Esfahan (Isfahan) er Irans triveligste by og har en rekke attraksjoner av kulturell og historisk karakter. Innbyggerne sier gjerne at “Esfahan er halve verden” (på persisk så rimer det: “Esfahan Nesf-e Jahan”) for å understreke dens storhet. Om det er en overdrivelse, så er den uansett så full av vakre moskéer, palasser, monumenter, broer og parker at turister trenger lang tid på å utforske alt sammen. Esfahan er også en moderne storby men har allikevel en slags atmosfære av ro og stillhet som gjør den trivelig å oppholde seg i.

Lotfollah-moskeen

Esfahan er Irans tredje største by og har rundt 1.7 millioner innbyggere. Den ligger på rundt 1600 meters høyde og elven Zayandeh renner gjennom byen (når den ikke er tørket ut). Som følge av den strategiske beliggenheten langs Silkeveien har Esfahan alltid vært et viktig handelssentrum. Utviklingen skjøt fart i 1598 da byen ble hovedstad i Safavid-dynastiet. Dette var en gylden tid for persisk kultur og mye av arkitekturen fra denne perioden står fremdeles i dag og gjør Esfahan til Irans flotteste by.

Inne i Imam-moskeen

Det beste stedet å starte utforskningen av Esfahan er på Imam-plassen (også kalt Naqsh-e Jahan), en gigantisk fredfull plass i sentrum av byen. Plassen og bygningene rundt ble hovedsaklig bygget under Sjah Abbas, den viktigste Safavid-herskeren. Ideen hans var å samle samfunnets viktigste maktfaktorer (prestene, kjøpmennene og kongen) i nærheten av hverandre. Selve Imam-plassen domineres av flere gressplener, en stor fontene og diverse benker. På dagtid er det populært blant iranske familier å ta med seg mat og ha piknik på gresset, mens på kvelden er alt lyst opp av flomlys og det er flott å bare sitte og nyte atmosfæren.

Inne på den store bazaren

Den mest iøynefallende bygningen er nok den store Imam-moskéen med to minareter i den sydlige enden av plassen. Her avholdes fredagsbønnen og moskéen regnes som noe av det ypperste innen persisk arkitektur, særlig på grunn av de vakre mosaikkflisene. Et annet arkitektonisk praktbygg er Lotfollah-moskéen som var kongefamiliens private moské (derfor har den ingen minareter, i motsetning til Imam-moskéen som var ment for allmennheten). Legg særlig merke til mønsteret på innsiden av den store kuppelen. Hvis man har reiseguiden Lonely Planet vil man oppdage at forsidebildet er tatt der inne.

Fine dekorasjoner inne i moskeene

Rett ovenfor Lotfollah-moskéen, på andre siden av plassen, ligger Ali Qapu palasset, hvor kongen (sjahen) holdt til. Nå er bygningen stort sett tom og egentlig ikke så fryktelig interessant for turister, men fra balkongen har man fantastisk utsikt over hele Imam-plassen. De resterende bygningene rundt plassen er hovedsaklig butikker som selger persisk kunst og håndverk samt forskjellige slags suvenirer. På nordsiden av plassen finnes inngangen til den store bazaren, et gigantisk område med små butikker og boder hvor man kan få kjøpt nesten alt mulig. Gledelig nok kan turister utforske bazaren og de mange salgsstedene uten å oppleve noe som helst mas og gnål fra innpåslitne selgere. Dette er faktisk tilfellet på markeder i hele Iran og landet skiller seg på denne måten radikalt fra andre land i Midtøsten.

Utsikt over deler av Imam-plassen fra Ali Qapu palasset

Hvis man går den lange veien gjennom hele bazaren så ender man opp ved en av Esfahans viktigste historiske bygninger, nemlig Jameh-moskéen. Dette er en av Irans eldste moskéer, påbegynt allerede i år 771. Imidlertid har den blitt ødelagt, gjenoppbygget og fått nye deler lagt til og fjernet gjennom årene. Arkitekturen fremstår derfor som en blanding av veldig mange forskjellige iranske stilarter.

Populært med piknik på Imam-plassen

Et lite stykke vest for Imam-plassen ligger det kongelige Chehel Sotoun palasset med tilhørende hage, nesten rett bak Ali Qapu palasset. Navnet betyr “40 søyler” og refererer til de 20 søylene som holder oppe inngangsdelen av palasset, men som refleksjonen i bassenget gjør at ser ut som 40 søyler. I motsetning til Ali Qapu palasset er det faktisk en del å se innendørs her, med veggmalerier som beskriver historiske hendelser og keramiske fliser med fine mønstre. Nok et palass ligger nesten umiddelbart sør for Chehel Sotoun, nemlig Hasht Behesht. Selve palasset er ikke allverdens interessant hvis man allerede har sett Chehel Sotoun, men den tilhørende parken (gratis inngang) er veldig stor og er et fint sted å slappe av.

Hagen utenfor Chehel Sotoun palasset

Elven Zayandeh flyter i prinsippet gjennom Esfahan, men i praksis tørker den ofte ut før den når frem til byen. Ikke desto mindre finnes det en rekke broer over elven. Mest kjent er trolig fotgjengerbroen Si-o-se Pol med sine 33 buer. Den stammer fra 1603 og er nok et godt eksempel på Safavid-arktitekturen. Litt østover ligger Khaju-broen fra 1660-tallet, riktignok bare med 24 buer, men allikevel kanskje enda finere enn Si-o-se Pol. Om kvelden er begge broene opplyst og ved solnedgang er det spesielt fint å oppholde seg i området for å observere folkelivet. På dagtid kan man leie robåt på elven, gitt at det faktisk er vann i den.

Solnedgang ved Si-o-se Pol

Kristne armenere har tradisjonelt spilt en viktig rolle i Esfahan etter at rundt 150 000 av dem flyktet hit (fra ottomanerne) på 1600-tallet og ble tatt vel i mot. Under det nåværende regimet er det dessverre ikke noen dans på roser å være kristen så armenerne blir stadig færre. De rundt 7000 gjenværende armenere er hovedsaklig bosatt i det armenske kvarteret sør for elven. Her merker man fort at ting er annerledes for plutselig er gatebildet preget av et stort antall kirker, noe mange vil finne forfriskende etter å ha sett så mange moskéer. Mest interessant for turister er nok Vank-katedralen fra 1600-tallet med tilhørende museum. Veggene på innsiden av kirken er dekket med flotte veggmalerier, legg særlig merke til det svært detaljerte maleriet som fremstiller dommedag. Museet er ikke så fryktelig interessant men har i det minste et lite minnesmerke over tyrkernes folkemord på armenerne.

Utenfor Vank-katedralen i det armenske kvarteret

Et besøk i Esfahan trenger ikke bare å dreie seg om kultur og historie. Rett utenfor byen ligger for eksempel Sofeh-fjellet som er et populært rekreasjonsområde for innbyggerne, særlig på fredager (iransk fridag). I bunnen av fjellet ligger en park hvor iranerne gjerne har piknik, samt et lite “tivoli” og en bowlinghall. Mer interessant er gondolbanen som tar besøkende et stykke oppover i fjellet (strekningen kan også relativt enkelt tilbakelegges til fots). Ved den øvre stasjonen finnes en overpriset restaurant og derfra har man flere turstier å velge mellom, som alle leder til forskjellige utsiktspunkter. Stiene er umerkede men siden det er minimalt med vegetasjon i området er det relativt lett å orientere seg. Løypene er ikke allverdens krevende men vil man bestige alle toppene er det fullt mulig å bruke det meste av dagen på Sofeh-fjellet.

I bunnen av Sofeh-fjellet

For shopping-interesserte har Esfahan mye å tilby. Den store bazaren er allerede nevnt men for å handle i litt mer moderne omgivelser kan man besøke Irans største kjøpesenter: Esfahan City Center. Til tross for navnet ligger det langt utenfor sentrum (faktisk i nærheten av Sofeh-fjellet), men inneholder både kino, kunstgalleri og fornøyelsespark så interesserte vil finne mye å fordrive tiden med. En iransk spesialitet er persiske tepper og Esfahan skal være det beste stedet i landet å kjøpe slike. De mest eksklusive teppene er laget for hånd, en prosess som tar flere år. I bazaren og rundt Imam-plassen finnes det mange teppeforhandlere så hvis man har interesse for slikt finnes det gode muligheter for å gjøre en handel.

Utsikt mot Esfahan fra Sofeh-fjellet

De fleste severdighetene i Esfahan ligger i gangavstand fra hverandre og byen er da også svært trivelig å spasere rundt i. For å komme til det armenske kvarteret og Sofeh-fjellet er det dog mest praktisk med taxi. Disse har ikke taksameter så prisen må avtales på forhånd, men de iranske sjåførene er relativt ærlige til denne yrkesgruppen å være og prisen overstiger sjelden 30-40 kroner uansett hvor langt man skal. Esfahan har også et stort bussnettverk men det er vanskelig å finne en ordentlig oversikt over bussrutene og holdeplassene har ingen relevant info. En t-bane er imidlertid nesten ferdigstilt og vil etter åpning gjøre det enda enklere å komme rundt i Esfahan. Byen kan besøkes hele året men det blir fryktelig varmt på sommeren så den beste tiden er helt klart våren og høsten.

En annen åpen plass i Esfahan

Esfahan har trolig Irans beste utvalg av restauranter. Det betyr ikke at utvalget er spesielt imponerende men turister har i det minste et par steder med ordentlig mat å velge mellom (ingen selvfølge i Iran). Hotellkapasiteten er også relativt begrenset, til tross for at Esfahan er Irans fremste turistby. Hotellene er få, de ligger gjerne langt fra hverandre og er heller ikke alltid lette å finne. Som regel er det uansett ledig plass men jeg vil allikevel anbefale å bestille overnatting på forhånd. Dessverre dukker nesten ingen iranske hoteller opp på de vanlige nettstedene for hotellreservasjoner, så det letteste er å ta for seg hotell-listen på Tripadvisor og finne frem til hotellenes hjemmesider. Riktignok inneholder disse sjelden mye relevant informasjon, men ved litt flaks finner man en mailadresse slik at man kan forhøre seg om priser og tilgjengelighet. I Esfahan vil jeg vil forøvrig anbefale Hasht Behesht Apartment Hotel som har sentral beliggenhet, flotte rom og hjelpsom betjening, med rom fra 48$.

Imam-moskeen by night

Flyforbindelsene fra Norge til Iran er generelt ikke veldig gode men de fleste norske turister vil trolig ankomme landet i Tehran. Sjekk flypriser og avganger på Momondo. Fra Tehran kan man fly videre innenriks til Esfahan men det er også mulig å ta buss eller tog. Reisen tar rundt 6 timer med buss og avgangene er ganske hyppige.