Cotopaxi er en aktiv vulkan høyt oppe i Andesfjellene i Ecuador. Med sine 5897 meter er den både landets nest høyeste fjell og en av verdens høyeste vulkaner. Cotopaxis koniske form med en isbre på toppen er kanskje Ecuadors mest kjente landemerke og er et riktig imponerende syn. Til tross for sin store høyde er Cotopaxi overraskende lett tilgjengelig for besøkende. Sammen med den tilhørende nasjonalparken har Cotopaxi derfor blitt en populær turistdestinasjon.

Cotopaxi ligger omtrent 20 kilometer nord for byen Latacunga og nærmere 50 kilometer sør for hovedstaden Quito. Latacunga har blitt ødelagt fire ganger som følge av utbrudd fra vulkanen, så beliggenheten kan vel knapt kalles gunstig. Innbyggerne gir seg imidlertid ikke og bygger byen opp igjen gang på gang.

Inngangen til nasjonalparken ligger langs den panamerikanske hovedveien som går mellom Quito og Latacunga (og langt videre i begge retninger). Inngang til parken er helt gratis, men man må registrere seg ved parkhovedkvarteret. Underveis bør man også stoppe ved infosenteret om parkens flora, fauna og geologi.

I begynnelsen er veien oppover til Cotopaxi en relativt kjedelig asfaltvei av god standard, gjennom “typisk norsk” furuskog. Etter hvert som man kjører rundt til nordsiden av vulkanen, passerer man imidlertid tregrensen og landskapet endrer karakter til gresslette. Man bør stoppe ved innsjøen Limpiopungo, som er en attraksjon i seg selv. Her er det flott utsikt både mot Cotopaxi og andre imponerende fjelltopper. Det er dessuten en tilrettelagt tursti rundt Limpiopungo (tar ca. halvannen time), som gir mulighet for å ta innsjøens fascinerende fugleliv i nærmere øyensyn.

Etter innsjøen faller veikvaliteten betydelig og man kommer over på en humpete grusvei som snirkler seg oppover mot vulkanen i et helt åpent landskap. Etter hvert forsvinner også de siste restene av vegetasjon. Oppe på 4600 meter tar veien slutt ved en parkeringsplass, og  derfra kommer man bare videre til fots. Det går en slak svingete tursti oppover til fjellhytten Jose Ribas Refugio, omtrent 200 høydemeter lenger oppe. Til tross for den store høyden, så er oppstigningen uproblematisk for de fleste, hvis man bare tar seg tilstrekkelig med tid.

Fjellhytten er “base camp” for klatrere som skal bestige Cotopaxi, men den er åpen for alle og de serverer litt enkel mat og drikke som man kan slappe av med. Dersom man ikke har problemer med høyden, er det relativt enkelt å fortsette videre opp til selve isbreen på litt over 5000 meter. Stien er litt mindre regulær, men det går greit å komme seg frem. Fra isbreen og helt opp til kratertoppen kreves det imidlertid spesialutstyr.

Uten egen bil er det lettest å besøke Cotopaxi på en guidet gruppetur fra Quito eller Latacunga. Det finnes en rekke selskaper som tilbyr dagsturer med relativt like opplegg: Transport til nasjonalparken, stopp ved infosenteret og Limpiopungo, vandring fra parkeringsplassen og opp til isbreen og retur til utgangspunktet. Latacunga er mye nærmere vulkanen, så turer derfra er mindre tidkrevende og litt billigere. Typisk får man en dagstur fra Latacunga for 40$ inkludert lunsj.

Det finnes alternative turopplegg, blant annet med hesteridning eller sykling. På sykkelturer så er hovedattraksjonen å sykle ned til parkens inngang fra parkeringsplassen på 4600 meter. Til gjengjeld går man glipp av oppstigningen til fjellhytten og isbreen. Uansett hva man gjør, så er det lurest å komme tidlig på dagen for det er en tendens til at det dannes skyer som dekker utsikten.

Å besøke vulkanen på egen hånd uten bil er mulig, men tungvint. Fra hovedveien er det ingen offentlig transport videre inn i parken. Imidlertid sies det av og til å være taxier ved stoppet som tilbyr seg å kjøre folk opp og ned for 20-30$. Alternativt må man haike, eller gå helt opp. Det siste anbefaler jeg ikke for avstanden er rundt 30 kilometer og store deler av landskapet er ganske kjedelig før man kommer høyt opp.