Berastagi er en by i høylandet på Sumatra i Indonesia, plassert omtrent midt mellom storbyen Medan og Toba-innsjøen. Den er spesielt kjent for sin praktfulle beliggenhet rett i nærheten av to aktive vulkaner. Allikevel er Berastagi ikke noe veldig populært reisemål, selv om enkelte turister på vei gjennom Sumatra stopper der for ta vulkanene i nærmere øyensyn.
Berastagi er i seg selv ingen spesielt minneverdig by og uten vulkanene ville den neppe mottatt turister i det hele tatt. De 45000 innbyggerne tilhører hovedsaklig Batak-folket, jevnt fordelt mellom muslimer og kristne (i motsetning til ved Toba-innsjøen hvor alle er kristne). Berastagi har samme byplan som de fleste indonesiske småbyer og det meste av bebyggelsen ligger derfor langs en veldig lang hovedgate. Uheldigvis passerer all trafikk på tvers av Sumatra gjennom denne gaten og det høye trafikkvolumet medfører nødvendigvis en del støy. Berastagi fremstår dessuten som ganske gjørmete og har bare unntaksvis ordentlige fortau slik at man bør være ekstra forsiktig når man går gatelangs. Til byens forsvar skal det sies at beliggenheten på 1300 meters høyde gir den et meget behagelig klima og det kan faktisk bli småkjølig på kveldstid.
Av attraksjoner i selve Berastagi finnes et par monumenter, diverse kirker og moskeer og et stort marked. I nærheten ligger også enkelte landsbyer med tradisjonell batak-arkitektur (dog husene er ikke så veldig gamle). Ingenting av dette er så unikt at turister har behov for å komme langveisfra for å oppleve det. Hovedattraksjonen i Berastagi er utvilsomt de to vulkanene.
Fra de fleste steder i byen har man utsikt til Gunung Sibayak (2094 meter) og Gunung Sinabung (2450 meter). Sinabung er helt klart den mest fotogene vulkanen med nesten perfekt konisk form mens Sibayak sett fra byen ligner mer på et vanlig fjell. Etter litt aktivitet på 1600-tallet holdt Sinabung seg i ro helt frem til et stort utbrudd i 2010. Deretter har utbruddene kommet på rekke og rad og flere landsbyer i nærheten av vulkanen har blitt evakuert. Berastagi er riktignok trygg å oppholde seg i men det er uaktuelt (livsfarlig) for turister å bestige Sinabung. Ved opphold i Berastagi under et utbrudd vil man imidlertid kunne være vitne til et virkelig spektakulært syn når askeskyen står høyt til værs fra vulkanen. Med riktig vind så kan asken legge seg over Berastagi og gi byen et enda mer “grått” utseende enn vanlig.
Oppdatering 21. februar 2018: Sinabung hadde et voldsomt utbrudd for to dager siden og hele toppen av vulkanen ble blåst vekk.
Gunung Sibayak er derimot trygg å besøke. Vulkanen har ikke hatt utbrudd på over hundre år men det foregår en del geotermisk aktivitet under overflaten som fører til utslipp av svoveldamp gjennom flere hull i bakken. Det vulkanske landskapet er svært vakkert og gjør det til en stor opplevelse å stå på toppen av fjellet med strålende utsikt i alle retninger. I motsetning til Gunung Bromo på Java, Indonesias mest populære vulkan, vil man ikke oppleve noen store folkemengder på toppen. Med litt flaks får man faktisk hele vulkanen for seg selv. Mange tar turen opp til vulkanen veldig tidlig for å rekke frem til soloppgang. Personlig har jeg aldri skjønt vitsen med dette, men for mange er det ekstra spesielt å oppleve soloppgangen fra en fjelltopp. Været skyer gjerne på om ettermiddagen så man bør uansett ikke legge av sted veldig sent.
Gunung Sibayak kan besøkes på forskjellige måter avhengig av hvor mye man ønsker å gå til fots. Området rundt er gjort til nasjonalpark men billettprisen er latterlig lav (4000 IDR, ca. 2.50 NOK). Det enkleste alternativet er å få en taxisjåfør/guide til å kjøre seg fra Berastagi, inn i nasjonalparken og oppover i fjellsiden til en parkeringsplass nær toppen. Herfra er det rundt 45 minutter med relativt lett spasering opp til krateret. Typisk koster dette alternativet 25$ inkludert guiding og transport frem og tilbake.
Et litt mer krevende alternativ er å ta kollektivtransport opp til nasjonalparkens inngang og starte gåturen derfra. Dette innebærer halvannen time ekstra gåing langs en forfallen asfaltvei opp til nevnte parkeringsplass. Bortsett fra helt mot slutten er det relativt lett stigning og selv om utsikten hele tiden er begrenset av trær kan det uansett være en behagelig spasertur i skyggen. En siste mulighet er å selv spasere helt nede fra sentrum av Berastagi, noe som gir enda en time ekstra gåtid. Jeg vil ikke anbefale dette siden veien opp til nasjonalparkens inngang er ganske kjedelig og det er veldig lett å ta minibuss på strekningen. Alle grønne minibusser i Berastagi har nemlig endestasjonen sin der og turen koster bare 4000 IDR (hyppige avganger).
Uansett hvor man starter så er det så enkelt å finne veien at noen guide er ikke nødvendig. For å følge en alternativ rute opp eller ned kan en guide imidlertid være nyttig for de andre stiene er både dårlig skiltet og i dårlig stand. Mange turister velger for eksempel å gå via et av de mange badeanleggene med vann fra varme kilder på nedturen. Hotellet man bor på kan normalt skaffe guider, eventuelt treffer man kanskje noen aktuelle på gaten (men strengt tatt er det lite mas fra guider og lignende i Berastagi).
Det er ikke noe enormt utvalg av hoteller i Berastagi men man finner allikevel alternativer i de fleste prisklasser. Sjekk hotellpriser hos Agoda. Jeg vil forøvrig anbefale det helt nye Nachelle Homestay. Flotte rom og utrolig hjelpsomme eiere som kan ordne alt mulig praktisk for gjestene. Hotellet har riktignok ingen veldig sentral plassering men det spiller liten rolle når det går minibusser forbi hele tiden.
Den nærmeste flyplassen til Berastagi finner man utenfor storbyen Medan (forøvrig en svært lite attraktiv by). Blant annet har AirAsia flyvninger til Medan fra Kuala Lumpur og Bangkok. Søk ellers på Momondo etter de billigste flybillettene. Fra Medan tar det bare 2-3 timer med buss til Berastagi. De fleste turister stopper imidlertid i Berastagi på veien mellom Bukit Lawang og Toba-innsjøen. Det mest praktiske er da å benytte seg av en av de mange “turistshuttlene” slik at man slipper å reise via Medan for å bytte buss.