León er den nest største byen i Nicaragua og landets politiske og intellektuelle sentrum. For turister er León en av Nicaraguas viktigste attraksjoner, blant annet på grunn av sin fascinerende gamleby i spansk kolonistil og sin interessante nyere historie som sentral i revolusjonen i 1979. León er dessuten omringet av aktive vulkaner, hvilket gir gode muligheter for spennende utendørsaktiviteter, inkludert såkalt “vulkanboarding” (aking på brett ned langs vulkankanten).

Det meste i Leon er ikke pusset opp

I 1524 grunnla spanjolene León ved kysten av Managua-innsjøen, rett ved siden av vulkanen Momotombo. Plasseringen viste seg å være lite gunstig da byen ble fullstendig ødelagt under et vulkanutbrudd i 1610. Den nåværende byen med samme navn ble deretter bygget lenger borte fra innsjøen, på trygg avstand fra nærmeste vulkan. Byen Granada ble grunnlagt omtrent samtidig med León og disse to byene har vært erkerivaler siden den gang. León var hovedstad i koloniperioden, men etter Nicaraguas uavhengighet i 1838 fulgte en urolig periode hvor byene var i stadig krig om hvem som skulle være ledende. Til slutt endte det i et slags kompromiss ved at Managua, omtrent midt i mellom, ble erklært som hovedstad.

Mye revolusjonær graffiti i Leon

Rivaliseringen mellom León og Granada har fortsatt frem til vår tid. Under revolusjonen i 1979 og den påfølgende borgerkrigen var León det viktigste støttepunktet for opprørerne FSLN, mens Granada stod på motsatt side. I dag er byene fremdeles ganske forskjellige i fremtoning og atmosfære, noe som overrasker mange besøkende med forventninger om to nokså like spanske kolonibyer. Mens Granada er meget pent oppusset og velfrisert, så fremstår León ved første øyekast som litt sliten og forfallen. Allikevel mener mange at León har mer sjarm enn Granada fordi den føles mer som en “ordentlig” by og ikke bare en kulisse. Mens det faktisk bor vanlige folk i Leóns gamleby, så er “alt” i Granada enten restauranter, hoteller, butikker eller museer. Meningene er delte, men de fleste er enige om at begge byene er vel verd å besøke.

Selgere på Parque Central

León har i dag rundt 200 000 innbyggere, men det meste av interesse for turister befinner seg i den relativt kompakte gamlebyen. Helt sentralt ligger Parque Central, det sentrale torget, et vanlig innslag i alle spanske kolonibyer. Parken pleier å ha et livlig folkeliv med både turister,  selgere og lokale innbyggere, men uten at det er noen spesielt masete atmosfære. Midt i parken finnes en statue av Maximo Jerez (nicaraguansk politiker) omkranset av flere løveskulpturer (León betyr løve på spansk og er byens symbol).

Parque Central med katedralen i bakgrunnen

Mange av Leóns severdigheter befinner seg i umiddelbar nærhet av Parque Central. Mest iøynefallende er den store katedralen rett foran parken. Katedralen er faktisk den største i hele Mellom-Amerika og som en av få oppussede bygninger i León og har den blitt så hvit at man nesten trenger solbriller for å se på den. Interiøret er også fint, men spesielt bemerkelsesverdig er graven til Rubén Darío, en berømt Nicaraguansk dikter som vokste opp i León. Kisten hans er fantastisk dekorert med en løve som er så trist at man nesten blir deprimert av synet. Til bestemte tider kan man forøvrig komme opp på katedralens tak og se på utsikten over byen.

Stakkars løven!

Katedralen er selvsagt ikke den eneste kirken i León. Tvertimot, som spanske kolonibyer flest, så har León overflod av kirkebygg, og bare innen et par kvartaler fra katedralen finner man flere eksempler. I ettertid kan man undre seg over om ikke pengene kunne blitt brukt til noe nyttigere enn overdreven kirkebygging, men samtidig er det vanskelig å benekte at mye flott arkitektur har blitt oppført. En av fornøyelsene for turister i León er nettopp å spasere rundt og besøke noen av byens kirker og andre gamle kolonibygninger. Kirken med det vakreste eksteriøret er trolig den knallgule Iglesia de Recollection, nesten midt i sentrum, men den gule og røde Iglesia Calvario, et par kvartaler unna, er også meget flott med sitt symmetriske design og blanding av stilarter.

Iglesia de Recollection

Som nevnt hadde revolusjonen stor folkelig støtte i León. Fremdeles finnes det flere “revolusjonære” veggmalerier rundtomkring i byen, blant annet i parken som er dedikert til revolusjonens “helter og martyrer”. Denne ligger rett ovenfor katedralen og inneholder også et monument til ære for de døde heltene. Enda mer interessant er Revolusjonsmuseet, på den andre siden av Parque Central, hvor alle besøkende får privat guidet omvisning av en tidligere veteran fra revolusjonen. Utstillingene er riktignok ikke det helt store (mest lokale avisutklipp, fotografier og enkelte artifakter uten forklaring på engelsk), men guiden kan fortelle i detalj om sitt liv og oppgaver under revolusjonen og den påfølgende borgerkrigen. Dersom man behersker spansk (ingen av veteranene snakker engelsk), og har lest seg litt opp på forhånd om Nicaraguas nyere historie, så kan dette bli høydepunktet i León.

Engasjert guide på Revolusjonsmuseet

León har flere andre museer innen forskjellige sjangere, men i likhet med Revolusjonsmuseet er de typisk ikke spesielt tilrettelagt for utenlandske turister. Sjelden finnes informasjon på engelsk og eventuelle guider snakker kun spansk. Dette er imidlertid ikke noe problem i kunstmuseet Fundacion Ortiz-Gurdian, som faktisk regnes for å være Mellom-Amerikas beste museum for samtidskunst. I tillegg inneholder museet en del malerier fra 1500-tallet, men det skal sies at for turister med moderat kunstinteresse er det nok ikke allverdens interessant. Det samme kan sies om barndomshjemmet til dikteren Rubén Darío (som nevnt tidligere er han gravlagt i katedralen) som er omgjort til museum om livet hans. Hvis man verken snakker spansk, eller noensinne har hørt om ham, så vil trolig utbyttet være minimalt. (Interesserte kan få et inntrykk av hva slags poesi han skrev på denne nettsiden, hvor noen av diktene hans er oversatt til engelsk.)

Mye rart å se på Museet for myter og tradisjoner

Derimot bør man absolutt få med seg Museet for myter og tradisjoner, trolig et av de særeste museer man vil komme over noe sted i verden. Det holder til i et av diktatoren Somozas gamle torturfengsler og er en merkelig blanding av dokumentasjon av hans overgrep og fortelling om gamle myter og tradisjoner i nicaraguansk kultur. Fascinerende nok så praktiseres voodoo faktisk fremdeles i Nicaragua (dog særlig på den karibiske kysten). Museet er dessuten overraskende godt tilrettelagt for turister med informasjon på engelsk og engelsktalende guider.

Utsikt over Leon

Fra León er det flere dagsturer som kan være verd å gjøre. Mest populært er såkalt “vulkanboarding” ned vulkanen Cerro Negro. (Mange backpackere har dette som hovedmotivasjon for å besøke León i utgangspunktet). Aktiviteten går ut på å spasere opp til toppen av Cerro Negro for deretter å skli ned på et brett langs vulkankantens ytre side. Det regnes som en ekstremsport, men i praksis har man god kontroll på hastigheten og det føles helt trygt. Men, dersom man er fullstendig idiot (mange backpackere er det), så er det fullt mulig å oppnå svært høy hastighet og sette seg selv i livsfare. Flere selskaper arrangerer halvdagsturer med vulkanboarding fra Cerro Negro for rundt 30$. Jeg kan anbefale Quetzaltrekkers som har et veldig seriøst opplegg. Det er også mulig å bestige andre vulkaner i nærheten av León (dog ikke for å ake ned).

Cerro Negro, hvor man kan ake ned

Som innlandsby har León naturligvis ingen strand, men Stillehavskysten er bare en halvtimes busstur unna. Her finnes to strender som er populære dagsturer fra León. Las Peñitas er mest tilrettelagt for turister, mens Poneloya har færre besøkende og er mye roligere. En annen mulig dagstur er til León Viejo (“Gamle León”), den opprinnelige byen som ble ødelagt av vulkanutbrudd. Dette er faktisk Nicaraguas eneste severdighet på Unescos verdensarvliste. Ruinene er allikevel ikke spesielt imponerende, så dette er nok først og fremst for de veldig arkeologisk interesserte.

På kraterkanten

Til å være i Nicaragua er det slett ikke så verst utvalg av restauranter i León. Her finnes alt fra billige lokale cafeer til litt dyrere steder beregnet på turister. Som i hele Mellom-Amerika er den lokale maten stort sett ganske kjedelig, men dersom man blir lei av ris og bønner, så serverer noen steder vestlig mat. León har dessuten flere juicebarer hvor man kan få nypresset juice og smoothie, noe som kommer godt med i en så varm by.

Iglesia Calvario

Kriminaliteten er høy i Nicaragua men gamlebyen av León virker relativt trygg. Selv etter mørkets frembrudd (når mellom-amerikanske byer ofte blir helt døde), så er det nok liv i Leóns gater til at det ikke føles spesielt skummelt å gå rundt. Mange av turistene i León er vestlige backpackere, men de holder seg stort sett i nærheten av hostellene sine og vil ikke være til noen særlig irritasjon for andre besøkende.

Mer revolusjonær graffiti

León mottar langt færre turister enn Granada, men har allikevel et greit utvalg av hoteller og overnatting er rimeligere enn hos erkerivalen. Et hotell med bra beliggenhet og overkommelig pris (fra rundt 40$) er Posada del Doctor. For å komme til León fra Norge må man først fly til hovedstaden Managua. Søk på Momondo etter de billigste flybillettene. Managua er en så kjedelig by at de færreste turister føler noe behov for et lengre opphold, men det går heldigvis mange busser videre til León og andre steder i landet.