Hvor finner vi verdens største buddhistiske tempel? Kanskje litt overraskende er svaret i muslimsk-dominerte Indonesia. Tempelet heter Borobudur og ligger omtrent midt på Java (den viktigste og mest folkerike øya i Indonesia), ikke så langt fra byen Yogyakarta. Selv om tempelet ikke er så veldig kjent i Norge, er det et meget imponerende syn og definitivt verd et besøk.
Man vet egentlig forbausende lite om historien bak Borobudur, men det skal ha blitt bygget i perioden 750-850. Som så mange andre gamle monumenter ble det imidlertid glemt og forlatt av ukjent grunn. I mange år lå det derfor begravd under aske fra vulkanene i nærheten. Først i 1814 ble det gjenoppdaget da Sir Thomas Stamford Raffles, den britiske guvernøren på Java, sendte en ekspedisjon for å undersøke ryktene om det gamle monumentet under den vulkanske asken. I perioden 1973-1983 ble det gjennomført en fullstendig restaurering av Borobudur og fra 1991 har det stått på UNESCOs liste over verdensarven.
Totalt rundt to millioner stein har gått med til å bygge Borobudur. Selve konstruksjonen er i flere “etasjer” med gangveier rundt, med en stor sentral stupa og flere mindre stupaer med buddhafigurer inni på toppen. Det flotteste med Borobudur er de flere tusen utskjæringene i stein, noen som ren dekorasjon, mens andre forteller historien om Buddha og mye annet innen buddhismen. Meningen er at man skal starte nedenfra og gå rundt en etasje om gangen, mens man jobber seg sakte oppover for å få med seg historien som gjengis av utskjæringene.
I dag er Borobudur Indonesias mest besøkte turistattraksjon. Det store flertallet av turister er riktignok indonesere, men til gjengjeld er det mange av dem. Etter hvert har tilstrømningen blitt så stor at det er innført begrensninger på hvor mange som får lov til å klatre på monumentet (mer om det nedenfor). De lokale turistene har imidlertid en tendens til å ta strake veien opp for å ta selfier blant stupaene på toppen. Det kan derfor være en relativt behagelig opplevelse å spasere rundt og beundre dekorasjonene på gangveiene rundt monumentet, før man ender opp i folkekaoset aller øverst.
Et mulig irritasjonsmoment er imidlertid de tallrike gruppene av muslimske skoleelever som tydeligvis har som oppgave å intervjue utenlandske turister om hjemlandet deres. De har gjerne en liste med 40-50 spørsmål av varierende vanskelighetsgrad, men det er selvsagt lov å si nei. Hvis man er interessert i å ha med en guide, kan man leie dette ute ved tempelet. Men dersom man ikke har enorm interesse i detaljer rundt utskjæringene og buddhistisk historie, så blir det sikkert et langt mer behagelig besøk ved å rusle rundt på egenhånd.
Det har blitt kjempedyrt for utlendinger å besøke Borobudur. Mens prisen i 2009 var 90 000 Rp, koster det i 2025 hele 475 000 Rp (ca. 335 kr). De lokale slipper unna med 120 000 Rp. Prisen er faktisk så høy at det kan stilles spørsmål ved om Borobudur i det hele tatt er verd å besøke. Myndighetene har innført begrensninger på antall turister som får klatre opp på monumentet ved å gjøre det obligatorisk å forhåndsbestille billetter på den offisielle nettsiden til et gitt tidspunkt. Normalt går det greit å bestille en dag eller to i forveien for å få plass. Merk at nettsiden tilbyr to typer billetter: “Temple ground ticket” (400 000 Rp, ca 280 kr) og “Temple structure ticket” (475 000 Rp, ca. 335 kr). Det er sistnevnte man skal kjøpe. Førstnevnte gir bare adgang til parken rundt templet og er latterlig overpriset og overhodet ikke verd pengene. Dersom det ikke er tilgjengelige “Temple structure ticket” når man er i Yogyakarta, vil jeg anbefale å stå over besøket fremfor å kjøpe “Temple ground ticket”.
De fleste besøker Borobudur på en dagstur fra Yogyakarta. Det er mulig å reise dit med offentlig transport, men det tar relativt lang tid. Merk at man ikke må komme for sent til inngangstidspunktet man har bestilt, så beregn god tid. Særlig hvis man er flere personer er det mer praktisk å bestille en taxi med Grab-appen. Typisk koster det ca. 200 000 Rp fra Yogyakarta til Borobudur. Når inngangsbilletten uansett er så svindyr, så blir ikke denne ekstrautgiften altfor ille.
Artikkelen ble opprinnelig skrevet i 2009, men er utvidet og oppdatert i januar 2025 med ny og relevant informasjon.