Pandaen (også kalt pandabjørn eller kjempepanda) tilhører bjørnefamilien og er kanskje den mest kjente utrydningstruede dyrearten i verden. Den lever i områder hvor det vokser tett bambusskog og fantes tidligere i et stort område i sørvestlige Kina, nordlige Myanmar (Burma) samt litt i Vietnam. Som en følge av avskogning har den dessverre mistet store deler av sine naturlige bosteder og nå er det bare noen isolerte områder i Kina hvor den lever fritt, først og fremst i Sichuan-provinsen.

Pandaen er ganske sky, så det er en vanskelig oppgave å estimere hvor mange gjenværende som finnes. Metoden man bruker er at svære lag går rundt i ukesvis i pandaområder og leter etter pandadritt (avføring). I avføringen ser de etter bambusrester og studerer bitemerkene på disse. Bitemerkene er forskjellig for hver panda og kan dermed brukes til å identifisere individuelle pandaer. Etter siste opptelling i 2004 estimerte man at det var 1600 pandaer, noe som er en klar oppgang. Alt tyder derfor på at populasjonen er i vekst, sakte men sikkert.

Med sin enorme befolkning og hurtig voksende økonomi er Kina generelt ikke noe godt sted for ville dyr. Pandaen er imidlertid et nasjonalsymbol som de gjør sitt beste for å ta være på og alt tyder på at de har gjort en god jobb etter at de først innså alvoret i situasjonen. Stadig flere områder vernes og det har også blitt flere muligheter for dyrene til å bevege seg mellom reservatene i såkalte “grønne korridorer”.

Å treffe en panda i villmarken kan man glemme med en gang, men i storbyen Chengdu i Sichuan-provinsen har man allikevel et par gode alternativer for å se dem i levende live. Herfra har man lett tilgang til hele tre steder hvor pandaer kan treffes. Det enkleste alternativet er Chengdu Panda Breeding and Research Center som ligger i utkanten av selve Chengdu, men i tillegg har man Bifeng Gorge Base of Panda and Protection Center i Ya’an, rundt to timers kjøring fra Chengdu og Wolong National Natural Reserve (Sichuan Giant Panda Sanctuaries) i Quonglai fjellene, rundt tre timers kjøring fra Chengdu.  Imidlertid er sistnevnte for tiden stengt pga. skader under jordskjelvet i 2008 og bjørnene er flyttet til andre fasiliteter, blant annet Bifeng.

Pandasenteret i Chengdu er det eneste i sitt slag som ligger i en storby. Senteret ble opprett både for å vise frem dyrene, spre informasjon om dem, sørge for at de formerer seg i fangenskap og drive forskning. Det er i praksis en dyrepark hvor pandaene har relativt begrensede områder å bevege seg på. Nå trenger ikke pandaer så veldig stor aksjonsradius heller, så de kan allikevel trives utmerket, noe alt tyder på at de faktisk gjør. Et besøk på pandasenteret er nesten helt essensielt når man er i Chengdu og mange kommer faktisk til byen først og fremst for å oppleve dette. Senteret ble opprettet i 1987 og startet med 6 pandaer som var blitt reddet fra villmarken. Det blir stadig født pandaer på senteret så man må anta at bjørnene trives. De er nå oppe i 83 individer (totalt har 124 pandaer blitt født, men ikke alle har overlevd). Frie pandaer har en levetid på 15-20 år, men det trygge livet i fangenskap gjør at dyrene kan bli over 30 år gamle. Økningen i antall pandaer betyr at man trenger mer plass og det foreligger planer om å øke senterets areal.

Senteret har imidlertid ikke bare kjempepandaer, men det er selvsagt disse som er hovedpersonene. Det finnes blant annet også et område med røde pandaer, en dyreart som minner om vaskebjørn. I tillegg finnes det noen aper og andre mindre kjente utrydningstruede dyrearter. Ellers inneholder senteret et stort pandamuseum hvor man kan lære enda mer om pandaen.  Men høydepunktet på pandasenteret er selvsagt å gå rundt og se på bjørnene i de forskjellige innhegningene. Pandaene er så søte at det er virkelig en glede å observere dem i full utfoldelse. Noen pandaer sitter i ro og spiser bambus, mens andre viser litt aktivitet og klatrer rundt i trærne eller leker med andre pandaer. Men, fryktelig klønete er de, så man skjønner godt at de er utrydningstruede.

Dersom man betaler dyrt (for tiden rundt 2000 NOK) kan man få spesialbehandling, oppleve pandaene på nært hold og få tatt bilde sammen med en panda. Den høye prisen skremmer vel bort de fleste, så man får vurdere nøye om det er verd det, men pengene går i hvert fall til en god sak.

Under et besøk til pandasenteret er det en ting som er ekstremt viktig, nemlig å komme så tidlig som mulig. Senteret åpner 0800 og hvis man vil oppleve noe, så må man være der da. Dette er dessuten foringstid, så pandaene samler seg for å spise bambus. Hvis det eneste alternativet er å komme senere på dagen, så kan man like godt la være å komme i det hele tatt. Allerede tidlig på formiddagen så kryper nemlig pandaene inn i husene sine for å slappe av, og da er det ingenting å få sett.

Den enkleste måten å komme til senteret på er å bestille en tur. Hotellet vil normalt være behjelpelig med det. Turen inkluderer typisk bare transport frem og tilbake og så kan man gå rundt på egenhånd i et par timer. En annen mulighet er å ta taxi, noe som antagelig koster rundt 60-70 RMB hver vei. Det er selvsagt også mulig å reise til pandasenteret med buss, men det er tungvint og man må ta to forskjellige busser. Planlegg dette isåfall nøye slik at du ankommer tidsnok. Backpackere er gjerne så manisk opptatt av å spare noen få kroner at de bruker lang tid på lokalbussene og ankommer pandasenteret lenge etter at dyrene har gått til ro. (Dog mange backpackere er faktisk fornøyde med å få hele senteret “for seg selv”, siden alle “turistene” forsvinner når pandaene går og legger seg.)

Chengdu ligger i Sichuan-provinsen langt inne i Kina, så hvis man ankommer Beijing eller Shanghai, så er det mest praktisk å fly dit. Søk på Momondo etter flybilletter. Tog fra Beijing eller Shanghai tar for tiden rundt ett døgn, men dette vil bli bedre når høyhastighetsnettet blir enda bedre utbygd. En annen mulighet er å fly fra Europa med Finnair direkte til megabyen Chongqing. Derfra er det bare to timer med lyntog til Chengdu.