Medellín ligger i provinsen Antioquia og er den neste største byen i Colombia. Etter lenge å ha vært beryktet for kokain og skyhøy kriminalitet har Medellín de siste 20 årene gjort enorme fremskritt og fremstår nå som den klart triveligste storbyen i Colombia. Byen regnes som en av verdens mest innovative innen byutvikling og er dessuten velsignet med et nærmest perfekt klima som gjør at den kalles for “byen med den evige vår”.

Medellín ligger i Aburradalen på rundt 1500 meters høyde og med elven av samme navn flytende gjennom. Byen ble grunnlagt av spanjolene i 1616 men det var først på 1900-tallet at den vokste og ble til en skikkelig storby. Sentrale Medellín ligger i dalbunnen og er relativt flat, men der hvor byen har ekspandert oppover i dalsidene, ofte takket være “uformelle bosetninger” (slum), kan det være ganske bratt. Dagens by har rundt 2.5 millioner innbyggere og kommer nesten opp i 4 millioner hvis hele storbyområdet regnes med.

Ingen av Medellíns attraksjoner er strengt tatt i ypperste verdensklasse men det er likevel mye å fordrive tiden med, samtidig som byen altså er et trivelig sted å oppholde seg. Dersom valget står mellom å reise til Medellín eller hovedstaden Bogotá, vil de aller fleste få større glede av et opphold i Medellín, selv om det kanskje finnes flere historiske og kulturelle severdigheter i Bogotá. Begge byene er imidlertid verd å besøke.

Det er naturlig å starte utforskingen av Medellin i sentrum (Metrostasjon: Parque Berrio). Berrioparken er et populært møtested for byens innbyggere og er som regel ganske full av folk. Ved ankomst legger man nok umiddelbart merke til en katedrallignende bygning dekorert i et mønster av svarte og hvite murstein. Dette er Kulturpalasset, en av Medellíns mest spesielle bygninger. Palasset inneholder stort sett diverse arkiver og egentlig lite av interesse for turister, men det er gratis inngang og flott utsikt fra takterrassen.

Bak Kulturpalasset ligger Plaza Botero, en åpen plass med permanente bronsestatuer laget av den lokale kunstneren Ferdinand Botero. Stedet er normalt ganske livlig med store mengder turister og lokale innbyggere som lar seg avbilde foran skulpturene. Ved Plaza Botero ligger også Medellíns viktigste museum: Antioquia-museet som stiller ut mer kunst, blant annet av nettopp Fernando Botero. Kunstverkene hans er såpass spesielle at selv folk med minimal kunstinteresse kan risikere å finne dem fascinerende. Fans av Botero bør dessuten få med seg Botero-museet i Bogotá.

På den andre siden av Berrioparken ligger et annet av Medellins landemerker, den vakre Candelaria basilikaen, byens eldste kirke, ferdigstilt i 1776. Ikke så langt derfra finnes en gågate med diverse butikker, kjøpesentere og restauranter. Gaten ender ut i Bolivarparken, oppkalt etter frigjøringshelten Simon Bolivar (som så mange andre steder i Sør-Amerika).  Strengt tatt er ikke parken så altfor trivelig og en del tvilsomme individer ser ut til å samles der. I enden står imidlertid Catedral Metropolitano, den største kirken i Sør-Amerika og et av de største mursteinsbygg i verden.

Fra Plaza Botero kan man følge gågaten Carabobo i retning elven. Den første delen (inkludert sidegatene) er svært livlig med mange små butikker, enkle restauranter og gatemarkeder. På veien passerer man også den nydelige hvitmalte kirken Veracruz fra 1803 og Nasjonalpalasset, et kjøpesenter med over 400 butikker som holder til i det meget flotte gamle justispalasset. I enden av gågaten vil man oppdage en stor åpen plass hvor masse stolper er satt opp. Dette er Plaza de Cisneros, bedre kjent som “Lysparken” . De 300 stolpene er nemlig lamper som på kvelden lyses opp og gir en flott lyseffekt sammen med diverse “spotlights”. Lysparken er et av mange prosjekter i utviklingen av Medellín og har lykkes i å transformere et forfallent og utrygt område området til å bli en attraksjon. Ved Lysparken ligger også et nytt bibliotek og den gamle jernbanestasjonen (nå nedlagt, men med et lite museum inni).

Ikke noe sted er den vellykkede renovasjonen og oppgraderingen av Medellín mer fremtredende enn i området rundt Antioquia Universitetet (Metrostasjon: Universidad), litt nord for sentrum. Tidligere var stedet beryktet for kriminalitet og det var snakk om å stenge det lille som fantes av severdigheter. I dag kan man gå helt trygt rundt og området er særlig populært blant colombianske familier som strømmer til området i helgene. For turister finnes det nok attraksjoner til å kunne tilbringe flere dager her.

Et godt sted å begynne er den botaniske hagen (gratis inngang) med tusenvis av trær og planter, en liten innsjø, et sommerfuglhus og mye annet. Hagen er et trivelig sted å gå rundt selv om man har moderat interesse for planter. Rett ved siden ligger teknisk museum (Parque Explora) i en rød futuristisk utseeende bygning. Museet er godt tilrettelagt for barn og inneholder også en 3D-kino og et akvarium. Ved siden av museet ligger så Parque del Norte som er en fornøyelsespark, blant annet med berg- og dalbane og vannsklier. Og som om ikke det var nok, så har man også byparken Deseos (“Ønskeparken”) og Medellín Planetarium rett i nærheten (lett gjenkjennelig på sin romskipslignende bygning).

Fra Universidad er det gangavstand til Cerro El Volador, et liten ås i dalbunnen, hvor man fra toppen har flott utsikt over Medellin. Litt sør for sentrum finnes et lignende lite fjell, Cerro Nutibara, med tilsvarende fin utsikt. Der har man også bygget en kopi av en tradisjonell lokal landsby, Pueblito Paisa, samt et utendørs teater og en liten skulpturpark.

Dersom man besøker Medellín i desember må man ikke under noen omstendighet må gå glipp av byens årlige “lysfestival”. Da dekoreres blant annet en lang strekning langs elven med millioner av julelys som danner forskjellige mønstre og bilder, først og fremst med julemotiv. Resultatet er rett og slett ganske så fantastisk og noen mer imponerende juleutstilling finnes neppe noe sted i verden. Utstillingen er åpenbart best på kvelden når lysene er slått på.

Colombianerne er lei av å høre om det, men det er neppe noen tvil om at Pablo Escobar er Medellins mest kjente tidligere innbygger. Han var en narkobaron som drev med produksjon og eksport av kokain, særlig til USA. Takket være det skrullete forbudet mot kokain og amerikanernes meningsløse “krig mot narkotika” ble prisene på varene hans drevet i været og Escobar ble styrtrik. På det meste skal han ha vært god for rundt 200 milliarder norske kroner. En del av pengene brukte han til å bygge skoler, sykehus og hjelpe de fattige, noe som har gjort at han fremdeles er populær i visse lag av befolkningen i Medellín.

Escobar bør krediteres for å ha produsert og distribuert et populært produkt, men han var langtifra noen helgen. Tvertimot var han en svært kynisk og brutal mann som drepte eller bestakk alle som stod i hans vei. Blant annet sprengte han et passasjerfly for å ta livet av en presidentkandidat (som viste seg å ikke være med flyet), med 110 døde som resultat. Til slutt ble han selv drept av politiet i 1993, en viktig symbolsk triumf for tilhengerne av “krigen mot narkotika”. I praksis fikk imidlertid drapet liten betydning for kokainhandelen siden andre karteller og narkobaroner stod klare til å ta Escobars plass. Flere selskaper gir guidede “Pablo Escobar”-turer i Medellín uten at disse kan sies å være altfor interessante. Den store luksusvillaen hans ligger halvveis til Bogotá og er utenfor rekkevidde for turene. Typisk besøker man bare dødsstedet hans, graven hans og en av hans bygninger som ble bombet av et rivaliserende kartell.

Det er lett å komme seg rundt i Medellín takket være et bra system for kollektivtransport. Byen har både buss, ekspressbuss, metro og gondolbane, hvor særlig de to sistnevnte er nyttige og dekker stort sett alle steder som turister har behov for å besøke. I tillegg finnes det tusenvis av rimelige taxier og med den brukervennlige appen Tappsi kan man enkelt bestille taxi uten å kunne et ord spansk.

Gondolbanene er enda et av byutviklingsprosjektene i Medellín og et svært vellykket sådan. To av linjene er ikke laget primært for sightseeing men som vanlig transport for beboere i de bratte slumområdene. Disse er dessuten integrert i metronettet slik at man kan bytte mellom metro og gondol uten å kjøpe ny billett. I tillegg finnes en mer turistorientert tredje gondolbane (krever separat billett) som går opp til Arví Park, langt inne på fjellet. Det er et flott naturområde hvor det finnes en del turstier, samt et lite marked nær stasjonen.

Mange turister benytter gondolbanene som en trygg måte å skaffe seg et inntrykk av forholdene i slumområdene. Gondolene svever rolig og stille rett over hustakene så man kommer ganske tett inn på livet under. Det er interessant å merke seg at kvaliteten på husene blir gradvis dårligere oppover i fjellsiden, helt til de bare er noen provisoriske rønner med blikktak. Mye er imidlertid blitt gjort for å forbedre livet til innbyggerne i disse områdene. Et spesielt prominent eksempel er bydelen Santo Domingo, endestasjonen for den ene gondolbanen. For bare ti år siden var den kjent som et av de farligste stedene i hele Sør-Amerika. Etter at man bygget en såkalt “bibliotekpark” har området fått seg et skikkelig løft. Det nye Spania-biblioteket har en veldig spesiell arkitektonisk stil og er faktisk blitt et av Medellins landemerker. Nå kan selv turister spasere relativt trygt rundt i Santo Domingo, i hvert fall så lenge man holder seg i nærheten av biblioteket.

På begynnelsen av 90-tallet var Medellín verdens farligste by med en drapsrate nærmere 300 ganger høyere enn Norge. Kriminaliteten har imidlertid falt betydelig, men allikevel er det fremdeles rundt 60 ganger større sjanse for å bli drept i Medellín enn i Norge. Dette høres kanskje ikke så beroligende ut, men det aller meste av kriminaliteten foregår i fattige slumstrøk og ikke på steder hvor turister har behov for å oppholde seg. Holder man seg unna de farlige stedene, skal det mye til at man får noen som helst problemer i Medellín. På dagtid er sentrum et livlig område med stort folkeliv og tilstedeværelse av politi, så det bør være relativt trygt. Etter mørkets frembrudd er det nok grunn til å være mer forsiktig. Turister flest bor i bydelen El Poblado som er kjent som det tryggeste stedet i Medellín og hvor man normalt kan gå rundt hele døgnet uten å bekymre seg for mye. Noen severdigheter finnes det riktignok ikke der, men restauranter og barer er det godt utvalg av.

For en god introduksjon til Medellín bør man ta den gratis guidede gåturen i sentrum (daglig, men man må reservere plass på forhånd). Enda bedre oversikt over hele byen kan man få med en guidet sykkeltur. Med en god guidebok kan man deretter utforske stedene nærmere på egen hånd. En guidebok som ikke anbefales er forøvrig Lonely Planet for Colombia. Hele boken er usedvanlig svak til Lonely Planet å være, men særlig kapitlet om Medellín inneholder nesten ingen informasjon i det hele tatt.

Med en beliggenhet nær ekvator og en høyde på rundt 1500 meter over havet, har Medellín et tilnærmet perfekt klima. Dagstemperaturen er nesten bestandig på 20-25 grader, verken for varmt eller kaldt, så de fleste boliger bruker normalt ikke ett øre på verken oppvarming eller nedkjøling. Medellin kan derfor besøkes når som helst på året. Det eneste som man bør ta hensyn til er at nedbørsmengden varierer litt, med mai og september som de våteste månedene og januar-februar som den tørreste tiden.

Medellín har to flyplasser, den lille Olaya Herrera nesten midt i byen og den noe større José María Córdova et godt stykke unna. Det går ingen direktefly fra Europa til Medellín, så vanligvis må man reise via Bogotá. Flybillettene er uansett sjelden veldig billige, så hvis man finner noe til under 7000 kroner bør man være godt fornøyd. Søk på Momondo etter billige flybilletter. Greie hotellrom i Medellín får man fra rundt 200 kroner og oppover. Sjekk hotellpriser hos Agoda eller lignende nettsteder. Et godt alternativ til hotell (særlig hvis man er flere personer) er å leie en leilighet med Airbnb eller lignende tjenester.