De alliertes invasjon av Nordvest-Europa i 1944 (kjent under kodenavnet Operasjon Overlord) var den største militære operasjonen noensinne. Invasjonen begynte på D-dagen (6. juni) med landgangen i Normandie. Dersom man er interessert i krigshistorie så er D-dagsstrendene ved kysten av Normandie en attraksjon man ikke bør gå glipp av. I dag er området fullt av severdigheter som museer, monumenter, minnesmerker, soldatkirkegårder og lignende. (Har man liten interesse av krigshistorie, så får man neppe veldig mye ut av et besøk her. Men, på sommeren kan man bade på noen av strendene i hvertfall).
Minnesmerke på Omaha Beach
På våren 1944 var Hitler og Nazi-Tyskland på defensiven under andre verdenskrig. De allierte styrkene hadde invadert Italia via Sicilia i 1943 og kontrollerte hele Sør-Italia, mens på Østfronten var det nå Sovjetunionen som hadde initiativet. Hitler hadde imidlertid fremdeles kontroll over hele Nord-Europa, men de fleste regnet det bare som et spørsmål om tid før de allierte ville invadere og åpne en ny front i krigen mot nazistene.
Et av de utallige krigsmuseene langs Normandiekysten
Men, hvor skulle invasjonen komme? Hvis man ser på et kart, så er den engelske kanalen desidert smalest mellom Dover i Storbritannia og Calais i Frankrike. Dette var selvsagt tyskerne klar over slik at denne kyststripen også var den aller best beskyttede. De allierte gjennomførte grundige studier av alle aspekter ved en invasjon for å finne det optimale stedet å slå til. Valget falt til slutt på kysten ved Normandie. Selv om avstanden fra Storbritannia var betydelig større, så var området betydelig dårligere beskyttet og hadde også en rekke andre fordeler.
Gammel Sherman tank ved Juno Beach. Denne kunne bevege seg både i vann og på land!
Tidsmessig var det helt nødvendig at invasjonen skulle finne sted i nærheten av fullmåne. Dette var både for å kunne se bedre i mørket og for å ha springflo (høyest mulig tidevann) slik at landgangen ikke ble hindret av barrierer tyskerne hadde plassert under vann langs strendene. Siden fullmåne kun finner sted omtrent en gang i måneden var tidsvinduet for invasjonen svært begrenset. Opprinnelig var planen å angripe 5. juni men været viste seg å være for dårlig til at dette kunne gjennomføres. Basert på en litt optimistisk værmelding bestemte General Eisenhower, som var øverstkommanderende for invasjonsstyrkene, at D-dagen ville bli 6. juni 1944.
Trivelig på Sword Beach så lenge du ikke har tyskere som skyter på deg
Angrepet kom i to faser: Allerede ved midnatt begynte luftoperasjonen. Mange fallskjermstyrker ble sluppet ned bak tyskernes linjer. Det dårlige været gjorde det imidlertid vanskelig for flyene å sette tyskernes forsvarsverk på Normandiekysten ut av spill. Til tross for dette, så fulgte tidenes største maritime invasjon på morgenkvisten. Den allierte invasjonsflåten bestod av 6939 fartøy, hvorav 1213 krigsskip, og rundt 175000 mann. Ganske imponerende at man klarte å holde en så omfattende operasjon hemmelig.
I juni 1944 var det betydelig mer aktivitet langs Normandiekysten
Landgangen fant sted over ca. 80 km kystlinje, delt inn i fem sektorer. De forskjellige sektorene fikk kodenavnene Sword Beach, Juno Beach, Gold Beach, Omaha Beach og Utah Beach (fra øst til vest). Britene hadde ansvaret for de tre østligste sektorene med omfattende støtte fra canadiske styrker og mindre grupper fra andre land. Selve landgangen gikk (etter forholdende) rimelig greit i alle de britiske sektorene, selv om fremrykkingen innover i landet i noen tilfeller gikk saktere enn man hadde håpet.
Pointe du Hoc ved Normandiekysten
De blodigste kampene på D-dagen fant sted for de amerikanske styrkene som prøvde å gå i land på Omaha Beach. (Dette slaget er for øvrig skildret i åpningsscenene til filmen “Saving Private Ryan” med Tom Hanks). De allierte var ikke klar over at tyskerne hadde flyttet noen av sine best trente styrker hit noen dager før invasjonen. I tillegg var Omaha Beach det best fortifiserte området med det meste av stranden dekket av miner, piggtråd og andre barrikader. Svært mange av de alliertes stridsvogner nådde ikke frem til stranden og de som gjorde det ble ofte ødelagt kort tid etterpå av tysk artilleri. På tross av store tap lyktes det imidlertid for de amerikanerne å ta seg i land og etter hvert rykke innover kysten.
Gammel tysk kanon
I dag er det langt fredeligere langs kysten av Normandie, men overalt blir man minnet om det store slaget som fant sted her. Det er så mange museer, krigsminnesmerker, monumenter og krigskirkegårder at man må bruke flere uker hvis man skal rekke over alt. Det finnes en rekke selskaper som har guidede turer rundt i området, bare søk etter “D-day tours” på Google. Imidlertid er det ganske enkelt å besøke området på egenhånd. Hvis man har litt forkunnskaper og kjøper et kart over strendene (fåes i alle butikker) kan man få en interessant opplevelse. Dessuten er det tavler med forklarende tekst mange steder.
Nok et museum med gammelt krigsmateriell
Utenfor sommeren er det mest praktisk å bruke leiebil for å komme seg rundt langs kysten. Da er man mer fleksibel, selv om det også er mulig å forflytte seg med offentlig transport. For eksempel går det buss ut til kysten fra byene Bayeux og Caen. Hvis man vil overnatte i området er dessuten Bayeux og Caen fine steder å benytte som base. I Caen har jeg gode erfaringer med Ibis Budget Caen Gare som ligger rett ved togstasjonen og har enkle men greie rom fra rundt 40 euro. Sjekk ellers hotellpriser hos Agoda eller lignende nettsteder.
Overalt blir man minnet på andre verdenskrig
Den enkleste og normalt billigste måten å komme fra Norge til Normandie er ved å først fly til Paris og ta tog videre derfra. Søk på Momondo etter de billigste flybillettene og beste forbindelser mellom Norge og Paris. Togtiden fra Paris til Caen er litt i overkant av to timer med det raskeste toget. Nettstedet til Deutsche Bahn har forøvrig en fin søkemotor for tog i hele Europa som er nyttig i planleggingen av togturer.