Karakol er en by i Kirgisistan, plassert på østsiden av innsjøen Issyk-Kul og ved foten av den mektige Tian Shan (“Himmelfjellet”) fjellkjeden. Byen er særlig kjent for sine flotte omgivelser, med landskap som er blant verdens mest spektakulære, noe som gir glimrende muligheter for friluftsaktiviteter.

Karakol har bare rundt 67000 innbyggere, noe som faktisk holder til å være Kirgisistans fjerde største by. Frem til Kirgisistans uavhengighet i 1991 var Karakol en utkantby i Sovjetunionen og minnene fra den perioden er veldig tydelige. Her finnes flere sovjetiske monumenter, inkludert en statue av Lenin, og en “typisk sovjetisk” byplan med brede gater og avenyer i et rektangulært gatenett. 

Man oppsøker ikke Karakol for storbyferie, men derimot for å oppleve de utrolig vakre omgivelsene. I den varme årstiden (særlig juni-oktober) finnes fantastiske muligheter for turgåing i fjellene rett utenfor byen. I tillegg kan man bedrive hesteridning, paragliding og mange andre aktiviteter. På vinteren (særlig desember-mars) er det vintersport (særlig alpint) som står i fokus. Rett utenfor Karakol finnes Sentral-Asias beste alpinanlegg med et utall av bakker og løyper, alt til en svært rimelig pris. 

Mulighetene for fjellturer er nærmest endeløse i den enorme Tian Shan fjellkjeden som reiser seg i byens utkant. Infrastrukturen er imidlertid ikke helt optimal foreløpig, med relativt dårlig merking av aktuelle turløyper og få permanente overnattingssteder ute i naturen. På vandreturer over flere dager må man derfor selv medbringe telt, sovepose og forsyninger. Utstyr kan leies i Karakol dersom man ikke har med seg dette hjemmefra, men kvaliteten er ikke nødvendigvis den samme som man er vant til fra Norge. Turistkontoret er også behjelpelige med å skaffe guider hvis man har behov for det. 

Turister som ikke ønsker å dra på tunge ryggsekker med utstyr og forsyninger over flere dager, har imidlertid også anledning til å oppleve den fantastiske naturen. Det finnes (minst) tre populære dagsturer som enkelt kan gjøres med utgangspunkt i Karakol. Disse er godt tilrettelagt og i praksis er det umulig å gå feil. 

På dagsturer kommer man åpenbart ikke like langt inn i fjellene som folk på langtur, hvilket betyr at man går glipp av det aller mest spektakulære landskapet. Til gjengjeld trenger man ikke medbringe annet enn mat og drikke for dagen. På turene beskrevet under slipper man også unna bratte stigninger, slik at vandringen blir lett og uanstrengt. Det eneste man trenger å gjøre er å nyte de vakre omgivelsene.

Ved å studere et topografisk kart over området rundt Karakol vil man se at det går en lang fjellkjede i den sørlige utkanten av byen. Dette er begynnelsen på mektige Tian Shan som blant annet danner grensen mellom Kirgisistan og  Kina. Faktisk er den kinesiske grensen bare rundt 50 kilometer fra Karakol, men det er ingen bilvei som går bort dit (veien A364 går i den retningen, men stopper dypt inne i fjellene.) 

 

De tre nevnte dagsturene består i å gå inn i tre forskjellige daler i fjellkjeden og returnere samme vei. Typisk kan turene ta 6-8 timer, men dette kan tilpasses etter dagsform siden man selv bestemmer når man vil snu og gå tilbake. Landskapet er uansett så flott at det ikke er store byrden å gå samme vei to ganger. 

Den turen som krever minst logistikk er å gå inn i Karakol-dalen som begynner rett i utkanten av byen. Her kan man i teorien starte gåturen fra hotellet sitt, men for å spare krefter er det i praksis bedre å ta lokalbuss eller taxi opp til dalens begynnelse. Derfra spaserer man på sti eller grusvei langs Karakol-elven som flyter nedover dalen. Typisk snur man etter 3-4 timer. 

Nabodalen heter Altyn-Arashan og kan utforskes med samme prosedyre. Her er man imidlertid avhengig av å ta buss eller taxi til dalens begynnelse, siden turens startpunkt er for langt fra Karakol. Oppover i dalen følger man en meget dårlig grusvei og landskapet minner mye om Karakol-dalen. Ved å fortsette i ca 15 kilometer, ankommer man et område med varme kilder og diverse enkle gjestehus. Dette blir litt langt tur-retur for de fleste på en dag, i hvert fall dersom man også skal teste ut de varme kildene, så folk på dagstur snur typisk før dette. 

Den beste dagsturen går inn i Jeti Oguz dalen, som ligger litt lenger vest for Karakol. Startpunktet ligger ca 40 minutters kjøring fra Karakol og kan lettest nås med taxi. Ved inngangen til dalen ligger en liten landsby og en rød fjellformasjon med navnet “de syv oksene”. Denne formasjonen er et av Kirgisistans mest ikoniske syn og vel verd å studere  nærmere før man starter vandringen på en grusvei innover i dalen. Den trange dalen åpner seg snart opp i et spektakulært landskap når man ankommer den såkalte Blomsterdalen. 

Disse tre turene kan kombineres ved å krysse fjellkjedene fra dal til dal. Da er man imidlertid over på strevsomme langturer over flere dager, hvor man må overnatte i telt og bære med seg egne forsyninger. Særlig populært er 3-dagers turen hvor man starter med å gå opp Karakol-dalen, for deretter å krysse over til Altyn Arashan. Turens høyeste punkt blir på 3900 meter, så det blir mange bratte stigninger med tung bagasje. Til gjengjeld får man mange nye utsiktspunkter, og særlig berømt er utsikten over innsjøen Ala-Kul på 3560 meters høyde. En enda mer krevende tur er fra Jeti Oguz via Karakol til Altyn Arashan. Dette tar minst fem dager. Det finnes mange andre turmuligheter. Nettsidene til Turistkontoret i Karakol har blant annet flere aktuelle forslag.

En mulig 2-dagers tur som kan gjennomføres uten mye bagasje er å spasere opp til de varme kildene i Altyn Arashan, overnatte der, og returnere samme vei. Man kan også legge inn en ekstra dag og gå tur-retur opp til Ala-Kul innsjøen, før man går ned samme vei. Hvis man vil besøke de varme kildene uten å gå, så er det forøvrig mulig å ordne transport tur/retur med gamle russiske militærkjøretøyer. 

Selve byen Karakol føles mest som en stor landsby, med en veldig rolig og fredelig atmosfære. Bare hovedgaten har litt antydning til folkeliv og man kan ofte lure på hvor alle innbyggerne faktisk befinner seg. Når det er sagt, så inneholder Karakol uansett alt man trenger og har flere gode cafeer og restauranter. Visstnok skal det eksistere et slags uteliv også på kveldene. Hvis man allikevel skulle kjede seg, så er en løsning å trekke seg tilbake til hotellet sitt og spille på nettet. Følg denne linken for en Comeon Bonus.

Karakol har enkelte mindre severdigheter, men ingen av disse er noe som folk kommer langveisfra for å se. Når det er sagt, så er det allikevel verd å utforske byen litt når man allikevel er der. En god start er den gratis guidede gåturen som går innom det som finnes av attraksjoner. Mest interessant er alle de flotte trebygningene, særlig den russisk-ortodokse katedralen og Dungan-moskeen (som minner mest om et kinesisk buddhistisk tempel). Karakol kan også brukes som utgangspunkt for dagsturer til steder av interesse rundt innsjøen Issyk-Kul.

Karakol har et greit utvalg av hoteller og prisene er veldig lave sett med norske øyne. For rundt 200 kroner/natt får man veldig god standard. Søk på Agoda etter de beste tilbudene. Jeg kan anbefale Riverside Guesthouse som har fine rom, god frokost og en nederlandsk eier som kan hjelpe med alt mulig.  

For å komme til Karakol vil man typisk måtte fly til hovedstaden Bisjkek og deretter ta buss/minibuss videre til Karakol. På veien kjører man langs innsjøen Issyk-Kul, noe som er en attraksjon i seg selv. Det finnes selvsagt ingen direktefly fra Norge til Bisjkek og typisk vil man måtte fly via Istanbul eller Moskva. Flyselskapene kjører sjelden kampanjepriser på denne strekningen, men med litt flaks bør man kunne få flybilletter for rundt 3500 kr tur/retur.