På en stor slette ved elven Ayeyarwady (Irrawaddy) i Myanmar ligger restene av kongedømmet Bagan. Flere tusen gamle buddhistiske templer, stupaer og pagoder står igjen som et minne om glansdagene, mange av dem i svært god stand og fremdeles i aktiv bruk. Maken til dette finnes ikke noe sted i verden og naturlig nok er Bagan blitt Myanmars klart største turistattraksjon.

Bagan var hovedstaden i kongedømmet med samme navn, et stort og mektig rike som forente et område som omtrent tilsvarer dagens Myanmar. De aktuelle ruinene stammer fra perioden rundt 1000-1300 og den enorme byggeaktiviteten skyldtes først og fremst at kongen Anawrahta ble omvendt til buddhismen og fikk ideen om å bygge noe virkelig minneverdig til ære for Buddha. I ettertid kan man selvsagt stille spørsmål ved om dette var en fornuftig bruk av ressurser, men ingen kan benekte at det ble riktig fint og imponerende. På sitt meste skal det ha vært over 10000 templer i Bagan, mens det nå står ca 2200 tilbake (litt avhengig av hvordan man teller).

Det er litt uklart hvorfor det mektige Bagan riket gikk under, men det kan ha hatt sammenheng med invasjon av mongolene fra nord. Byen ble riktignok ikke helt forlatt, men mistet sin betydning når andre riker tok over makten. Uten mennesker til å utføre vedlikeholdsarbeid, forfalt mange av templene til ruiner, bortsett fra de aller største som forble populære pilgrimsmål. Senere har bygningene blitt ytterligere skadet i mange forskjellige jordskjelv, særlig et veldig stort i 1975. Myndighetene har gjennomført omfattende restaurasjonsarbeid på byggverkene i nyere tid, men visstnok ikke av høyeste kvalitet. Enkelte templer skal til og med være bygget opp i en annen stil enn originalen og med moderne byggematerialer. Som turist merker man neppe noen forskjell, men Unesco har av denne grunn ikke ført Bagan opp på verdensarvlisten.

Med flere tusen ruiner sier det seg selv at det blir vanskelig å besøke alle sammen. For vanlige turister med moderat interesse for buddhismen er dette da heller ikke nødvendig. Man vil fort oppdage ganske mange fellestrekk ved interiøret på de forskjellige strukturene. Templene, som det er klart flest av, er bygget for meditasjon og bønn og er følgelige åpne på innsiden. De aller minste av dem er fylt med en enslig buddhafigur, mens de litt større har 4 buddhastatuer som er rettet i hver sin himmelretning. De aller største templene inneholder også typisk 4 store buddhaer, men det er også gjerne et par passasjer man kan gå rundt i. Enkelte templer har dessuten veggmalerier med motiver fra buddhismen. Stupaene skiller seg fra templene ved å være uten inngang, men det antas ofte å befinne seg et eller annet buddhistisk relikvie, som et hårstrå fra Buddha eller lignende, på innsiden. Ved enkelte strukturer er det forskjellige plattformer og trapper på utsiden hvor det er lov å klatre opp, og disse er følgelig svært populære utsiktspunkter ved solnedgang.

Avhengig av interesser og ønsker kan man legge opp besøket sitt i Bagan på mange forskjellige måter. Større turistgrupper kommer ofte i buss og kjører rundt med guide til de viktigste templene. Individuelle besøkende kan leie bil eller hest og kjerre for å oppleve Bagan. Sjåføren eller hestekusken kan ofte fungere som guide og ha mye interessant å fortelle. For å besøke ruinene helt på egenhånd, har man tre alternativer: gå til fots, leie vanlig sykkel eller leie elektrisk sykkel. Det første alternativet er ren idioti og anbefales ikke. Området er så stort og ruinene ligger til dels ganske spredt, at man da vil kaste bort masse tid på kjedelig gåing i et landskap nesten uten skygge og knapt ha overskudd igjen til å glede seg over fortidsminnene. Sykkel er en langt bedre opsjon (lånes typisk ut gratis av hotellet), særlig i høysesongen hvor varmen ikke er så ille. Men man bør være klar over at det kan bli mange kilometer å sykle, delvis på grusveier med løs sand, så man bør være i brukbar form.

Elektrisk sykkel er utvilsomt det mest praktiske fremkomstmidlet i Bagan og gir mulighet for å utforske området uten større fysiske anstrengelser. Kinesiske el-sykler (utseendemessig mer scooter enn sykkel) kan leies for rundt 50 kroner dagen og beveger seg uten at man trenger tråkke i det hele tatt. Kombinasjoner er selvsagt også mulig, for eksempel en dag med guide og hest og kjerre, en dag med sykkel, en dag med el-sykkel, alt etter hva man selv føler for. Dersom man besøker Bagan i perioden oktober til mars er det til og med mulig å fly over templene i varmluftballong til en pris av rundt 300$.

Man bør sette av minimum tre dager til et besøk i Bagan. Dette gir såpass med tid at det ikke er nødvendig å planlegge besøket i noen særlig detalj. Med el-sykkel kan man istedet bare kjøre rundt og se hva som dukker opp. For mange turister vil gleden ved å besøke Bagan først og fremst være opplevelsen av å befinne seg i et slags “eventyrland” med et enormt antall templer, alle med sine egne arkitektoniske særpreg. Unntatt for mennesker med detaljkunnskaper om buddhismen og gammel asiatisk historie, vil ikke spesielle historiske detaljer ved hvert enkelt tempel være så fryktelig interessant. En artig ting man vil observere er at sletten også brukes til landbruk og man vil komme forbi flere landsbyer og bosetninger innimellom alle templene. Lokalbefolkningen er opptatt med å jobbe på åkrene eller drive dyrene sine, akkurat som om ruinene ikke fantes. De største templene er åpne hele tiden. Mellomstore templer er ofte stengt, men det bor gjerne en slags “vaktmester” i nærheten som straks kommer og låser opp. Vedkommende vil gjerne ha en liten “donasjon” for å åpne og vise folk rundt.

For å unngå “tempeloverdose” anbefaler jeg å dele sightseeingen hver dag inn i to separate deler. Start dagen med frokost og bruk et par timer på å besøke templene på formiddagen. Spis deretter lunsj og slapp av på hotellet, gjerne ved et svømmebasseng, midt på dagen. På denne tiden er det som regel fryktelig varmt og ingen steder å gjemme seg for solen. Ta deretter en ny tur til templene på ettermiddagen og frem til solnedgang. Dersom man bare har en eneste dag tilgjengelig for Bagan (anbefales ikke), så kan det derimot være lurt å få en guidet tur, eller bestemme seg for et par av de viktigste templene. Med tusenvis av templer er det vanskelig å velge, men populære er Ananda tempelet (kanskje det arkitektonisk fineste), Dhammayangyi tempelet, (det største i Bagan), Thatbyinnyu tempelet (det høyeste), Nathlaung Kyaung (eneste hindutempel i Bagan), Sulamani Pahto, Thabeik Hmauk (flott utsikt for solnedgang og ikke så mange folk) og Shwesandaw Paya (med mange terrasser og svært poulært utsiktssted ved solnedgang).

Buddhistene har en viktig regel for besøk i templer, nemlig at man må gå barbent. En ulempe med dette er at på varme dager (som det er mange av) kan man virkelig svi føttene sine når man går rundt på utsiden. Dessverre finnes det tilsynelatende ikke noen regel mot å kaste tonnevis med søppel i umiddelbar nærhet av ruinene, ei heller noe forbud mot å selge suvenirer inni dem. Alle de store templene er nemlig fulle av suvenirselgere, både inni og utenfor, noe som fort kan bli irriterende. (Faktisk får selgerne kun lov til å selge suvenirer ved templene, hvor de virkelig er til irritasjon, og ingen andre steder i Bagan! Man kan jo virkelig under seg over hva slags tenkning som ligger til grunn for dette). Ved mindre tempelgrupper vil man derimot normalt ikke se et eneste annet menneske, verken suvenirselgere eller besøkende.

Som et avbrekk fra Bagan er det populært å ta en halvdagstur til Mount Popa. Eller mer korrekt til Taung Kalat som er en vulkansk plugg (i praksis et slags fjell) nedenfor vulkanen Mount Popa (men Taung Kalat kalles ofte for Mount Popa, av en eller annen grunn, så det er ofte forvirring her). Trekkplasteret her er først og fremst det buddhistiske klosteret som er ganske spektakulært plassert på toppen av Taung Kalat. Fra toppen har man glimrende utsikt i alle retninger og på en klar dag kan man se helt til Bagan. I Myanmar blander man buddhisme og åndetro (en ånd kalles for en “nat”) og klosteret er mest kjent for å være hjemstedet til en haug med ånder. Om man ikke får øye på noen ånder under besøket sitt, så vil man ihvertfall garantert få se en rekke aper av typen makaker. Disse er kjent for å stjele fra turister så man bør passe godt på tingene sine, men på meg virket de ganske harmløse. En halvdagstur til Taung Kalat koster rundt 40$ for transport med taxi. Alle hoteller i Bagan kan ordne transport.

Utgangspunkter for å besøke Bagan er småbyene Nyaung U, Old Bagan og New Bagan som ligger langs elvebredden og inntil sletten med ruinene. Alle disse har en rekke hoteller. Typisk ligger det relativt dyre “resorts” i Old Bagan, mellomklassehoteller i New Bagan og billige men enkle hoteller i Nyaung U. Plasseringsmessig spiller det liten rolle hvor man bor, for templene er lett tilgjengelige uansett. Men New Bagan og Nyuang U er mer byaktige enn Old Bagan og har større utvalg av spisesteder. Hotellprisene er ikke ekstremt lave, men for nordmenn er det god valuta for pengene. For rundt 400 kroner får man veldig høy standard, men det finnes også overnattingsmuligheter til under hundrelappen. Søk etter hoteller hos Agoda.

Høysesongen i Bagan er november til februar når været er på sitt minst varme (typisk 30 grader på dagtid). På grunn av begrenset hotellkapasitet kan det være lurt å bestille overnatting på forhånd i denne perioden, men dette går seg nok til etter hvert som det blir bygget flere hoteller. Det går fint å besøke resten av året også, men i perioden april-juni kan det bli fryktelig varmt med over 40 grader. Regntiden er generelt ikke noe problem i Asia og Bagan ligger dessuten i en tørr klimasone slik at det regner mindre enn de fleste andre steder i Myanmar.

For bare kort tid siden fantes det ikke minibanker i hele Myanmar og man måtte ta med seg alle pengene man trengte i amerikanske dollar. Sedlene måtte dessuten være helt nye og i perfekt stand. Heldigvis er den tiden forbi og nå er det fullt av minibanker i hele Myanmar, inkludert Bagan. For sikkerhets skyld kan man ta med seg noen dollarsedler (trenger heller ikke være helt nye lenger), men i praksis er det nesten ikke nødvendig.

Det går ingen internasjonale flyruter til Bagan, så for å komme dit må man enten reise via Yangon eller Mandalay. Fra Mandalay er det bare en busstur på litt over 4 timer til Bagan, mens fra Yangon tar bussen rundt 10 timer og fly er et godt alternativ. Hvis vannstanden er høy nok går det dessuten båt mellom Mandalay og Bagan et par ganger i uken. Det tar hele dagen, men skal være en fin tur. Fra Norge kan det lønne seg å fly til Bangkok først og deretter ta et billigflyselskap som AirAsia eller Nok Air videre til Myanmar. Bangkok er forøvrig et bra sted å skaffe seg visum til Myanmar. Søk ellers på Momondo etter de billigste flybillettene.