Naxcivan er en autonom eksklave av Aserbajdsjan, inneklemt mellom Iran og Armenia og helt adskilt fra resten av landet. Få nordmenn har hørt om Naxcivan og nesten ingen turister besøker provinsen. Til tross for dette er Naxcivan utvilsomt Aserbajdsjans mest interessante sted. Ikke på grunn av de konkrete attraksjonene, men fordi regionen er så spesiell og har en atmosfære som ikke finnes mange andre steder i verden.

Naxcivan har mye felles historie med resten av Kaukasusregionen, med mange forskjellige riker som har hatt kontrollen over området. Mest langvarig var det iranske Safavid-dynastiet som styrte fra 1500-tallet og frem til 1828 da Russland tok over. Etter den russiske revolusjonen kom Naxcivan i 1920 under Sovjetunionen og var en autonom del av den sosialistiske sovjetrepublikken Aserbajdsjan. 

I januar 1990 var Naxcivan den første sovjetrepublikken som erklærte uavhengighet. Ett år senere gikk den sammen med resten av dagens Aserbajdsjan, til tross for store uroligheter i den mellomliggende Nagorno-Karabakh provinsen. I dag bor det rundt 450 000 innbyggere i Naxcivan og nesten samtlige er etniske aserbajdsjanere. Tidligere fantes det også en betydelig mengde armenere, men disse ble drevet bort under krigen om Nagorno-Karabakh. 

Forventningene til Naxcivan er vanligvis ikke spesielt store blant turister som har reist rundt i andre deler av Aserbajdsjan. Det er ingen overdrivelse å si at utenfor hovedstaden Baku så ser landet alt annet enn velstående ut. Intuitivt forventer man typisk at Naxcivan skal være ekstra trist og forfallent på grunn av sin avsidesliggende posisjon. Det kommer derfor som en stor overraskelse at Naxcivan faktisk ser betydelig bedre ut enn resten av Aserbajdsjan.

Naxcivan by

Særlig “hovedstaden”, Naxcivan by, med rundt 75000 innbyggere, overgår de fleste forventninger. Ikke bare er den Aserbajdsjans suverent mest pene og velstelte by, men samtidig har den en fascinerende atmosfære av ro og stillhet. Biltrafikk er nesten fraværende, til tross for at byens brede avenyer virker å være dimensjonert for store trafikkmengder. Bare et lite antall mennesker er å se utendørs og man tar seg i å lure på hvor i all verden alle innbyggerne oppholder seg. Få andre byer i verden gir besøkende en lignende følelse, men steder som Pyongyang, Tiraspol og Putrajaya kan minne litt. 

Naxcivan by har en del severdigheter, men isolert sett er ikke disse allverdens å skrive hjem om. Alt av attraksjoner er imidlertid helt gratis og byens avslappede atmosfære gjør det til en fornøyelse å spasere rundt og se hva som dukker opp. Overturisme trenger man ikke irritere seg over, for Naxcivan mottar snaut en håndfull turister i uken.

Et navn som dukker opp nesten overalt i Aserbajdsjan er Heydar Aliyev. Han var landets tredje president og styrte i perioden 1993-2003. Aliyev var kjent for sin autoritære lederstil, men ga i hvert fall uavhengige Aserbajdsjan politisk stabilitet etter en innledende turbulent periode. Aliyev var født i Naxcivan, og ikke uventet er dette behørig markert.  

Helt sentralt i Naxcivan ligger en imponerende og staselig bygning som inneholder Heydar Aliyev museet. Besøkende som tar turen innom kan lære mer om livet hans og se diverse private gjenstander, dokumenter, brev etc. Foran museet ligger et velstelt parkanlegg med en statue av Aliyev, og rett ovenfor ligger byens vakre teater. Til sammen danner de en virkelig flott helhet og som i resten av byen er det påfallende stille og rolig. Selv i den travleste rushtiden er det snaut et menneske å se på torget.

Naxcivan bys mest kjente attraksjon er nok graven til Noah, en viktig skikkelse i både jødedommen, kristendommen og islam. Angivelig hadde Gud sett seg lei av de syndefulle menneskene og planla å drepe alle sammen ved å sende en stor flom. Noah var imidlertid gudfryktig, så Gud befalte ham å bygge en ark (et stort skip) og ta med seg familien sin og et utvalg dyr. Etter at alle andre var druknet, skulle Noah med familie formere seg og på ny fylle opp jorden med mennesker. Hvis historien hadde vært sann, så ville altså Noah vært stamfar til alle dagens mennesker.

Noahs mausoleum ligger rett utenfor sentrum og er et lite tårn som ble bygget så sent som i 2006. På innsiden finnes et lite museum og under ligger selve graven (som turister ikke har tilgang til). I følge bibelen skal arken ha strandet på fjellet Ararat da vannet trakk seg tilbake. Ararat ligger nå i Tyrkia, rundt 120 kilometer fra Naxcivan, så det er ikke utenkelig at Noah endte sine dager her. Museet fremviser imidlertid ikke noen klare bevis på at Noah faktisk er gravlagt i mausoleet, og flere andre steder gjør krav på å ha Noahs grav. 

Ved siden av Noahs mausoleum ligger den store Yezidabad festningen som angivelig stammer fra 600-tallet. Myndighetene skal ha utført et betydelig restaureringsarbeid, men festningen ser flunkende ny ut, så i praksis er den trolig bygget opp fra grunnen av. Til tross for den tvilsomme historiske verdien, så er sluttresultatet blitt meget flott. Det kan særlig anbefales å ta en spasertur rundt på festningsmurene, hvor man har fin utsikt over Aras-reservoaret som danner grensen mot Iran. Inne i festningen ligger et lite museum med diverse gjenstander og malerier, som riktignok ikke ser ut til å ha noen spesiell relasjon til selve festningen.

Naxcivan har en rekke velstelte parkområder (stort sett tilnærmet folketomme). I ett av dem finner man et historisk monument som faktisk er gammelt. Mausoleet for Momine Khatun, konen til en lokal hersker, stammer fra 1186 og står faktisk på Unescos verdensarvliste. Det er et slags tårn som er dekorert i typisk islamsk stil. Ved siden ligger det gamle “khan-palasset”, en imponerende gammel bygning i meget god stand. Nå inneholder det et teppemuseum og stiller ut hundrevis av tepper fra Naxcivan-regionen.

Heydar Aliyev har ikke bare et eget museum, men har også fått en annen imponerende bygning oppkalt etter seg. Heydar Aliyev palasset er delvis konsertsal og delvis offentlige kontorer. Ved siden av palasset ligger et monument til minne om de døde i krigen i Nagorno-Karabakh. 

Andre ting av interesse i Naxcivan by er et gigantisk parkanlegg med en stor flaggstang. Her finnes også et tilhørende flaggmuseum med informasjon om det aserbajdsjanske flagget. Byen har også et militærmuseum som først og fremst er en utendørs samling av diverse krigsmateriell. Absolutt verd å få med seg dersom man har interesse for slikt. Langs veien til flyplassen ligger dessuten en liten fornøyelsespark med pariserhjul. 

Utenfor Naxcivan by

Utenfor Naxcivan by finnes det essensielt to attraksjoner av interesse for turister. Mest spennende er Alinja, en festning fra 1100-tallet, ofte omtalt som Naxcivans svar på inkabyen Machu Picchu, høyt oppe i fjellene i Peru. Fra riktig utsiktspunkt er det faktisk en god del likheter mellom de to, men Machu Picchu er utvilsomt det mest imponerende. Til gjengjeld får man nesten garantert Alinja helt for seg selv, mens turistmengdene på Machu Picchu er så store at det har blitt et problem. 

Alinja ligger i underkant av en times kjøretur fra Naxcivan by. Fra foten av fjellet kan man kun nå festningsruinene ved å følge en lang trapp. Med rolig gange tar turen omtrent 45 minutter, så for turister i normal form bør det ikke være noe problem. På toppen må det sies at utsikten over landskapet rundt er vel så interessant som selve festningen. I likhet med Yezidabad festningen virker ruinene å være helt nykonstruerte, så den historiske verdien er tvilsom. 

Den andre store attraksjonen utenfor Naxcivan by er innsjøen Batabat. Denne ligger oppe i fjellene på rundt 2500 meters høyde, nær grensen til Armenia. På grunn av det dårlige forholdet til nabolandet finnes det militære forsvarsstillinger i åsen rett ovenfor innsjøen. Allikevel sies innsjøen å være et populært pikniksted for lokalbefolkningen, men jeg så ingenting som tydet på at det var mange som tok turen dit. 

Batabat og fjellene rundt er et naturmessig meget flott syn. Legg spesielt merke til øya ute i innsjøen. Denne består kun av torv og grass og er faktisk ikke forbundet til innsjøens bunn, hvilket betyr at den stadig flyter rundt og endrer posisjon. Kjøreturen fra Naxcivan by til Batabat tar omtrent 45 minutter. Omtrent halvveis bør man stoppe ved et nokså spesielt krigsminnesmerke, hvor det både er utstilt en stridsvogn og dyrefigurer av giraff og struts. 

Praktisk informasjon

Naxcivan er aller best å besøke på høsten (september-oktober) når temperaturen er relativt behagelig og det stort sett er blå himmel og oppholdsvær. Våren (april-mai) er også en fin tid temperaturmessig, men det kommer som regel litt mer regn enn på høsten. På sommeren blir det fryktelig varmt i Naxcivan og på vinteren kan det bli surt og kaldt. 

Turister bør sette av minimum to dager til å besøke Naxcivan, men 3-4 dager er enda bedre. Provinsen er ikke større enn at turister kan bosette seg i Naxcivan by og utforske resten av regionen på dagsturer. Gitt at det nesten ikke finnes hoteller andre steder, så er dette faktisk nærmest en nødvendighet. 

Naxcivan har heller ikke det aller største hotellutvalget, men det dukker i hvert fall opp to alternativer i søketjenestene: Grand Hotel Naxcivan og Hotel Tebriz. (I tillegg finnes ett hotell ved bussterminalen). Grand Hotel koster ca 250 kr/natt og er et litt slitent businesshotell, men mer enn godt nok for de fleste. Hotel Tebriz hevder å være 5-stjerners og koster omtrent det dobbelte. Hotel Tebriz ligger midt i sentrum, mens Grand Hotel ligger nær Noahs grav, en 20 minutters spasertur derfra.  

Naxcivan by passer utmerket til å utforskes til fots. Takket være den begrensede trafikken og de få folkene er det en veldig behagelig by å gå rundt i. Ved behov finnes det taxier rundt i byen. Det går også noen busser, men jeg kjenner ikke til buss-systemet. Dagsturer til Alinja og Batabat koster omtrent 40-50 AZN med taxi. En kombinert dagstur til begge ligger på rundt 70 AZN. Begge hotellene i Naxcivan by er behjelpelige med å skaffe taxi.

Det går selvsagt ingen direktefly fra Norge til Naxcivan. Man må først komme seg til hovedstaden Baku i Aserbajdsjan. Derfra er det mest praktisk å fly videre til Naxcivan.  Alternativet er en lang omvei med buss via Iran (og då må man skaffe iransk visum på forhånd) eller en enda lengre omvei via Georgia og Tyrkia. 

Det går 3-4 fly hver dag mellom Baku og Naxcivan. Flytiden er i overkant av time (flyene flyr forøvrig en omvei over Iran da de ikke får lov til å fly over territoriet til erkefienden Armenia). Flyene har fastpris på 70 AZN selv om man bestiller kort tid i forveien. Det eneste problemet med sene bestillinger er at flyene kan være utsolgt. Bestill direkte på nettsidene til Azerbaijan Airlines. Nettreisebyråene selger enten ikke billetter til disse flyene eller de tar vesentlig høyere pris.