Beijing er hovedstad i Kina og landets nest største by etter Shanghai. Strengt tatt er det ingen vakker by, men mange av Kinas største attraksjoner befinner seg enten i Beijing eller rett i nærheten, så det er gode grunner til at byen tiltrekker seg mange turister.

Beijing betyr “Nord hovedstad” og er stedet hvor Kinas makt er samlet. Byen har en veldig lang historie og har fungert som hovedstad for forskjellige riker i store deler av sin eksistens. Med sine rundt 21 millioner innbyggere er dagens Beijing en gigantisk by, men den er i all hovedsak veldig regelmessig bygget opp som et kvadratisk rutenett med lange kvartaler og brede gater. Mye av Beijing består av relativt lave bygninger uten særlig karakter, kombinert med tusenvis av boligblokker av relativt ny dato. Til tross for det nokså kjedelige utseendet finnes det enormt mye å se og gjøre i Beijing. Byen har blant annet godt over hundre museer og gallerier, et utall parker og historiske bygninger.

I sentrum av Beijing (og verden i følge kineserne) ligger Den himmelske freds plass som er et bra sted å starte utforskningen av byen. Selve plassen er et av verdens største torg men er ellers fullstendig uinteressant, hvis man da ikke finner spenning i en stor flat slette. Men rundt plassen finnes både Den forbudte by, Kinas nasjonalmuseum, Folkets store hall (nasjonalforsamlingen) og Maos mausoleum.

Den mest populære turistattraksjonen i selve Beijing er Den forbudte by (Palassmuseet), et stort palassanlegg fra 1400-tallet. Her bodde keiserne fra 1422 og frem til revolusjonen i 1911 (den siste keiseren faktisk enda litt lenger), fullstendig isolert fra vanlige folk (derav navnet). Nå kommer hvem som helst inn og normalt vil hele området være et enormt folkekaos med hundrevis av støyende kinesiske turistgrupper. Inngangsbilletten koster bare 40 kroner, noe som er svært billig til å være en attraksjon i Kina. Den forbudte by er kjempestor og det vil ta flere timer å gå fra den sydlige inngangen gjennom alle palassene og hagene til utgangen på nordsiden. Det kan være lurt å benytte en god guidebok under besøket for ellers vil det meste av innholdet se nokså likt ut. Fra utgangen bør man fortsette videre inn i Jingshan-parken på andre siden av veien. Fra en liten bakketopp der har man i teorien flott utsikt over Den forbudte by, men i praksis er Beijing ofte så “tåkete” (forurenset) at sikten er begrenset.

På den østlige siden av Den himmelske freds plass ligger Kinas flunkende nye og gigantiske nasjonalmuseum. Inngangsbilletten koster bare 10 kroner og museet gir mye informasjon om Kinas eldre kultur og historie med mange utstilte objekter (dessverre for Kina ble de største kulturskattene fraktet til Taiwan da nasjonalistene flyktet etter å ha tapt borgerkrigen). Det er imidlertid verd å merke seg at Kinas nyere historie med galskapen under Mao nesten ikke nevnes i det hele tatt. Maos mausoleum ligger forøvrig midt på Den himmelske freds plass og folk med sans for døde massemordere har muligheten til å gå innom og beskue Maos legeme. Mausoleet praktiserer imidlertid et nokså strengt sikkerhetsregime, blant annet med fotografering forbudt, og åpningstider som det er vanskelig å se noe system i. Dagens kinesiske regjering holder forøvrig til i Zhongnanhai, et bygningskompleks i et stort parkanlegg, rett vest for den forbudte by. Her kan turister bare glemme å komme inn.

Forbi den himmelske freds plass går den brede avenyen Chang An Jie (Lange fredsgaten). Følger man den østover ender man snart opp i Wangfujing, Beijings mest moderne shoppingområde. Mange vil huske videoen av en mann som alene blokkerer veien for en kolonne stridsvogner under demonstrasjonene på Den himmelske freds plass i 1989. Dette skjedde nettopp på Chang An Jie, mellom den himmelske freds plass og Wangfujing. Historien er dessverre ikke så god som den vanligvis fremstilles i media, for mannen stopper stridsvognene fra å kjøre vekk fra demonstrantene og ikke mot dem!

Wangfujing er det mest moderne shoppingområdet i Beijing og deler av hovedgaten er gjort om til gågate. Her finnes det både svært luksuriøse kjøpesentere og mer vanlige butikker. Dette er ikke Beijings billigste sted å handle men utvalget er bra og faste priser gjør at man slipper å drive lange og kjedelige forhandlinger om prisene. Spisesteder er det heller ingen mangel på. Alle kjøpesenterne har sin egen “food court” og i tillegg finnes det mange normale restauranter.

Litt nordvest for sentrum ligger Sommerpalasset, som egentlig er et gigantisk område med stor en innsjø, forskjellige parker, templer og palasser. Det er bygget i flere omganger med start i 1750 og ideen var å ha et behagelig område hvor keiseren og familien hans kunne slappe av og ta i mot gjester. Britene og franskmennene plyndret og ødela palasset i 1860 som straff for at keiseren ikke ville inngå en handelsavtale, men kineserne har satt det i stand igjen. Enda verre gikk det utover Det gamle sommerpalasset som ligger rett i nærheten og faktisk er mye større. I dag ligger stort sett alt av bygninger i ruiner, men den store parken er uansett trivelig å gå rundt i. Britene vurderte forøvrig også å ødelegge Den forbudte by, men lot nåde gå for rett.

I følge gammel kinesisk tro var keiseren himmelens stedfortreder på jorden. Derfor var det viktig for ham å unngå katastrofale hendelser som naturkatastrofer og dårlig innhøsting. Hvis mye gikk galt kunne keiseren miste legitimitet og noen kunne finne på å erstatte ham (dette skjedde innimellom og det ble da et nytt keiserdynasti). For å ha kontroll på innhøstingen ble det laget et stort tempelanlegg kalt Himmeltempelet hvor keiseren kom to ganger i året for å be om god avling. Dette var en omstendelig seremoni hvor det var viktig at keiseren ikke tabbet seg ut for ellers kunne det få fatale følger. I dag er Himmeltempelet og den omsluttende parken en stor attraksjon i Beijing. Mange kinesere kommer til parken for å drive tai chi, trening, spille brettspill eller snakke sammen. Inngang til parken er gratis men man må betale for å besøke selve Himmeltempelet.

Den kinesiske mur går gjennom store deler av Kina og er utvilsomt landets aller største attraksjon. Mange av de best bevarte delene ligger rett utenfor Beijing og er lette å besøke på dagstur. Det mest populære stedet er Badaling og ofte (vel, nesten alltid) kan det bli veldig tett med kinesiske turister der. Mange vil finne det langt mer givende å besøke muren ved Simatai, Jinshanling eller Mutianyu. Hvis man ønsker å gå tur på muren, så er strekningen mellom Simatai og Jinshanling en flott spasertur på 3-4 timer. Se Reisemagazinets artikkel om Den kinesiske mur for mer detaljert informasjon.

Til tross for ødeleggelsene under Mao finnes det fremdeles en rekke religiøse bygninger i Beijing. Det fineste tempelet er Yonghe-tempelet (Lamatempelet) for tibetansk buddhisme. Det inneholder blant annet en 26 meter høy Buddhastatue som er skåret ut av et eneste tre. Ikke regn med så veldig mye ro og fred for tempelet er et populært turistmål for kinesiske turister. I Wangfujing ligger en gammel katolsk kirke med et interessant folkeliv utenfor. På morgenen kan man se kinesere drive med tai chi mens på varme kvelder pleier det å spilles musikk og være fullt av folk som danser.

Som kjent ble Sommer-OL i 2008 arrangert i Beijing og for anledningen ble det bygget en rekke nye stadioner og sportsanlegg. De fleste av disse ligger i Den olympiske parken litt nord for sentrum og er lett tilgjengelige med t-banen. De viktigste anleggende er utvilsomt Kinas nasjonalstadion (Fugleredet) og Vannkuben (svømmehallen). Med sin spesielle arkitektur ser de ganske imponerende ut fra utsiden og man kan også betale for å komme inn og oppleve dem innenfra. Den beste tiden å besøke stedet er nok på kvelden når begge anleggene er opplyst i mange forskjellige farger. På samme område ligger forøvrig Beijing Science Museum, et teknisk museum som er svært interessant og har masse informasjon på engelsk. Fortsetter man videre nordover kommer man til Olympic Forest Park, nok et kjempestort parkanlegg. I helgene er det faktisk mange kinesere som slår opp telt og overnatter der.

For å prøve en attraksjon som svært få utenlandske turister besøker, er den ganske sære Beijing World Park, nokså langt sør i byen, et godt alternativ. Her har kineserne bygget opp miniatyrversjoner av hundresvis av kjente bygninger og steder fra hele verden, blant annet Eiffeltårnet, Tower Bridge, Frihetsgudinnen, Angkor Wat, pyramidene og Det hvite hus. Parken er kanskje først og fremst interessant fordi den gir et innblikk i hvordan kineserne ser på verden. Noen av utstillingene er ganske bra laget, mens andre åpenbart er hastverksarbeid med grove feil i beskrivelsen av hva de forestiller.

Beijing er ikke en by hvor det er trivelig å spasere tilfeldig rundt. Byen er enormt stor i utstrekning, gatene er stort sett uendelig lange, helt rette og med lave generiske bygninger overalt. I tillegg er det mye trafikkstøy kombinert med store mengder kinesere som hyler og skriker. Hvis man liker å spasere så anbefaler jeg å vente til etter mørkets frembrudd. På kvelden er det er færre folk og mindre trafikk, samtidig som alt ser mye triveligere ut med de mange neonlysene.

For spaserturer på dagtid kan det være en ide å utforske Beijings hutonger, tradisjonelle boligområder, som det nå ikke er så mange igjen av. Disse karakteriseres av trange smug og indre gårdsrom omsluttet av hus på hver side. Noen av de gjenværende hutongene er betydelig gentrifisert, men er allikevel artige å spasere rundt i. Et annet alternativ er å besøke en av Beijings mange parker, som regel kjempestore og fine å gå rundt i. Bare sjekk kartet over Beijing og finn en vilkårlig park. For litt mer “villmarksfølelse” (relativt sett) kan man kan reise til Xiangshan (Fragrant Hills), litt vest for Sommerpalasset, eller Baiwangshan Forest Park, litt nord for Sommerpalasset. Begge steder er det faktisk er mulig å gå en slags “fjelltur” uten å treffe på så mange kinesere.

Shoppingmuligheter er det ingen mangel på i Beijing. Det fremste handleområdet er Wangfujing men det finnes hundrevis av store kjøpesentere spredd utover hele byen. Utvalget er bra men de store kjøpesenterne legger hovedvekten på luksusprodukter og er ofte ikke spesielt billige i det hele tatt. Langt rimeligere er det normalt på steder som Silkemarkedet og Perlemarkedet, men ulempen er at man må forhandle om prisene med overivrige selgere. (Se Reisemagazinets artikkel om shopping i Kina for mer detaljert informasjon)

Beijing er full av restauranter og det bør ikke være noe problem å finne seg mat. (For generelle tips, se Reisemagazinets artikkel om Mat i Kina). Gatebodene i sidegatene til Wangfujing bør man imidlertid holde seg langt unna. Maten her er ofte ekstremt overpriset og det er mye lureri med ting som er betydelig dyrere enn man ble forespeilet. Et sted man garantert får seg mat er Guijie, en veldig lang gate som er opplyst av røde lanterner på kvelden. Her finnes det hundrevis av restauranter som er åpne hele døgnet. Kjøpesentere har dessuten alltid en stor food court hvor man enkelt kan velge mellom forskjellige retter.

Beijing er en veldig trygg by og man kan stort sett bevege seg hvor som helst når som helst på døgnet. En ting man imidlertid bør passe seg for er en del svindlere som opererer i turistområdene. Spesialiteten er den beryktede “China Tea scam” hvor man blir kontaktet av unge jenter som snakker godt engelsk og ønsker å bli bedre kjent. Etter å ha gått rundt i byen en stund ender man som regel opp på et kinesisk tehus hvor regningen kan bli på flere tusen kroner. Se Reisemagazinets artikkel om dette fenomenet for en grundigere gjennomgang av hvordan disse gjengene opererer.

Det er ekstremt lett å komme seg rundt i Beijing. T-banen har for øyeblikket 18 linjer og vokser med nye linjer og utvidelser av de gamle hvert år. Den dekker nå det meste av byen og omtrent alt som er av interesse for turister. Billettene koster fra 3 kroner og oppover (med gratis overgang mellom linjene) og de lave prisene bidrar nok til at det nesten alltid er trangt om plassen. Det finnes også hundrevis av overfylte busser, men for reiser inne i byen har ikke turister noe behov for dem (kineserne bruker dem fordi de er marginalt billigere enn t-banen).

Til tross for det gode kollektivtilbudet er det svært mye biltrafikk i Beijing og man kan undre seg over hvordan trafikkbildet ville ha vært uten t-banen. Taxier finnes det overalt og disse er billige og behagelige. Man skal reise ganske langt før turen koster mer enn 30-40 kroner. Dersom man stopper en taxi som kommer kjørende er det nesten aldri noen problemer med lureri, sjåfører som ikke vil bruke taksameteret eller lignende. Et potensielt problem er imidlertid å forklare sjåføren hvor man har tenkt seg. Vedkommende snakker garantert ikke engelsk eller forstår hvordan man leser et kart, så sørg for å ha destinasjonen skrevet ned på kinesisk.

Beijing kan besøkes hele året, men mai, september og oktober er den beste tiden med stort sett fint vær og behagelige temperaturer. I januar og februar kan det bli svært kaldt (vil imidlertid være færre turister) og forurensningen kan “låse seg” over Beijing og gi enda dårligere luft enn vanlig. Juli og august er ekstremt varme med temperaturer oppe i 40 grader og vel så det.  Fra slutten av oktober begynner det å bli kjøligere.

Beijng har enormt mange hoteller og det vil aldri være noe problem å finne et sted å bo. For generelle tips, se Reisemagazinets artikkel om overnatting i Kina. Siden det er utrolig lett og billig å reise rundt i Beijing, så spiller beliggenheten til hotellet ikke veldig stor rolle. I nærheten av Wangfujing ligger mange hoteller og da er man rett i sentrum, men er man innenfor 2. ringvei og i nærheten av en t-bane så har man lett tilgang til alt man trenger. Sjekk hotellpriser hos Agoda eller lignende nettsteder.

Det går ingen direktefly fra Norge til Beijing, men det er allikevel ganske lett å komme seg dit for en relativt billig penge. Man vil ofte kunne finne flybilletter fra Oslo til rundt 4000 kr tur/retur og innimellom enda billigere. Normalt bør det ikke være nødvendig å betale mer enn 5000 kr. Ofte er det Finnair og Aeroflot som er billigst og disse har også de korteste flytidene. Søk på Momondo etter billige flybilletter.