oradea er verd å spandere minst en dag på. Med egen transport er det mulig å legge veien innom Apusenifjellene, en liten gruppe fjell i et ellers flatt landskap, hvor det er fine turområder.
Hvis man skal returnere til Bucuresti på slutten av turen, så kan det gjøres via flere ruter fra Timisoara. Mest naturlig er det å legge veien forbi byene Deva og Hunedoara, hvor det ligger to store festninger som er verd å ta i nærmere øyensyn (sistnevnte blir en liten omvei). Andre aktuelle stopp er de “tyske” byene Alba Iulia, som både har Romanias største festning og ruiner fra romerne, samt Sibiu som regnes blant Transilvanias vakreste. En fin avslutning på turen er å kjøre langs Transfagarasan, en dramatisk og svingete vei som går opp i 2000 meters høyde gjennom et fantastisk fjellandskap. Av sikkerhetsmessige årsaker (fare for snøskred etc) er den imidlertid bare åpen i perioden juli-oktober.
Praktisk informasjon
Rumensk er et latinsk språk som er nært beslektet med italiensk, spansk og fransk. Uttalen er imidlertid nokså “øst-europeisk”, så for utrente ører er det vanskelig å identifisere språket som latinsk. Skriftlig rumensk er imidlertid ikke verre enn at besøkende med italiensk- eller spanskkunnskaper vil forstå en god del. Engelsk blir uansett stadig mer utbredt og alle unge mennesker, og de fleste man ellers har behov for å kommunisere med, vil kunne snakke greit nok engelsk.
Sikkerhet
Romania er veldig trygt å besøke. Det sies at alle kriminelle har reist til Vest-Europa for å prøve lykken der. Åpenbar fattigdom ser man heller ikke, bortsett fra i områder befolket av sigøynere. Tiggere på gaten er det heller ikke mange av. Til sammenligning er det faktisk mange flere rumenske tiggere i Oslo, hvor det er langt mer penger å hente.
Prisnivå
Rumenske leu (flertall: lei) er valutaen i Romania. Til glede for norske turister har den (i motsetning til de fleste andre valutaer) bare steget moderat mot den norske kronen. For tiden ligger den på omtrent 2,35 NOK for 1 leu, mens det tidligere var rundt 2 NOK per leu. Nesten alt i Romania er derfor fremdeles god valuta for pengene og landet fremstår som veldig rimelig. Mange steder får man flotte hotellrom for 2-300 kroner og et veldig godt måltid mat med drikke for 50-100 kroner. Kollektivtransport er også god valuta for pengene og inngang til attraksjoner koster sjelden mye.
Beste tid å reise
Romania er best å besøke på våren og høsten. Da er det som regel behagelige temperaturer og stabilt fint vær. På sommeren kan det bli kjempevarmt, særlig i Bucuresti, dog mer behagelig i byer som ligger litt høyere. På vinteren er det som regel surt og kaldt i hele landet, så med mindre man har planer om å bedrive vintersport er dette ikke den beste tiden.
Mat
Maten i Romania er påvirket av både ottomanerne, ungarere, tyskere og alle andre som har spilt en rolle i landets historie. Dette gir muligheter for stor variasjon i matveien, og i alle byer hvor turister har behov for å oppholde seg vil det finnes et bra utvalg av gode restauranter. Det generelt lave prisnivået gjør dessuten at nordmenn kan ta for seg av de dyreste rettene på menyen uten å merke det i særlig grad på lommeboken.
Transport
Den mest fleksible måten å komme seg rundt i Romania er med egen bil. Foreløpig er imidlertid de fleste veiene ganske smale to-felts veier, omtrent av samme standard som i Norge, noe som legger sin begrensning på hastigheten. Det finnes litt motorvei her og der, og mer er under bygging, så dette vil nok bli bedre med tiden.
Offentlig transport er ganske godt utbygget og gjør det teoretisk mulig å komme seg rundt til de fleste steder i Romania. Spesielt har busser og minibusser et stort nettverk av ruter. Disse er generelt komfortable og godt organisert med faste rutetider og god merking av bussene. Billetter kan enten kjøpes på billettkontoret (hvis det finnes) eller direkte av sjåføren. Som regel er det ikke nødvendig å kjøpe billett på forhånd, for utrolig nok ser bussene alltid ut til å bli akkurat passe fulle. Ruteplanlegger for alle busser i landet finner man på denne nettsiden.
Tog er tregere enn buss og har færre avganger, så bortsett fra på et par sentrale strekninger (Bucuresti-Brasov for eksempel), er dette nok mest for togentusiaster. På enkelte strekninger er rutetidene dessuten helt håpløse, gjerne et par grytidlige avganger med kort mellomrom for deretter ingen avganger på mange timer. Selve togene holder imidlertid grei standard og mitt inntrykk er at det som regel er god plass. Sjekk rutetider med denne ruteplanleggeren for tog.
Mange rumenske byer kan utforskes til fots, men lokaltransporten inne i byen pleier uansett alltid å være god. Ofte er både buss, trolleybuss og trikk tilgjengelig for en billig penge. Bucuresti har også et effektivt metrosystem. Taxi i Romania er veldig billig, og for 20-30 kroner kan man krysse de fleste byer, mens kortere turer gjerne bare koster rundt 10 kroner. Rumenske taxisjåfører er dessuten usedvanlig ærlige og slår alltid på taksameteret uten å prøve seg på noe lureri. Jeg har tatt taxier over hele landet og aldri hatt det minste problem. Sjåførene pleier dessuten å ha god lokalkunnskap og vite plasseringen til hotellene.
Overnatting
Romania har et godt utvalg av overnattingsmuligheter alle steder hvor det er aktuelt for turister å oppholde seg. Hotellene har generelt bra standard og som nevnt tidligere får man svært god valuta for pengene. Sjekk priser hos Agoda eller lignende nettsteder. Ellers finnes det ganske mange leiligheter til utleie både via Airbnb og hotellsøketjenestene. Sistnevnte er som regel betydelig billigere.
Reise til Romania
Det eneste direkteflyet mellom Norge og Romania er Wizzairs rute fra Torp til Bucuresti. Alle andre flyforbindelser vil involvere minst ett flybytte et eller annet sted i Europa. Ved å sette sammen en tur med flere billigflyselskaper kan man imidlertid ankomme nesten hvor som helst i Romania. Søk på Momondo etter de billigste flybillettene og beste flyforbindelsene.
Artikkelen ble opprinnelig skrevet i 2018, men er utvidet og oppdatert i november 2024 med ny og relevant informasjon.
Veldig nyttig og interessant lesing om Romania.
Takk for hyggelig tilbakemelding!