Bukit Lawang er en liten landsby på Sumatra i Indonesia. Den er først og fremst kjent som adgangspunkt til nasjonalparken Gunung Leuser, som er et av veldig få steder i verden hvor orangutanger lever vilt i naturen. Bukit Lawang har derfor blitt et populært reisemål for turister som ønsker å gå tur i regnskogen og oppleve orangutanger på nært hold.

Orangutangen og mennesket skilte lag evolusjonsmessig for bare omkring 9 millioner år siden og vi er derfor ganske nært beslektet. Navnet (“Orang utan”) betyr faktisk “skogens mann” på indonesisk og malaysisk. Orangutanger har stor hjerne og er raske til å lære. For eksempel kan de selv ta i bruk redskaper og tenke ut praktiske anvendelser av disse. Til forskjell fra oss så tilbringer orangutangene nesten hele sitt liv oppe i trærne, hvor de flytter rundt og lager et nytt rede hver eneste dag.

Orangutangene fantes tidligere over hele Sørøst-Asia, men er nå utrydningstruet og lever bare vilt i noen begrensede områder på Sumatra (ca. 6600) og Borneo (ca. 54000). Det største problemet er avskogning og medførende ødeleggelse av habitatet deres. Både på Sumatra og Borneo er veldig mye av regnskogen hogget ned for å gi plass til palmeoljeplantasjer, noe man selv vil kunne verifisere i omegnen rundt Bukit Lawang. Regnskogen i selve nasjonalparken er selvsagt fredet, men det forekommer allikevel ulovlig hogst, noe som trolig var årsaken til en flom i 2003 som ødela hele Bukit Lawang og kostet flere hundre menneskeliv.

Etter katastrofen i 2003 ble landsbyen bygget opp igjen og for turister ser alt nå helt normalt ut. Bukit Lawang ligger på begge sidene av en liten elv og er et relativt rolig og fredelig sted, selv om de lokale innbyggerne i stor grad har utnyttet mulighetene som turismen gir. Bortsett fra enkelte boligområder består landsbyen nesten utelukkende av små gjestehus, restauranter og enkelte suvenirbutikker. Det finnes ingen minibank i byen så husk å ta med tilstrekkelig kontanter.

I utkanten av Bukit Lawang ligger et rehabiliteringssenter for orangutanger som har vært i fangenskap. Målet er å gjøre dem selvstendige og hjelpe dem tilbake til jungelen. Tidligere hadde turister mulighet til å se orangutangene der, men fra 2016 har ikke publikum adgang lenger og er nødt til å inn i nasjonalparken for å treffe dyrene. (Et lignende senter ligger imidlertid rett utenfor storbyen Kuching i den malaysiske delen av Borneo, og er stadig åpent for publikum).

Man trenger guide for å besøke nasjonalparken og det er veldig mange å velge mellom. Turoperatørene florerer i Bukit Lawang og har dannet et kartell som opererer med identiske priser og opplegg. Standardoppleggene er gruppeturer i jungelen over 1 eller 2 dager, til henholdsvis 35 euro og 60 euro. I begge tilfeller entrer man nasjonalparken på formiddagen og resten av dagen består av rundt 4-5 timer effektiv gåing med innlagte pauser for hvile, lunsj og snacks. Normalt vil man treffe flere grupper av orangutanger, selv om ingenting kan garanteres siden det tross alt dreier seg om ville dyr. Andre aper har man også stor sjanse for å se, men sjeldne dyr som tiger, elefant og neshorn kan man bare glemme. Merk at etter (eller under) regnvær blir jungelstiene blir veldig glatte og gjørmete. På bratte strekninger (som det er en del av) bør man være ytterst forsiktig og være forberedt på å måtte skli ned på baken.

Ut på ettermiddagen når man en permant leirplass ved elvebredden noen kilometer oppstrøms fra Bukit Lawang. Deltagere på 1-dagsturene har nå muligheten til å flyte nedover elva på en bilring tilbake til Bukit Lawang. Dette koster riktignok 10 euro ekstra, men er uansett noe jeg vil anbefale på det varmeste. Det er en veldig behagelig opplevelse å flyte sakte nedover elven etter å ha svettet seg gjennom jungelen hele dagen. Deltagere på 2-dagers turer tilbringer resten av dagen i leiren, hvor det serveres (enkel) middag på kvelden. Neste formiddag går man en ekstra runde i jungelen før man avslutter turen ved å flyte ned elva rundt lunsjtider.

Jeg vil tro at for de fleste er det tilstrekkelig med 1-dagstur, siden 2-dagersturer gir lite ekstra. I prinsippet høres det sikkert spennende ut å campe og overnatte i jungelen, men siden leirplassen er permanent med plass til flere hundre vestlige utlendinger, så det blir ikke den helt store opplevelsen. Hvis jungelfølelse er en viktig komponent, bør man bestille en tur over tre eller flere dager, hvilket gir tid til å gå lengre inn i jungelen og campe helt for seg selv. Alle guider og operatører kan skreddersy et opplegg etter besøkendes ønsker.

 

Et viktig spørsmål for turister er hvilket turselskap eller guide man skal velge. Stort sett alle menn i Bukit Lawang er potensielle guider, men ikke alle er nødvendigvis kvalifiserte. Useriøse guider kan finne på å lokke orangutangene med mat for å få dem nærmere eller lignende. I tillegg har en del kvinner opplevd problemer med seksuell trakassering på private turer. Myndighetene har prøvd å ta tak i problemet ved å innføre en lisensordning. Godkjente guider får identifikasjonskort som skal dokumentere nødvendige kvalifikasjoner og det er ulovlig å operere uten lisens.

 

For å øke sjansen for en bra tur, kan man lese anmeldelser på Tripadvisor (eller lignende) og forhåndsbestille turen. Da kan man også avtale henting på flyplassen og transport direkte til Bukit Lawang, og dermed unngå storbyen Medan hvor det uansett er minimalt å se og gjøre (denne transporten koster selvsagt ekstra). Normalt går det også helt greit å ankomme Bukit Lawang uten forhåndsbestilling. Der møtes man garantert av noen som har både hotell og jungeltur å tilby. Dette gir dessuten mulighet til å selv vurdere guidens kompetanse, og eventuelt snakke med flere personer før man bestiller. Hvis man ikke bestiller en helt privat og skreddersydd tur så er oppleggene uansett nesten identiske. Mitt inntrykk var at selv om de forskjellige turgruppene går separate stier, så møtes alle opp på de samme stedene hvor det ofte er orangutanger å se. Dersom man sjekker at guiden har lisens og han ikke gir inntrykk av å være fullstendig psykopat, så blir man trolig fornøyd uansett.

De fleste ankommer Sumatra i storbyen Medan (en svært lite attraktiv by). Herfra går det fly til mange steder i Sørøst-Asia. Fra Pinang Baris i utkanten av Medan tar det ca. 3 timer med buss/minibuss til Bukit Lawang. Avgangene er hyppige og dette er mye billigere enn privat transport direkte fra flyplassen. Overnattingsalternativene i Bukit Lawang er mange, men gjestehusene er generelt av den enkle typen. Såvidt jeg vet finnes det ingen steder med air-condition, men temperaturen er normalt ikke verre enn at man til nød klarer seg med vifte. Prisnivået er veldig lavt og man får adekvate rom med bad fra rundt 50 kroner. Ved å betale litt mer får manbedre standard, men ingen luksus. Man kan sjekke hotellpriser hos Agoda eller lignende, men mange av gjestehusene dukker ikke opp i hotellsøketjenestene. Normalt skal det gå greit å finne overnatting uten forhåndsbestilling, men det er mulig at helgene kan være litt problematiske på grunn av helgeturister fra Medan.