Etiopia er et av verdens mest særegne land, blant annet på grunn av sin innholdsrike historie med utallige legender og mysterier. I tillegg har det både variert og spektakulær natur, et unikt dyreliv og mange steder behagelig klima året rundt. Etiopia er også forholdsvis billig og dessuten relativt trygt til Afrika å være. Det finnes altså gode grunner til å bli bedre kjent med Etiopia, men foreløpig er turistmengdene relativt beskjedne.

Etiopia er faktisk den mest folkerike innlandsstaten i verden og har nå i overkant av 100 millioner innbyggere og dessuten en befolkning i rask vekst. Mange har trolig dannet seg et negativt inntrykk av landet basert på sultkatastrofene på 1980-tallet, men siden den gangen har det blitt tatt store skritt fremover. Siden årtusenskiftet har økonomien vokst raskere enn i nesten alle andre land, godt hjulpet av at Kina har vært tungt inne og bygget mye infrastruktur. Fremgangen er betydelig, særlig i hovedstaden Addis Abeba, men siden veksten startet fra et veldig lavt nivå er Etiopia fremdeles blant verdens fattigste og minst utviklede land.

Etiopia er verdens andre kristne land (etter Armenia) og har dermed en lang kristen tradisjon. I motsetning til resten av de afrikanske landene, lot aldri Etiopia seg kolonisere av de europeiske stormaktene. (Italia prøvde å innta landet i 1895, men ble slått tilbake. Dette er faktisk eneste gang som et afrikansk land har slått et europeisk land i krig). Etiopia ble derfor mindre påvirket av europeisk kultur og har beholdt mange av sine særegenheter. Blant annet har landet sin egen tidsregning, egen kalender, ett av verdens eldste alfabeter og et språk som ikke minner om andre afrikanske språk.

Etiopias fascinerende historie går millioner av år tilbake, faktisk helt til menneskehetens opprinnelse. Alle de eldste fossilene av mennesker er nemlig funnet i Etiopia. I nyere tid hevder landet å ha en uavbrutt keiserrekke som startet med Keiser Melinik som regjerte rundt 950 f. Kr. Etiopierne mener at han var sønnen til Kong Salomo av gamle Israel og Dronningen av Saba. Mest kjent av keiserne er utvilsomt Haile Selassie som styrte fra 1930 til 1974. Han klarte kunststykket å bli ansett som Gud innenfor Rastafari-religionen, til tross for at han selv insisterte på å være et vanlig menneske. Rastafarianismen har stadig sine tilhengere, særlig på Jamaica, men fikk seg et tilbakeslag da Haile Selassie døde. (Guder som dør skal helst stå opp innen et par dager for å hindre at folk sår tvil om gudestatusen).  

Den lange keiserrekken tok slutt da Haile Selassie ble styrtet av den kommunistiske militærjuntaen Derg som gjorde Etiopia om til en ettpartistat. Det kommunistiske diktaturet varte frem til 1991 og i denne perioden fikk man sultkatastrofene som landet er beryktet for, i tillegg til mye indre stridigheter. Etter Sovjetunionens oppløsning falt Derg til EPRDF, en koalisjon av etniske opprørsgrupper, som siden har hatt makten i landet. Meles Zenawi var lenge sentral som både president og statsminister frem til han døde i 2012.

Nåværende statsminister er den relativt unge Abiy Ahmed som tiltrådde så sent som i april 2018. Han kastet ikke bort tiden, men satte umiddelbart i gang et spennende økonomisk og politisk reformprogram. Flere tusen politiske fanger er sluppet fri og unntakstilstanden, som hadde vært i effekt noen år på grunn av politiske protester, har blitt opphevet. Videre planlegges det deregulering av økonomien og omfattende privatisering av statlige virksomheter. Ikke minst har han sluttet fred med Eritrea og dermed fått slutt på en årelang og meningsløs konflikt om landegrensene. Alt dette gjør det ekstra spennende å følge Etiopia fremover.

Dagens Etiopia er et multietnisk lappeteppe av minst 80 forskjellige etniske grupper. Et flertall av innbyggerne er kristne, men det finnes også en stor andel muslimer. (Tidligere fantes også en viss andel etiopiske jøder, men de fleste har flyttet til Israel.) På den vanlige turistruten er ortodokse kristne i klart flertall, mens i den østlige Somali-regionen står islam sterkt og mange innbyggere føler mer slektskap med Somalia. (Et stort antall av disse kjempet på Somalias side da landet invaderte Etiopia i 1977).

Severdigheter og attraksjoner

Etiopia har en veldig klart definert turistløype, ofte kalt “Northern circuit” som inkluderer stoppestedene Addis Abeba, Bahir Dar, Gonder, Simienfjellene, Lalibela, Aksum og Danakilørkenen. Som navnet antyder befinner alt dette seg i nord i landet. På denne runden får man med seg alle Etiopias udiskutabelt største severdigheter og attraksjoner. Få turister reiser utenfor de nevnte stedene, men alternative destinasjoner er Omo-dalen sør i landet og byen Harar i øst, nær grensen til Somaliland.

Hovedstaden Addis Abeba ligger relativt sentralt i landet og blir nesten alle turisters første inntrykk av Etiopia. Verdens mest attraktive by er det ikke, men et par severdigheter gjør det verd å tilbringe et par dager der. Her er den økonomiske fremgangen ganske synlig, med flere nye skyskrapere, kjøpesentere og ordentlige butikker. Kina har til og med bygget en trikkelinje (metro) som dekker deler av byen! Typisk for Addis Abeba er at i nærheten av flyplassen i sørøst virker byen riktig ordentlig, mens den blir mer og mer slumaktig desto lengre nord man kommer.

Addis Abebas viktigste attraksjon er Nasjonalmuseet, hvor det blant annet utstilles en del arkeologiske funn, inkludert skjelettet (vel, egentlig en kopi) av Lucy, 3.2 millioner år gammelt, en forløper til det moderne mennesket. Det etnologiske museet befinner seg i Haille Selassies gamle palass inne på universitetsområdet. I tillegg har man St. Georgs katedral, hvor Haille Selassie ble kronet og Hellige Treenighetskatedralen, den nest helligste kirken i landet, som ble bygget for å minnes frigjøringen fra italienerne. I sistnevnte befinner graven til Haille Selassie seg og den er følgelig et viktig pilegrimsmål for rastafarianere. Graven til Meles Zenawi ligger også på kirkegården utenfor.  

Omtrent 500 kilometer nordvest for Addis Abeba finner vi Tanasjøen, en myteomspunnet innsjø som også er kilden til den blå Nilen. På øyer i innsjøen og langs bredden finnes et utall gamle klostre som ingen helt kjenner opprinnelsen til. Tanasjøen har også et rikt fugleliv og i utløpet til den Blå Nilen kan man se flodhester. Ca 30 kilometer nedstrøms fra innsjøen ligger dessuten den flotte Blå Nilen fossen i et ellers naturskjønt område. På den sydlige bredden av Tanasjøen er storbyen Bahir Dar, en grei by i seg selv med fine boulevarder og palmetrær enkelte steder.

Litt nord for Tanasjøen ligger den gamle hovedstaden Gonder. Den er kommet på Unescos verdensarvliste, særlig for Fasil Ghebbi, et palassområde midt i byen hvor Etiopias keisere bodde på 1600- og 1700-tallet. Slottene inne på området har en unik arkitektur med påvirkninger fra både islam og hinduisme. Gonder er utgangspunktet for turer til Simienfjellene, og dersom man ikke har bestilt et opplegg på forhånd, så er byen full av turoperatører som gladelig tilbyr sine tjenester. Turister kan også glede seg over at Gonder har den beste restauranten i Etiopia: Four Sisters. Der får man både god mat og fantastisk service til en billig penge.

Simienfjellene er den fremste naturattraksjonen i Etiopia. Her finnes både fjelltopper på over 4500 meter i et fantastisk landskap og et unikt dyreliv med gelada, etiopisk steinbukk og etiopisk ulv. Turgåing her er en stor opplevelse, men er dessverre litt tungvint da man ikke bare kan legge i vei på egen hånd. Myndighetene krever at alle besøkende må eskorteres av en “scout” (bevæpnet vakt) for å slippe inn i parken. De fleste turister velger derfor å la en turoperatør ta seg av praktiske detaljer og deltar på en gruppetur med guide, “scout” og kokk. Standardopplegget er tre dager (to netter), men turoperatørene tilbyr også kortere og lengre opplegg. I Simienfjellene kommer man hele tiden til å befinne seg på 3000-4500 meter, så man bør ha akklimatisert seg til høyden på forhånd for å unngå høydesyke.

Lalibela er Etiopias klart største og mest kjente attraksjon. Dette er Etiopias versjon av Jerusalem, med en rekke kirker som er hogget direkte ut av fjellet med enkle redskaper som hammer og meisel. Kirkene har gjort Lalibela til et populært pilegrimsmål og har selvfølgelig havnet på Unescos verdensarvliste. I tillegg er Lalibela omringet av vakker natur, noe som gir gode muligheter for fjelltur. I motsetning til i Simienfjellene kan man her faktisk gå tur på egen hånd, selv om det er relativt vanlig å benytte seg av en guide.

Aksum er utvilsomt Etiopias mest myteomspunnede by. Den befinner seg helt nord i landet, ikke så langt fra grensen til Eritrea, i området hvor Dronningen av Saba skal ha hersket for lenge siden. Aksum har flere arkeologiske severdigheter, blant annet noen store steler, kongegraver og palassruiner. Selve byen er dessuten overraskende ordentlig og blant Etiopias triveligste.

Mest fascinerende er imidlertid kapellet til Vår Frue Maria av Zion kirken. Ikke på grunn av utseendet, for utenfra ser kapellet slett ikke noe ekstraordinært ut. Derimot er det berømt fordi Paktens ark angivelig befinner seg på innsiden. Paktens ark er et skrin som sies å inneholde steintavlene Moses fikk fra Gud. Arken skal ha endt opp i Etiopia etter at Keiser Menelik stjal den fra sin far Kong Salomo under et besøk i Israel. Turister kan imidlertid glemme å verifisere disse påstandene. Bare en eneste prest har adgang til kapellet og gretne vakter sørger for å holde vestlige besøkende på god avstand fra piggtrådgjerdet utenfor.

I Gheraltaregionen sørøst for Aksum finnes de såkalte Tigray-steinkirkene. I motsetning til de lett tilgjengelige steinkirkene i Lalibela, så er disse typisk hogget ut langt oppe i fjellsiden. I noen tilfeller må man derfor klatre barbent opp fjellsiden (ikke helt ufarlig) for å ta kirkene i nærmere øyensyn. Selv om de arkitektonisk sett er mindre imponerende enn kirkene i Lalibela, så synes mange at det spesielle landskapet og den vanskelige tilgjengeligheten gjør besøket til en større opplevelse. Tigray-steinkirkene er imidlertid definitivt ikke noe man bør prøve seg på uten guide.

Danakilørkenen er offisielt verdens varmeste sted og inneholder et veldig spesielt landskap med vulkaner, glødende lava og saltsjøer. Utrolig nok er faktisk området bebodd av det nomadiske Afar-folket. Danakil kan bare besøkes med guide og de fleste besøker på en gruppetur med utgangspunkt i byen Mekele. Fra Aksum kan et besøk i Tigray-steinkirkene ofte inkluderes i en tur til Danakilørkenen.  

Utenfor “Northern circuit” er det først og fremst byen Harar i nærheten av Somaliland og Omo-dalen i sør som mottar turister. Harar står på Unescos verdensarvliste og er en viktig historisk by i islam. Gamlebyen er omgitt av en bymur og full av trange labyrintaktige smug og et fargerikt folkeliv. På kvelden har man, av en eller annen grunn, en tradisjon med mating av ville hyener(!) rett utenfor bymuren.

Hovedattraksjonen i Omo-dalen er det store antall primitive stammer, hver med forskjellige kultur og egne tradisjoner for lemlesting av kroppen sin. Meningene er delte om hvor stor opplevelse Omo-dalen er (jeg har ikke besøkt den personlig). Noen turister hevder at stammene var høydepunktet i Etiopia, mens andre beskriver det som et stort freakshow med folk som kler seg ut for turister og maser og gnåler om penger.  

Transport

Etiopia er mye større i utstrekning enn mange innbiller seg og å komme seg rundt i landet er ikke nødvendigvis helt trivielt. Tradisjonelt har landets veier vært helt elendige, men det siste tiåret har kineserne kommet inn og hevet kvaliteten betydelig flere steder. Perfekt er infrastrukturen fremdeles ikke, men den vil nok bare bli enda bedre med tiden. Oppgraderingen av veistandarden gjør at buss nå er et reelt alternativ på enkelte strekninger, men de store avstandene fører allikevel til at mye tid da vil gå bort i ren transport. For eksempel tar bussturen mellom Addis Abeba og Aksum tre dager (bussene kjører ikke om natten), mens reisen kan unnagjøres på halvannen time med fly. For turister med begrenset tid så er fly derfor ofte det mest praktiske fremkomstmidlet i Etiopia.

På innenriksflygninger er statlige Ethiopian Airlines eneste alternativ. Disse har imidlertid nye fly av høy kvalitet så man trenger ikke bekymre seg for sikkerheten. Flyprisene innenlands er konstante så billetter kan bestilles kort tid i forveien uten at det blir noe dyrere. Eneste potensielle problem med sene bestillinger er at avgangene kan være utsolgt. Innenriksflyene er små propellfly (2+2 rader) så det er ikke allverdens tilgjengelige seter, men som regel går det greit. Det er ekstremt viktig å merke seg at turister som ankommer Etiopia med Ethiopian Airlines er automatisk kvalifiserte til en betydelig rabatt (40-60%, jeg så ikke noe tydelig system) på flybilletter innenlands. Med denne rabatten blir billettprisene ganske rimelige, sånn omtrent 400 kroner for Addis Abeba – Bahir Dar og 300 kroner for Gonder – Lalibela.

Ved kjøp av flybilletter under oppholdet i Etiopia, så trenger man en utskrift av flybilletten til Etiopia (eventuelt ta vare på boardingkortet eller huske billettnummeret sitt) for å få rabatten. Billetter kan kjøpes hos lokale reisebyråer eller på kontorene til Ethiopian Airlines (enten på flyplassen eller inne i den aktuelle byen). Rabattene er også tilgjengelige ved kjøp på nettet, men da må man bestille direkte fra Ethiopian Airlines og ikke fra et nettreisebyrå. Under bestillingsprosessen spørres det om man er kvalifisert til rabatt og så kontrolleres det ved innsjekking på flyplassen om man snakket sant.

Bortsett fra i Addis Abeba er flyplassene så små at det holder å møte opp en times tid før avgang (men ikke klag til meg hvis du mister flyet!). Etiopiske flyplasser har forøvrig to sikkerhetskontroller, en for å komme inn på terminalen og deretter en “normal” etter innsjekking. I motsetning til i vestlige land, så har ikke innenriksflyvninger i Etiopia noen begrensninger på hvor mye flytende man kan medbringe.

Dersom man ønsker å reise rundt med buss, så er det to private selskaper som ofte anbefales: Sky Bus og Selam Bus. Jeg har ingen personlig erfaring med disse, men de sies å benytte nye busser av høy standard. Et potensielt problem skal være at avgangene ofte blir utsolgt, slik at man bør kjøpe billett flere dager i forveien (dessverre ikke mulig å bestille på nettet). Da kan man nesten like godt ta fly. Den eneste strekningen hvor det åpenbart er mest praktisk for turister å ta (mini)buss er mellom Bahir Dar og Gonder. Turen tar nemlig bare tre timer på den nye kinesiskbygde veien og det er så hyppige avganger at forhåndsbestilling er unødvendig.

Etiopiske tog har tidligere ikke vært aktuelle alternativer for turister, men nylig har Kina bygget en helt ny jernbanelinje mellom Addis Abeba og Djibouti, via Dire Dawa (Etiopias nest største by). Turister som følger Northern Circuit får ingen bruk for denne, men den kan være nyttig for reiser til Djibouti eller Harar (i nærheten av Dire Dawa). Toglinjen stod ferdig i 2016 men normal passasjertrafikk begynte ikke før i januar 2018. Nå går det imidlertid tog annenhver dag. (Forøvrig må billetten forhåndsbestilles minst 24 timer i forveien ved reiser helt frem til Djibouti.) Etter oppstart har toglinjen dessverre vært plaget av store forsinkelser på grunn av kameloverkjørsler. Kameleiere plasserer nemlig kamelene sine med vilje på togsporet, da de i etterkant har rett til dobbel markedsverdi i erstatning!

Reiserute

Mange turister deltar på en gruppetur eller leier sin egen guide under hele oppholdet i Etiopia. Dermed er all transport og logistikk ordnet på forhånd og det er lettere å få med seg mye på relativt kort tid. Ulempen er at slike opplegg rett og slett er svindyre. For turister med begrenset budsjett er det imidlertid fullt mulig å reise rundt i Etiopia på egen hånd til en rimelig pris. Men selv da blir man nødt til å bestille kortere/lengre turer og guider i enkelte tilfeller (for eksempel til Simienfjellene, Danakilørkenen og stammene i Omo-dalen).

Reisemålene på Northern circuit kan besøkes i hvilken rekkefølge som helst dersom man hovedsaklig reiser rundt med fly. Under skisserer jeg et mulig opplegg for å gi et inntrykk av hvor mye tid som trengs på en rundtur. Dette opplegget er ikke nødvendigvis optimalt for alle reisende, men burde gi et inntrykk av mulighetene som finnes.

Hele Northern Circuit på kortest mulig tid

Dag 1: Ankomst Addis Abeba på morgenen. Sightseeing.
Dag 2: Sightseeing Addis Abeba
Dag 3: Tidlig fly til Bahir Dar. Sightseeing Blå Nilen fallene.
Dag 4: Sightseeing Tanasjøen og Bahir Dar.
Dag 5: Minibuss til Gonder. Sightseeing. Ordne tur til Simienfjellene.
Dag 6-8: Turgåing Simienfjellene. Retur til Gonder siste dag.
Dag 9: Fly til Lalibela. Sightseeing.
Dag 10-11: Sightseeing Lalibela + dagstur i fjellet til Hudat Lodge.
Dag 12: Fly til Aksum. Sightseeing. Ordne tur til Danakilørkenen.
Dag 13: Transport til Mekele med stopp i Tigraykirkene.
Dag 14-16: Tur til Danakilørkenen. Retur til Mekele siste kveld.
Dag 17: Fly Addis Abeba.

Dette programmet er svært hektisk og mange vil føle behov for å legge til et par hviledager for at turen ikke skal bli så heseblesende. Oppholdet kan dessuten utvides på en naturlig måte ved å forlenge turene til Simienfjellene og Danakilørkenen, for eksempel med en ekstra dag på hvert sted. Vær oppmerksom på at med landtransport i stedet for innenriksfly, så vil programmet ta omtrent en uke ekstra å gjennomføre.

Språk

Etiopias etniske mangfold betyr at det finnes minst 80 forskjellige språk i landet. På Northern circuit vil man stort sett komme i kontakt med folk som snakker amharisk, det vanligste første- eller andrespråket i landet. For norske turister er språket fullstendig uforståelig, men det er interessant å legge merke til at det tilhører en annen språkgruppe og høres helt annerledes ut enn typiske bantu-språk som swahili, zulu etc.

Selv om det finnes mange forskjellige språk i Etiopia, så skrives mange av dem med det 3000 år gamle etiopiske alfabetet (Geez-skrift) (egentlig et abugida), et av verdens eldste. Karakterene ser mest ut som kråketær, men det ligger et system bak som ikke er altfor komplisert. For turister er det fullt mulig å lære seg å lese Geez-skrift innen rimelig tid, men i praksis fører dette til minimal gevinst. Man vil uansett ikke kunne snakke språket og de fleste man har behov for å kommunisere med vil kunne uttrykke seg brukbart på engelsk.

Sikkerhet

Etiopia er blant de tryggeste landene i Afrika når det gjelder personlig sikkerhet, i hvert fall langs Northern Circuit. Det finnes en viss risiko for tyveri, men sjansen for å bli utsatt for voldelige ran eller brutale overfall er liten. Det skal sies at lureri og emosjonell utpressing er store irritasjonsmomenter, men dette er strengt tatt ikke direkte farlig. Som i de fleste land så er trafikken det absolutt største faremomentet. Selv om unntakstilstanden nylig ble opphevet, så kan det være lurt å følge med på nyhetene angående eventuell politisk uro, spesielt dersom man har tenkt seg til ustabile områder nær grensene mot Somalia og Sør-Sudan (få turister har imidlertid behov for å reise dit). Etiopia er forøvrig fullt av irriterende sikkerhetskontroller. Både hoteller og kjøpesentere i Addis Abeba har ofte metalldetektorer ved inngangen. Man får håpe at den forbedrede politiske situasjonen under den nye statsministeren vil lede til en slutt på dette.

Prisnivå og valuta

Valutaen i Etiopia er etiopiske birr. De fleste hoteller og turoperatører tar imidlertid gjerne betaling i amerikanske dollar og kanskje også euro. Etiopia har et greit utvalg av minibanker og alle jeg prøvde fungerte uten problemer. Merk at største seddelvalør er på bare 100 birr (ca. 30 kroner), hvilket betyr at man får meget tykke seddelbunker ved uttak av store beløp.

Et irritasjonsmoment er at veksling av etiopiske birr tilbake til vestlig valuta er nesten umulig. Besøkende bør derfor beregne forbruket sitt grundig for å ikke bli sittende igjen med stort overskudd av birr ved hjemreise. I tillegg er det visstnok ulovlig(!) å ta med seg mer enn 200 birr ut av Etiopia. Rasjonelle mennesker skulle dermed forvente gode muligheter for å veksle birr til utenlandsk valuta på flyplassen i Addis Abeba. Men vekslingskontoret der vil utelukkende veksle utenlandsk valuta til birr og ikke omvendt(!). Heller ikke kan man bruke opp sine etiopiske birr i flyplassens taxfree-butikker, da disse kun aksepterer betaling i amerikanske dollar! Idioti som dette er egnet til å betydelig begrense en eventuell optimisme for Etiopias fremtid, men forhåpentligvis kan den nye statsministeren ordne opp etter hvert.

Prisnivået i Etiopia er ganske lavt på varer og tjenester som også etterspørres av lokalbefolkningen. Et greit måltid mat på en gjennomsnittlig restaurant trenger ikke koste mer enn 20-30 kroner. Adekvate hotellrom får man for 100-200 kroner, og enda billigere dersom man har beskjedne krav til komfort. (Turister som ønsker skikkelig luksus kan også betale betydelig mer.)

Derimot er prisnivået uforholdsmessig høyt på tjenester som bare etterspørres av turister. I hvert fall i utgangspunktet, for prisene er ganske fleksible. Potensielle guider har ingen skrupler med å kreve 50$ for guiding inne på et museum, hvor man overhodet ikke har behov for noen guide. Heldigvis er prisene ganske fleksible og prisnivået synker fort dersom man ikke viser interesse. Innimellom kan man derfor ende opp med å betale en grei pris for tjenester man faktisk har nytte av, mens andre ganger er guidene bare en dyr irritasjon.

Prisen på organiserte turer til Simienfjellene og Danakilørkenen har tilsvarende fleksibilitet. Ved å søke på nettet vil man finne veldig mange turoperatører med profesjonelle nettsider. Imidlertid inneholder disse nesten aldri priser for oppleggene som tilbys og man må kontakte selskapet for å få et prisoverslag. Dessverre er det aller dyreste man kan gjøre å bestille alt på forhånd. I verste fall må man betale 500$ for en 3-dagers tur i Simienfjellene, mens ved å slenge seg på en tur i siste liten kan man (med litt flaks) slippe unna med 150$ for nøyaktig samme opplegg.

Lokalbefolkning

På nettdiskusjoner vil man finne uvanlig stor uenighet om Etiopia som reisemål. Noen hevder at alt er helt fantastisk, at de lokale innbyggerne er kjempesnille og at det ikke er noe problem med noenting som helst. Andre påstår derimot at Etiopia er verdens mest slitsomme land å reise i og at innbyggerne er gjennomgående uærlige og plagsomme. Begge synspunktene kan nok ha noe for seg og opplevelsen avhenger trolig i stor grad av hvor man er og hvordan man reiser. Det er ikke uvanlig å føle at Etiopia var veldig interessant å besøke, men samtidig være veldig glad for å kunne reise hjem.

Lalibela står i en særstilling som Etiopias absolutt mest slitsomme sted. Turister som viser seg på gaten vil umiddelbart oppleve et mas og gnål uten like. “Hello, money” og en utstrakt hånd er standardhilsenen til samtlige lokale barn og ungdommer i byen. I resten av landet er situasjonen betydelig bedre og turister får i større grad anledning til å gå rundt i fred. Man får riktignok en del nysgjerrige blikk, og noen henvendelser, men ikke kontinuerlig mas og gnål.

I Etiopia kan turister dessverre være så godt som sikre på at alle som “tilfeldig” tar kontakt på gaten har bakenforliggende motiver. Ofte ønsker de å selge tjenester, for eksempel privat guiding eller organiserte turer. I Bahir Dar er det mange folk som arrangerer båtturer og i Gonder vil man bli tilbudt turer til Simienfjellene. Mer irriterende er folkene som driver med rent lureri og emosjonell utpressing. I utgangspunktet hevder disse å ville “praktisere engelsken sin”, eller vise turisten rundt gratis, men det ender alltid med at vedkommende hevder å være fattig student som trenger kjempemye penger til å kjøpe lærebøker (eller lignende tåredryppende historier).

Mat og drikke

Maten i Etiopia er ganske forskjellig fra resten av Afrika. Hovedingrediensen er injera, en smakløs tykk “lefse” som lages av teffmel. Under et tradisjonelt etiopisk måltid spiser man med hendene ved å rive løs et stykke injera og bruke dette til å plukke opp forskjellige stuinger/sauser. Stuingene kan være både kjøtt- og grønnsaksbaserte. Maten er slett ikke verst dersom stuingene er gode. Et problem er imidlertid at etiopisk kjøtt nesten bestandig er fryktelig seigt. Personlig kan jeg ikke huske å ha smakt et eneste kjøttstykke av akseptabel kvalitet i hele landet, men jeg kan jo ha vært fryktelig uheldig. En annen mulig forklaring er at etiopierne faktisk liker seigt kjøtt.  

Etiopia har stort utvalg av vegetariske retter så vegetarianere vil helt sikkert trives godt i landet. (Gitt at kjøttet generelt er dårlig, så vil mange kjøttspisere trolig også legge over til en vegetarisk diett under oppholdet sitt.) Av religiøse grunner er dessuten alle onsdager og fredager såkalte fastedager i Etiopia. Men “faste” betyr ikke her å avstå helt fra å spise, men derimot at man unngår alle slags dyreprodukter, altså en rent vegansk diett. Restaurantenes menyer har derfor alltid “fasting” og “non-fasting” seksjoner. (Turister trenger ikke bry seg og kan gjerne spise kjøttmat på fastedagene).

En litt uvanlig etiopisk rett er Kita Firfir (Chebchebsa) siden den spises med bestikk. Den serveres typisk til frokost og er essensielt flatbrød som er stekt i en smør- og krydderblanding. Sluttresultatet er uansett overraskende smakfullt. Hvis man blir lei av tradisjonell etiopisk mat, så har stort sett alle restauranter spaghetti og ofte annen pasta på menyen.  

Etiopia er kaffens hjemland selv om kaffe nå dyrkes over store deler av verden. Kaffe er en svært viktig eksportindustri og en viktig del av Etiopias kultur. Kaffeseremonier vil man komme over mange steder, og alle restauranter med respekt for seg selv har en kvinne som kontinuerlig rister kaffebønner i en panne og gjerne kommer rundt med resultatet for at gjestene skal lukte på bønnene før måltidet. En annen etiopisk spesialitet er Tej, en vin laget av honning.

Etiopiske særegenheter og andre ting verd å merke seg

Etiopia har sin egen spesielle tidsregning som skiller seg fra alle andre land. I den etiopisk kalenderen har året 12 måneder av 30 dager pluss en trettende måned som enten har 5 eller 6 dager. Den 11. september 2018 (vestlig kalender) er det etiopisk nyttår og Etiopia vil da gå over i 2011. Vestlige turister vil imidlertid ikke merke noe spesielt til den etiopiske kalenderen, unntatt dersom besøket skjer under nyttårsfeiringen.

Etiopia har også sin egen måte å angi tidspunkter på. Det er riktignok 24 timer i døgnet, men klokken starter på null når den er 0600 vestlig tid. Siden dagslengden er relativt lik hele året i Etiopia virker det slett ikke ulogisk at klokken nullstilles omtrent ved soloppgang (altså når dagen begynner). I land som Norge, hvor dagslengden varierer sterkt med årstiden, er det derimot mer fornuftig å resette klokken når solen står høyest på himmelen, siden dette skjer til samme tid hele året. Den særegne etiopiske tiden kan høres forvirrende ut, men skaper minimalt med problemer for turister. Alle som snakker med vestlige vil benytte vestlig tidsangivelse og det samme gjelder for flyavgangene, selv innenriks. Ved busstransport bør man imidlertid passe på for å unngå misforståelser. Bussbilletter vil angi avgangstiden som 2230 dersom bussen går 0430 på morgenen (vestlig tid).

I mange land (særlig utenfor Vesten) er det relativt vanlig at folk ikke danner køer når de venter på en eller annen tjeneste, men at hele prosessen blir en “alles kamp mot alle” hvor gjerne den frekkeste og mest ufine får tilgang til tjenesten først. Slik er det ikke i Etiopia. Innbyggerne skal virkelig ha ros for helt automatisk å stille seg i velordnede køer. Dette er særlig tydelig i Addis Abeba hvor man ofte vil se køer på flere hundre meter av folk som venter på kollektivtransport. Dessverre virket de ennå ikke å ha skjønt konseptet med å slippe passasjerer av trikken før man går på, men dette kommer forhåpentligvis etter hvert.

Internett er fryktelig ustabilt i hele Etiopia. Typisk kan forbindelsen virke fint i noen minutter for deretter å falle helt ut en liten stund, for deretter å komme tilbake igjen, og så videre. Forhåpentligvis er dette noe som kommer til å bedre seg etter hvert. Turister vil imidlertid klare seg helt greit så lenge de ikke har ekstreme behov som å streame Netflix i 4K. Selv om det kan ta litt tid, så er det normalt kapasitet nok til å laste opp selfier til Facebook, Instagram og Snapchat. Etiopia er ellers kjent for sterk sensur av internett, men jeg la ikke merke til noen spesielle blokkeringer (dog nettet var for ustabilt til at jeg orket å gjøre omfattende undersøkelser). VPN så forøvrig ut til å fungere fint, slik at eventuell sensur lett kan omgås. 

Et irritasjonsmoment i Etiopia er at, bortsett fra i deler av Addis Abeba, så er det nesten alltid umulig å få tak i kald drikke. Butikkene er nemlig vanligvis nokså provisoriske “hull i veggen” boder, helt uten noen form for kjøleskap. Merkelig nok spør de forresten ofte på restaurantene om man ønsker drikken kald eller varm. Jeg ikke kan se for meg at noen faktisk foretrekker en varm flaske cola eller vann, men i Etiopia har man altså muligheten.

Beste tid å reise

Etiopia ligger nær ekvator og temperaturen varierer derfor relativt lite med årstiden. Med unntak av Danakilørkenen, hvor det alltid er ekstremt varmt, så ligger alt på Northern Circuit så høyt over havet at dagtemperaturene blir moderate. For eksempel I Addis Abeba kan man forvente maksimaltemperatur på 20-25 grader og i Bahir Dar 25-30 grader. På kvelden blir det betydelig kjøligere og man har sjelden bruk for aircondition. I Simienfjellene kan temperaturen falle under null grader på natten.

Regntiden er omtrent fra juni til september, litt tidligere helt sør i landet. Særlig i juli og august så regner det nesten hver dag, mens resten av året kommer det knapt regn i det hele tatt. Mange land (for eksempel i Sørøst-Asia) kan fint besøkes i regntiden, men jeg har ikke erfaringer fra Etiopia i denne perioden, så jeg tør ikke påstå at det er like uproblematisk. Mitt eget besøk var i oktober og denne måneden kan definitivt anbefales. Jeg opplevde ikke en dråpe regn og overalt var det utrolig grønt og frodig etter regntiden. Ved besøk senere på året så blir landskapet mye gulere på grunn av tørke. Høysesongen for turisme er fra september til januar, men store turistmengder er overhodet ikke noe problem i Etiopia.

Visum

Nordmenn trenger visum for å besøke Etiopia, men dersom man flyr inn til Addis Abeba får man visum (50$, 1 måneds varighet) ved ankomst, en ganske enkel prosess. Det er også mulig å bestille elektronisk visum på forhånd. Dersom man ankommer Etiopia over land så må man ha skaffet visum på forhånd (elektronisk visum er ikke gyldig).

Malaria

Risikoen for å få malaria ved reiser langs Northern Circuit er minimal, så man trenger normalt ikke malariatabletter.

Overnatting

Etiopia har et greit utvalg av hoteller i alle prisklasser langs Northern Circuit. Dessverre er etiopierne ukjente med konseptet “vedlikehold”, med det resultat at ganske mye på hotellene ikke virker, selv på nye og finere hoteller. På forskjellige nettforum har turister klaget over at hoteller ikke overholder avtalen etter bestillinger via bookingsider på nettet, men jeg opplevde ingen problemer av denne typen. Sjekk priser og tilgjengelighet hos Agoda eller lignende nettsteder.

Reise til Etiopia

Flyforbindelsene mellom Norge og Etiopia er forbausende bra, for utrolig nok har Ethiopian Airlines direktefly fra Oslo til Addis Abeba!  Vel, ikke helt direkte, for flyet gjør et stopp i Stockholm for å ta opp passasjerer, mens reisende fra Oslo venter ombord. Mitt inntrykk var forøvrig at 90% av passasjerene kom på i Stockholm. Flyene er helt nye Dreamlinere, så komforten er så god som man får ombord i et fly. Til tross for de gode forbindelsene, så er det ikke gitt at Ethiopian Airlines har de billigste billettene. Ofte ligger prisene deres på 5-6000 kr tur/retur, men av og til kjører de kampanjer med priser ned i 3500 kr. Søk på Momondo eller lignende tjenester etter de billigste flybillettene og beste forbindelsene. Husk å regne inn eventuelle besparelser på innenriksflyvninger som man er kvalifisert til ved å ankomme Etiopia med Ethiopian Airlines.