Manila er hovedstaden på Filippinene og inngår i Metro Manila, et storbyområde med nærmere 20 millioner innbyggere. Det er ikke verdens mest attraktive sted, men noen severdigheter finnes det selvsagt i en så stor by. Den mest interessante attraksjonen for turister er gamlebyen Intramuros, hvor den spanske innflytelsen er veldig tydelig.

Parken utenfor Fort Santiago i Intramuros, Manila

Intramuros ligger sør for elven Pasig som renner gjennom Manila og ble bygget av spanjolene på slutten av1500-tallet. I 1571 erklærte den spanske konkvistadoren Miguel Lopez de Legazpi stedet for hovedstad i den spanske østasiatiske kolonien. Bare hvite fikk lov til å bo og oppholde seg i Intramuros som naturlig nok ble bygget i spansk stil med regjeringsbygg, katolske kirker, klostere og store flotte hus for kolonistene.

Inngangen til Fort Santiago

Under andre verdenskrig ble imidlertid Filippinene okkupert av Japan og under “Battle of Manila“, hvor amerikanerne til slutt overmannet japanerne, ble hele Intramuros lagt i ruiner. Å kalle Intramuros for “gamlebyen” er derfor strengt tatt feil, siden den først ble ordentlig restaurert på 1980-tallet. Men, man beholdt den spanske stilen og med filippinernes talent for vedlikehold, er det ikke vanskelig å innbille seg at byen faktisk er veldig gammel.

På muren inne i Fort Santiago

Sammenlignet med resten av Manila fremstår Intramuros i dag som en relativt fredelig oase. Området har betydelig mindre trafikk enn resten av byen og er dermed relativt behagelig å spasere rundt i for turister. Samtidig føles det unektelig litt spesielt å vandre rundt i “spanske omgivelser” samtidig som man vet at man faktisk er i Asia.

José Rizal venter på å bli ført til henrettelsen.

Fort Santiago er den viktigste severdigheten i Intramuros. Dette fortet ble bygget av Legazpi og var hovedkvarteret for de spanske militære styrkene. I dag er det mest kjent for minnesmerket til den filippinske nasjonalhelten José Rizal. Han var en forfatter (og mye annet) som kritiserte det spanske styret og da den filippinske revolusjonen brøt ut i 1896 ble han raskt fengslet i Fort Santiago og henrettet like utenfor Intramuros. Bygningen hvor han ble holdt fanget er i dag et museum. Veien han skal ha gått fra cellen til henrettelsesstedet er markert med fotavtrykk i messing. Inngangsbilletten til Fort Santiago koster 75 pesos (ca. 10 NOK).

José Rizals siste steg

Ellers i Intramuros finner vi San Agustin kirken, den eneste bygningen i Intramuros som ikke ble ødelagt under slaget om Manila og den eldste kirken på Filippinene. Manila katedral ble derimot ødelagt, men er restaurert. Intramuros er dessuten omsluttet av en bymur og det er mulig å spasere rundt på enkelte steder av muren.

Manila katedral i Intramuros

Rett sør for Intramuros ligger Rizalparken, selvsagt oppkalt etter José Rizal. Det var her han ble henrettet og det finnes selvsagt et monument over ham og mange andre filippinske nasjonalhelter. Rizalparken er stedet hvor Filippinene ble erklært uavhengig i 1946 og store politiske demonstrasjoner avvikles gjerne der. Til daglig er imidlertid parken en behagelig plass med store grønne områder og flotte hager. Mange filippinere kommer dit for å slippe vekk fra det urbane kaoset for en liten stund.

San Agustin kirken – den eneste bygningen i Intramuros som overlevde slaget om Manila

Det finnes nesten ikke hoteller i Intramuros og de fleste turister i Manila bor enten i bydelene Makati, Malate eller Ermita. Hoteller finnes i de fleste prisklasser og for 3-400 kroner får man en meget bra standard. Sjekk hotellpriser hos Agoda. For å komme seg rundt i Manila er det i prinsippet mange muligheter, for eksempel med jeepney eller metroen. Jeepney er ombyggede amerikanske jeeper og praktisk for korte kjøreturer, men for å krysse Manila med jeepney må man bytte mange ganger og være ganske godt kjent i byen. Metroen dekker bare en liten del av byen og er i egentlig ikke noe alternativ for å komme seg til Intramuros.

Gate i Intramuros

I praksis er derfor taxi det eneste alternativet dersom man ikke vil bruke hele dagen på å krysse byen. Heldigvis har Manila en overflod av taxier så disse er alltid lette å få tak i. Dessverre er taxisjåførene i Manila blant verdens mest uærlige, og vil ofte nekte å bruke taksameteret men heller avtale en (høyere) pris på forhånd. Det er dessverre ikke så mye å gjøre med denne praksisen. Man kan selvsagt finne en annen taxi dersom sjåføren nekter å slå på taksameteret, men når dette er normalen kan det fort bli en tidkrevende prosess å komme seg noe sted. Man bør heller glede seg over at det sjelden blir dyrere enn 200 pesos (ca. 27 NOK) for en halvtimes tur med taxi.

Rizalparken med Rizalmonumentet utenfor Intramuros

Manila er den mest naturlige innfallsporten til Filippinene og de fleste besøkende vil komme innom her, selv om man har tenkt å reise rett videre. Filippinene har jo et utall av steder som er verdt å besøke. Mest populært er “paradisøya” Boracay, men det finnes også mye annet for en hver smak. Søk på Momondo etter de billigste flybillettene til Manila, men ikke regn med noen kjempetilbud. Det kan forøvrig godt tenkes å være billigere å fly fra Norge til Kuala Lumpur eller Singapore med et vanlig flyselskap og deretter fly videre til Filippinene med et av de asiatiske billigflyselskapene som Air Asia, Tiger Airways eller Cebu Pacific.

Oppdatering februar 2018: På overflaten kan Filippinene gi inntrykk av å ha den triveligste befolkningen i Asia, men under overflaten trer det frem et mørkere bilde. I 2016 valgte de den gale psykopaten Rodrigo Duterte til president, etter at han hadde lovet å “bekjempe narkotika” med alle midler. Dutertes kamp mot narkotika har vært karakterisert av et vanvittig blodbad hvor politiet har myrdet titusenvis av mennesker av hjertens lyst. Under Duterte trenger ikke politiet å kunne bevise kriminelle forhold for å drepe noen, så blant de døde finnes mange helt uskyldige, inkludert utenlandske besøkende som politiet har forsøkt å presse for penger.

Meningsmålinger viser at lokalbefolkningen entusiastisk slutter opp om Dutertes drapskampanje, så potensielle turister bør vurdere om det er etisk forsvarlig å besøke og dermed bidra med penger til landets økonomi. For sin egen sikkerhet, bør besøkende ikke under noen omstendighet oppføre seg slik at de kommer på politiets radar (gi inntrykk av å ha mye penger, bedrive faktisk kriminalitet).