Kina er et veldig spennende land å besøke, men det er ikke tilrettelagt for utenlandsk turisme i samme grad som mange andre asiatiske land. Særlig dersom man beveger seg utenfor Beijing og Shanghai for å reise rundt i landet på egen hånd kan man møte på en del utfordringer. Basert på mine egne erfaringer skal jeg i en artikkelserie prøve å gi noen ferietips som forhåpentligvis kan være nyttige for de som planlegger å reise til Kina. I dette første innlegget ser jeg nærmere på grunner til å besøke landet, mulige reiseruter i Kina, hvilke forberedelser man bør gjøre før reisen og hvordan man kommer seg til Kina billigst mulig.

(Oppdatering juni 2018: Kina har utviklet seg i negativ retning etter at denne artikkelen ble skrevet. Den økonomiske fremgangen har riktignok fortsatt, men politisk har landet blitt stadig mer totalitært og beveger seg mot å bli en fascistisk politistat med total overvåkning av innbyggerne. Videre har det blitt bygget opp en personkult rundt president Xi Jinping, som nå anses som helt ufeilbarlig og skal sitte som president på livstid. Med økende velstand og modernisert militært forsvar har Kina blitt stadig mer selvhevdende og blant annet gjort krav på å eie hele Sørkinahavet. Den politiske ledelsen er stadig mer hysterisk og paranoid, og får raserianfall på vegne av “det kinesiske folks følelser” ved en hver (ekte eller innbilt) “fornærmelse”, uansett hvor ubetydelig den måtte være. Omverdenen har blitt stadig reddere for å stå opp mot Kina, noe som har medført omfattende selvsensur, både blant politikere, forretningsfolk og akademikere.

En åpenbar fare er at vestlige politikere blir så inspirert av den omfattende sensuren og overvåkningen i Kina at tilsvarende ordninger gradvis innføres her, typisk med “begrunnelser” som å “beskytte folk mot terror”, “beskytte barn mot pedofile” eller lignende svada. En annen trussel er at et stadig mektigere og sterkere Kina kan ende opp i militær konflikt med Vesten, for eksempel dersom Kina bestemmer seg for å invadere Taiwan. Historien tar ofte uventede vendinger så det er ikke godt å spå fremtiden, men for øyeblikket ser det ikke lovende ut. For turister som kun skal besøke Kina på ferie har imidlertid ingenting av dette noen stor betydning. Resten av artikkelen er derfor fremdeles like relevant, men det er uansett nyttig å være oppmerksom på hva som foregår bak kulissene i Kina.)

Aller først, hvorfor reise til Kina i det hele tatt? Det finnes selvsagt mange grunner og det vil helt sikkert variere fra person til person hvilke attraksjoner og severdigheter som er mest interessante. Men uansett hva slags interesser man har vil jeg tro at man kan finne minst en god grunn til å besøke Kina. La meg her kort gi et par eksempler på ting som bør friste:

Verdens mest dynamiske land
Man kan vanskelig unngå å bli imponert over hvor langt Kina er kommet på svært kort tid. Utgangspunktet var nemlig ikke det aller beste. Keiserdømmets fall i 1912 utløste en kaotisk periode, blant annet med langvarig borgerkrig (og på toppen av det hele kom andre verdenskrig med japansk okkupasjon). Uheldigvis gikk Mao og kommunistpartiet seierende ut av borgerkrigen. Kommunisme har aldri vært noen oppskrift på fremgang, men Kina var ekstra uheldige som hadde en gal psykopat til å implementere det kommunistiske systemet. Dette resulterte i sultkatastrofer, galskap, vandalisme og generell elendighet slik at Kina var totalt kjørt i grøften ved slutten av 70-tallet.

Kommunistpartiet sitter som kjent fremdeles ved makten men har fullstendig vraket kommunismen og på mange områder er Kina blant verdens mest kapitalistiske land (staten styrer fremdeles en del “strategisk” viktige ting). Resultatene har ikke latt vente på seg. På bare noen få tiår har flere hundre millioner kinesere blitt løftet ut av fattigdom. Fremgangen har kommet så raskt at mange i Vesten faktisk bekymrer seg for at “Kina kan ta over verden”. I Kina bygger man for eksempel 1318 kilometer høyhastighetstog mellom Beijing og Shanghai på bare tre år og en 30 etasjers høyblokk på 15 dager. Et slikt land bør være verd et besøk.  

Kultur og historie
Som en av verdens eldste sivilisasjoner er Kina en kulturhistorisk gullgruve med en lang og spennende historie. Gjennom store deler av historien har Kina ligget utviklingsmessig langt foran resten av verden. I Kina oppfant man boktrykkerkunsten minst 6-700 år før Gutenberg, man brukte papirpenger lenge før noen andre, kompasset ble oppfunnet der, bare for å nevne noen få ting. Det finnes derfor en lang rekke med kulturminner over hele Kina. Dessverre fikk Mao ideen om at alt dette skulle ødelegges, men rødegardistene hans rakk heldigvis ikke over alt sammen, og mye av det ødelagte er senere rekonstruert.

Naturopplevelser
Kina er et enormt land (arealmessig omtrent på størrelse med USA) og har all slags fantastisk natur og varierte landskap. Store deler av Kina er dekket av fjell og godt tilrettelagt for fjellturer. De høyeste fjellene finnes selvsagt i Tibet, men mange av de mindre fjellkjedene er vel så interessante, særlig de hellige fjellene hvor man finner en spennende blanding av kultur og natur. I tillegg kan man oppleve ørken, steppelandskap, store elver, innsjøer og Kina også har enkelte bra strender.

Storbyer
Mange av verdens største byer ligger i Kina og det er først og fremst her at man kan være vitne til Kinas økonomiske mirakel. Hovedstaden Beijing er utvilsomt den mest interessante byen fra en kulturhistorisk synsvinkel, men nesten samtlige byer er under konstant utvikling og det er utrolig å tenke på hvor fort de endrer seg på kort tid. Kina har en rekke byer med flere innbyggere enn Norge som bare de færreste her i landet har hørt om.

Kinesisk mat
De fleste har sikkert kjennskap til kinesisk mat fra restauranter i Norge, men kinesisk mat i Kina er noe helt annet. Det er store regionale forskjeller i den kinesiske matkulturen, og selv om den absolutt kan være av variabel kvalitet så er den beste kinesiske maten nesten verd turen alene.

Shopping
Vi er etter hvert blitt vant til at svært mange varer i norske butikker er produsert i Kina. (Det er blant annet den store eksporten av kinesiske varer som gjør at enkelte engster seg for at “Kina skal ta over verden”.) Imidlertid skal det ikke så mye fantasi til å tenke seg at det er betydelig billigere å faktisk kjøpe varene i opprinnelseslandet. I tillegg har kinesiske butikker et enormt utvalg av produkter som aldri kommer til Norge og på mange av markedene kan man kjøpe piratvarer (av variabel kvalitet) til en svært billig penge.

Ulemper med Kina
Det finnes altså mange gode argumenter for å besøke Kina. For balansens skyld tar jeg også med et par ting som de færreste vil sette pris på. Folk flest bor i Kina og man merker godt at det finnes 1.3 milliarder innbyggere der. Når man oppholder seg i den østlige delen av Kina vil man antagelig bli lei av at det er folk “overalt” hele tiden. Mange av turistattraksjonene er oversvømt av kinesiske turister, gjerne i en turgruppe med en leder som kontinuerlig snakker med høyt volum  i en megafon. Kineserne har ikke noe særlig sansen for stillhet, og de virker å være lykkeligst når de kan sitte i et støyfullt lokale og hyle og skrike til hverandre. Forvent derfor ikke å finne fred og ro på steder hvor du normalt finner det i Norge.

Som nevnt er ikke Kina det aller enkleste landet å reise rundt i på egen hånd. Det største problemet er språkbarrieren. Kineserne er elendige i engelsk og de kinesiske tegnene gjør det vanskelig å lese skilt og annen informasjon. Desto lengre fra storbyene man kommer, desto lavere vil dessuten “kulturnivået” på innbyggerne være. På landsbygda kan man fort bli ganske sjokkert over hva kineserne synes er helt normal oppførsel. Mindre kultiverte kinesere har blant annet en spesiell spytteteknikk og et noe annerledes forhold til hygiene enn hva man er vant med fra Norge. Tidligere var det slik i hele landet, men praksisen er nærmest utryddet i Beijing og Shanghai, så også her gjør kineserne fremskritt.

Det styrende kinesiske kommunistpartiet gjør mye bra men er dessverre både autoritære og paranoide. Særlig har de angst for at internett skal brukes til å organisere opprør mot regimet, noe som har ført til omfattende sensur og betydelige restriksjoner på bruk av nettet. (Norge, EU og andre vestlige land  beveger seg dessverre i samme retning. Blant prøvde man å innføre det idiotiske Datalagringsdirektivet for å kunne drive overvåkning av nettbruken). Flere kjente vestlige nettsteder (blant annet Facebook) er blokkerte slik at man ikke kommer inn på dem i Kina uten å gå via en proxy server eller bruke et VPN (og mange VPN’er er blokkert). I tillegg må man vise kinesisk ID-kort for å bruke nettet på en internett-cafe, slik at utlendinger i praksis er ekskludert (desto lengre bort fra Beijing man kommer desto mindre strengt praktiseres imidlertid dette). Åpne trådløse nettverk er regjeringen heller ikke spesielt glade i, så dette er tungvint å finne i Beijing, som regel kreves det en eller annen form for registrering først.

Oppdatering juni 2015: Sensuren av internett er blitt betydelig mer omfattende i det siste. Blant annet er alle Googles tjenester blokkert, inkludert Gmail, noe som betyr at Gmail-brukere ikke vil kunne motta eller sende mail i Kina. Wikipedia, Facebook, Twitter og andre populære vestlige tjenester kan man også bare glemme. Hvis man ønsker tilgang til dette i ferien, er det helt essensielt å installere et VPN (Virtual Private Network) enten på datamaskinen eller mobilen sin FØR man reiser til Kina. Det finnes mange VPN-tilbydere å velge mellom og prisene er relativt lave. Tidligere brydde ikke Kina seg om denne muligheten til å omgå sensuren, men i det siste året har de jobbet aktivt for også å blokkere VPN’er. Ved valg av VPN bør man derfor først sjekke om det faktisk fungerer i Kina. Min erfaring er at i Beijing-området kan VPN-tilgangen være litt ustabil og innimellom brytes forbindelsen slik at man må koble til på nytt via en annen server, mens det i resten av landet fungerer uproblematisk.

Selv om Kina stadig mottar flere utenlandske turister er det langt mellom vestlige ansikter på gatene, også i Beijing og Shanghai. Kineserne synes utlendinger ser ganske rare ut og mange ser ikke noe uhøflig ved å stille seg rundt dem og stirre på dem. Regn med å få mange forespørsler om å få lov til å ta bilde sammen med deg. Dette er litt morsomt i begynnelsen, men kan bli irriterende etter hvert. Hvis du skulle være av afrikansk opprinnelse, så tror jeg at dette vil vekke så mye oppmerksomhet at det vil bli nesten uutholdelig å reise rundt i Kina.

Prisnivå
Kina er generelt et billig land å feriere i selv om enkelte turistattraksjoner har blitt ganske dyre etter hvert.  Hvis man går inn for å leve billigst mulig og ikke besøker noen severdigheter kan man skaffe seg mat og overnatting for en femtilapp om dagen. For 3-400 kroner dagen kan man ha et bra hotellrom, spise mye god mat og fremdeles ha råd til å oppleve noe. Det er selvsagt også mulig å betale mye mer dersom man vil ha skikkelig luksus. Det finnes minibanker nesten overalt i Kina men det er imidlertid ikke alltid disse virker.Særlig kan automatene ha en tendens til å gå tomme på søndag kveld. Et større problem er at minibanker utenfor storbyene har en tendens til å ikke fungere med norske kort, uansett hvor mange Visa og Mastercard-symboler de er merket med. Automatene til regionale kinesiske banker virker for eksempel nesten aldri med norske kort. Ved problemer, så prøv å finne en av storbankene som Bank of China eller ICBC. Disse pleier å være pålitelige.

Oppdatering april 2016: Den norske kronen har falt betydelig i verdi siden denne artikkelen ble skrevet. For å få et riktigere bilde av kostnadsnivået må man nok legge til 30-40% på de estimatene som er oppgitt i norske kroner.

Beste tidspunkt å reise
Kina er så stort at klimaet varierer betydelig mellom de forskjellige landsdelene slik at det ikke er noe spesielt tidspunkt som passer best for å besøke landet. Det kan imidlertid være lurt å unngå de store kinesiske feriene: Kinesisk nyttår (varierende tidspunkt men rundt begynnelsen av februar), maiferien (første uken i mai) og oktoberferien (første uken i oktober). Da er det mye vanskeligere å reise rundt fordi resten av Kina også er på farten.

Dersom man skal til Beijing og Nord-Kina så vil vinteren være ganske så kald. I april blir temperaturene ofte behagelige og i mai har man det ganske varmt, 20-30 grader. Sommermånedene er fryktelig varme med temperaturer opp mot 40 grader og anbefales ikke. I september begynner det å bli bedre og oktober er nesten perfekt, med temperaturer litt i overkant av 20 grader og stort sett pent vær.

Reiserute
Siden Kina er et så stort land er det enormt mange muligheter. La meg som inspirasjon komme med et forslag til en reiserute som starter og slutter i Beijing og får med seg et ganske variert utvalg av attraksjoner. Det finnes selvsagt et utall alternative reiseruter samt mulige modifikasjoner av den foreslåtte.

Etter å ha besøkt Beijing, noe som man fint kan bruke en ukes tid på, for der er det mye å se, kan man ta toget eller bussen vestover (5-6 timer) til Datong for å se de buddhistiske Yungang grottene og det hengende klosteret. Fortsett med buss (ca. 4 timer) opp i det hellige fjellet Wutai Shan. Her ligger det buddhistiske templer og klostere i haugevis, noen oppe i fjellsidene mens andre er i sentrum av landsbyen Taihuai. Enten man er interessert i buddhisme eller vakker natur så finner man det her. Videre kan man ta buss (ca. 4 timer) til Pingyao, en av de få kinesiske byer med en godt bevart gamleby. Selv om den er blitt ganske kommersialisert etter hvert, så gir den et inntrykk av hvordan kinesiske byer så ut for lenge siden.

Fra Pingyao kan man ta tog (under 3 timer med hurtigtog) til storbyen Xian, særlig for å besøke Kinas nest største attraksjon, Terrakottahæren, som vokter graven til den første keiseren. Deretter kan man hoppe på et av lyntogene østover. Allerede etter en halv time kan man stige av ved Hua Shan, et av mange spektakulære fjell i Kina, men også kjent som det aller farligste pga. de bratte og smale stiene. Høyhastighetstoget bruker deretter 2 ½ time videre til Zhengzhou, en storby som er et godt utgangspunkt for mange av severdighetene i Henan-provinsen. Herfra kan man blant annet reise på dagsturer til den gamle hovedstaden Kaifeng, Guleelva Nasjonalpark, de buddhistiske Longmen-grottene, Shaolin-tempelet (kjent for kung-fu) og gå fjelltur på Song Shan.

Fra Zhengzhou er det bare 2½ – 3  timer med lyntog nordover til Beijing. Men dersom man ikke har fått nok kan man enkelt utvide turen ytterligere. Ta toget 5 timer østover til Nanjing, en av Kinas triveligere storbyer. Herfra er det også bare en time med lyntog til videre til Shanghai. Fra Nanjing kan man ta det nye lyntoget til Beijing (kun fire timer), eller man kan stoppe underveis for å gå tur på Tai Shan, Kinas helligste fjell, og besøke Qufu, fødebyen til filosofen Konfusius.

Forberedelser før reisen
Forberedelsene til en Kinatur skiller seg ikke så mye fra normale ferieforberedelser, men et par ting er ekstra viktige i Kina.

Hvis man har ambisjoner om å reise rundt på egen hånd i Kina, bør man skaffe seg en oppdatert guidebok. I Kina er dette mye viktigere enn i noe annet land. De fleste steder spiller det ingen rolle om guideboken er ti år gammel, mens en slik bok vil derimot være tilnærmet ubrukelig i Kina. Grunnen er selvsagt, som jeg allerede har nevnt, at Kina endrer seg enormt fort. I 2006 hadde for eksempel Beijing bare 3 t-bane linjer. Nå har de 15 linjer, med enda flere under konstruksjon, og disse dekker store deler av byen som tidligere var tungvint å besøke uten å bruke taxi. En bortgjemt attraksjon på landsbygda, som tidligere var nesten ubesøkt fordi det krevde en 15 timers busstur på en elendig vei, kan nå være stappfull av kinesiske turgrupper og med helt ny motorvei helt frem. Den nedslitte togstasjonen er muligens erstattet av en flunkende ny stasjon på et helt annet sted i byen. I Kina er det som regel ikke så lett å bare spørre noen hvis man er usikker på noe, så derfor gjelder det å være best mulig forberedt. Lonely Planet og Rough Guide er de beste bøkene på praktisk informasjon.

Dersom man er interessert i å forstå kinesisk kultur og historie, så lønner det seg lese seg litt opp på dette før man ankommer Kina.  Dette vil sannsynligvis gjøre mange av attraksjonene mye mer interessante. For en glimrende og lettlest innføring i Kinas kultur historie vil jeg anbefale alle bøkene til Torbjørn Færøvik, spesielt “Midtens Rike“, “Maos rike – en lidelseshistorie” og “Kina – en reise på livets elv“. Disse er rett og slett utrolig bra skrevet. En annen svært lesverdig bok er selvbiografien “Ville svaner” av Jung Chang, som tar for seg livet til tre generasjoner kinesiske kvinner.

Ideelt sett bør man også lære seg kinesisk på forhånd.  Det vil definitivt gjøre oppholdet enklere. I praksis er imidlertid dette altfor vanskelig og krever mye lengre studier enn de fleste gidder å bruke før en ferietur. Jeg vil imidlertid anbefale å lære seg hvordan man uttaler kinesiske ord skrevet med det latinske alfabetet. Uttalen av en del bokstaver og stavelser er nemlig ikke alltid helt intuitiv, men dette kan enkelt læres på en times tid og potensielt være meget nyttig. Dersom du har en smarttelefon, så kan appen Pleco være til stor hjelp med å oversette de kinesiske tegnene. 

Visum
(NB! Mye av informasjonen i dette avsnittet er utdatert. Se oppdatering nedenfor.) 

Alle nordmenn trenger visum til Kina, men dette er heldigvis normalt en formalitet å ordne. Turistvisum (30 dager) for nordmenn koster 600 kroner (4 dagers ventetid), dyrere hvis man vil ha det hurtigere. Søknadsskjemaet kan lastes ned fra nettstedet til den kinesiske ambassaden.

For å få visum må man levere den utfylte søknaden og passet sitt på konsulatavdelingen til Kinas ambassade. Denne ligger på Vindern i Oslo i et lokale som minner om et postkontor, men er altfor lite i forhold til pågangen. Køen for å levere/hente visum står derfor gjerne ut av kontoret og langt ned trappen. Tidligere gikk det an å sende visumsøknaden i posten, men for å spare de ansatte for den betydelige belastningen å legge passet i en konvolutt og returnere til søker, så er ikke dette mulig lenger. Dersom man bor langt borte fra Oslo og ikke har ønske om en Oslotur (eller to), er derfor eneste mulighet å enten søke om visum gjennom et reisebyrå el.l. eller få noen kjente i Oslo til å levere og hente søknaden og passet for seg (det er ikke noe krav at søknaden skal leveres personlig).  

Selve visumsøknaden er heldigvis helt kurant. Kina har ingen krav til dokumentasjon av flybillett eller bestilt overnatting. Riktignok må man på søknaden fylle ut en adresse i Kina, men dette kontrolleres ikke, så man kan oppgi et vilkårlig hotell dersom man ikke ønsker å planlegge alt i detalj før avreise.

Oppdatering 14. februar 2012:  Ikke før hadde jeg skrevet at det var en formalitet å få visum til Kina, så endrer de reglene slik at det plutselig ikke er helt trivielt lenger. I følge de nye (idiotiske) reglene må man nå levere en reiseoversikt som inneholder informasjon om hvilke steder man skal besøke og hvilke aktiviteter man skal bedrive. I tillegg må man vise frem en tur-retur flybillett og hotellbestillinger. Dette gjør det tilsynelatende vanskelig å reise rundt i Kina uten å ha planlagt alt på forhånd. Heldigvis er det lett å omgå disse reglene i praksis. Det holder å lage en vilkårlig reiseplan og bestille et par hotellrom, for deretter å avbestille disse når man har fått visumet.

Hva kan årsaken være til at Kina innfører så skrullete og meningsløse regler? Umiddelbart kan man tenke seg at kineserne ønsker å unngå at folk skal reise rundt på egen hånd og avdekke kritikkverdige forhold. Men, jeg tviler på at dette er årsaken. Vanlige turister oppdager neppe noe som ikke allerede er velkjent og godt dokumentert. Min teori er at dette innføres for at vestlige turister til Kina skal behandles noenlunde likt som kinesiske turister til Vesten. En kineser som ønsker å feriere i Norge må nemlig forholde seg til et voldsomt byråkrati for å få visum. Dette inkluderer personlig oppmøte med intervju, dokumentasjon av inntekt og tilknytning til hjemlandet. Håpløse greier, altså. Kineserne ønsker kanskje at vi skal få smake vår egen medisin? La oss være glade for at de nye reglene for visum til Kina er enkle å omgå selv om det nå kreves litt mer arbeid enn før.

Oppdatering juni 2018: Fra 1. juli 2018 må man fylle ut visumskjemaet online i stedet for på papir. Såvidt jeg forstår må man deretter allikevel innom ambassaden for å levere passet sitt sammen med en utskrift av bekreftelsen man får etter at online-skjemaet er utfylt. Så, noen spesiell forenkling virker dette ikke å være.

Oppdatering juli 2018: Det har lenge vært slik at statsborgere av alle vestlige land, unntatt Norge, kan besøke Kina i 72 timer uten visum. Norge ble imidlertid ekskludert fordi “det kinesiske folks følelser” ble såret som følge av at Nobels fredspris i 2010 ble tildelt dissidenten Liu Xiaobo. Den såkalte “blå” regjeringen “normaliserte” forholdet mellom Norge og Kina i november 2016 ved en ydmykende underkastelse, hvor de i praksis lovet at Norge aldri skulle kritisere Kina for noe som helst igjen. Allikevel har det ikke skjedd noen positiv utvikling på visumfronten. Nordmenn er imidlertid kvalifiserte for “24 timers transit without visa”. Dette er ikke til noen nytte for vanlige turister, men det betyr at man kan legge inn et kort opphold i Beijing på vei til en annen destinasjon. Under oppholdet har man lov til å forlate flyplassen, men det sies at ikke alle hoteller tar i mot gjester som ikke har vanlig visum, så dette bør man sjekke på forhånd.

Oppdatering november 2018: Kina har strammet inn reglene for visum igjen. Fra nå av tar de fingeravtrykk av alle søkere slik at man er helt nødt til å møte opp personlig på konsulatet.

Komme seg til Kina
De fleste turister ankommer Kina med fly, vanligvis til Beijing eller Shanghai. Heldigvis er det vanligvis relativt billig å fly til Kina. Normalt bør det ikke være nødvendig å betale mer enn 6000 kroner, nesten uansett når man vil reise. Med litt flaks og god timing kan man faktisk fly tur/retur for litt i overkant av 3000 kroner. For å finne de billigste flybillettene bør man leke seg litt med søkemotorer som Momondo. Disse søker i databasene til de fleste flyselskaper og nettreisebyråer og presenterer resultatene på en oversiktlig måte. Prøv litt med forskjellige datoer og se hva som dukker opp.

Aeroflot pleier å være svært konkurransedyktige på flybilletter til Beijing og Shanghai og vil ofte være det billigste selskapet. I enkelte tilfeller kan imidlertid andre flyselskap ha spesielle kampanjer og slå Aeroflot på pris. Til tross for sitt noe frynsete rykte er Aeroflot helt greie å fly med, selv om de ikke vinner noen pris for underholdningen på flyet. Flyruten via Moskva er også blant de korteste, men dersom man kommer fra Oslo må man som regel vente 5-6 timer på den fryktelig kjedelige flyplassen i Moskva på det korresponderende flyet. Hvis kort reisetid er det viktigste, bør man velge Finnair. Selv med flybytte i Helsinki tar hele reisen bare ca. 11 timer. De har dessuten nye fly med moderne underholdningssystem.  

I neste del av artikkelserien ser jeg nærmere på reisetips som kan være nyttige når man har ankommet Kina.