I følge kinesisk mytologi ble fjellet Tai Shan dannet av hodet til Pan Gu, det første levende vesen og skaperen av alt. Blant annet derfor regnes Tai Shan som det helligste av Kinas fem hellige fjell. De utallige templene på fjellet har vært pilegrimsmål i to tusen år og fjellet er i dag et av verdens mest besøkte fjell. Selv om det symbolske nok har størst verdi for kineserne (som sikkert utgjør 99% av de tilreisende), så er Tai Shan vel verd et besøk.

Folk som først og fremst går i fjellet for å nyte roen og stillheten og se uberørt natur vil muligens bli sjokkert over hvordan man går fjelltur på Tai Shan. Her er det nemlig ikke snakk om uberørt villmark, faktisk er det laget trapper hele veien opp, totalt ca. 6600 trappetrinn. Dersom man går i høysesongen, kan det bli ganske trangt med kinesiske turister. Personlig gikk jeg turen i slutten av oktober og selv om det langt fra var folketomt synes jeg ikke det gjorde så mye.

Utsikt fra toppen av Tai Shan

Man har flere forskjellige alternativer når det gjelder selve oppstigningen. Det er mulig å gå hele veien opp, men dersom man ikke har lyst til å anstrenge seg for mye, kan man ta buss opp til “half-way station” og deretter gondolbane opp til toppen. Å gå hele veien fra bunnen av fjellet langs den “sentrale ruten” (som er den mest populære) vil ta rundt fire timer for en person i normalt god form. Dersom man finner ut at det blir for tungt kan man avbryte gåingen halvveis og ta gondolbanen opp resten. De fleste kineserne tar bussen opp halvveis og går det siste (og bratteste) stykket. På veien ned har man selvsagt de samme mulighetene.

Ved inngangen til den sentrale ruten

I begynnelsen av turen går man gjennom en dal og terrenget er relativt flatt. Etter hvert som man nærmer seg “half-way station” blir trappene stadig brattere. På veien kommer man forbi en haug med templer som man kan ta en tur innom og det finnes masse kinesiske inskripsjoner hogget inn i eller malt på fjellet.

Fra “half-way station” kan man endelig skimte toppen av fjellet og det gjelder å ikke miste motet når man ser at det er temmelig langt igjen. Etter et nytt relativt flatt parti, begynner den endelige oppstigningen. Kineserne har satt opp et skilt med teksten “Climbing begins here” som muligens kan demoralisere de som begynner å bli slitne og synes det allerede har vært mye oppover. “Climbing” skal imidlertid ikke tas bokstavelig, for selv om den siste delen er tung, er det ikke snakk om klatring, men kun om å bestige bratte trapper. For å gjøre oppstigningen litt enklere kan det være lurt å gå i sikk-sakk på tvers av trappene i de bratteste partiene. Veien blir riktignok lengre, og kineserne vil se rart på deg, men det blir ikke så bratt og tungt på den måten.

Bare noen hundre trappetrinn igjen til toppen

På toppen av fjellet er det flere templer som kan være interessante å besøke. De fleste kineserne begir seg til Jadekeisertempelet, hvor det kan bli relativt trangt om plassen. Dersom man i stedet begir seg litt videre østover kommer man til et fint utsiktspunkt hvor man ofte vil få være relativt i fred. Her kan man også se Kinas svar på “Kjeragbolten”, nemlig “Den udødelig broen” dannet av noen steiner som har satt seg fast og dannet en bro over en kløft (man får ikke lov til å gå ut på den, noe man neppe har lyst til heller hvis man ikke er temmelig dum). Siden det er i Kina vil imidlertid utsikten fra fjellet ofte være begrenset på grunn av forurensning. Dersom man ønsker å få med seg soloppgangen fra toppen av fjellet, kan man enten gå opp midt på natten (bør i så fall ta med lykt), eller gå opp dagen i forveien og overnatte i et av hotellene på toppen.

Den udødelige broen

En fin ting med fjellturen på Tai Shan er at man ikke trenger å ta med seg noe som helst av forsyninger, proviant eller andre hjelpemidler. Langs hele ruten er det selgere med jevne mellomrom, slik at man kan få kjøpt suvenirer, mat og drikke. Blir man sulten får man et nuddelmåltid eller noen pannekaker for et par kroner. Det finnes imidlertid flere alternativer til den sentrale ruten opp til toppen og langs dem vil man være mer overlatt til seg selv. Turen kan gjennomføres hele året. Det koster 125 RMB (ca. 125 NOK) i inngangspenger (ja, man må betale for å gå opp fjellet!) i høysesongen (det meste av året) og noe billigere på vinteren.

Jadekeisertempelet på toppen av Tai Shan

Tai Shan ligger i utkanten av byen Tai’an i Shandong provinsen. Selve byen har ikke så altfor mye å tilby turister, bortsett fra Dai Miao tempelet som er verd et besøk, men den er grei å oppholde seg i et par dager og dessuten et godt utgangspunkt for en dagstur til Qufu, Konfusius sin fødeby. De fleste turister kommer imidlertid hovedsakelig for å bestige Tai Shan.

Vær glad du slipper å bære opp forsyninger..

Det finnes selvsagt en rekke hoteller i byen og jeg skal ikke anbefale noen fremfor noen andre. Selv bodde jeg på Golden Sea Hotel, et helt greit tre-stjerners hotell til 240 RMB (NOK) natten (sikkert dyrere i høysesongen, dvs. om sommeren). Siden Tai’an har et veldig greit system med billige taxier spiller det ikke så stor rolle hvor man bor. Dersom man ikke bor i gangavstand fra inngangen til fjellet, kan man enkelt komme dit med taxi for ca. 6-7 kroner fra hvor som helst i byen. Tai’an har et veldig greit system med “Taxi stations” (holdeplasser) overalt i byen, hvor man bare stiller seg opp og venter til en av de utallige taxiene stopper, sjelden mer enn 20-30 sekunders ventetid. Taxiene bruker taksameter og det er sjelden noe lureri, i motsetning til mange andre asiatiske byer.

Alltid lett å få tak i mat: En kinesisk kvinne steker pannekaker på “halfway station”.

Dersom man har bestilt hotell i Tai’an på forhånd, vil jeg anbefale å skrive ut bekreftelsen med hotellnavnet på kinesisk dersom man har tenkt å ta taxi dit ved ankomst. Kinesiske taxisjåfører skjønner nemlig generelt ingenting av vårt alfabet og det engelske navnet på hotellet vil ofte være noe helt annet det kinesiske navnet. (Dette gjelder samtlige byer i Kina, ikke bare Tai’an).

Typisk vil man ankomme Tai’an med tog fra enten Beijing eller Shanghai, da byen ligger på hovedlinjen mellom disse storbyene. Det tar ca. 4 timer fra Beijing og 6 timer fra Shanghai med de nye høyhastighetstogene. Disse togene er meget komfortable og har en topphastighet på rundt 250 km/t. Imidlertid kan det lønne seg å kjøpe togbilletten minst en dag i forveien for å sikre seg plass da togene normalt blir helt fulle. Kinesiske togstasjoner kan være meget forvirrende plasser, men generelt er det ikke noe problem å få kjøpt billett selv om man ikke kan kinesisk. Dersom man opplever problemer, har mange hoteller sine egne reisebyråer som kan hjelpe med bestilling av alle slags billetter.