Arslanbob er en landsby i Jalalabad-regionen vest i Kirgisistan. De færreste nordmenn vil ha hørt om stedet, men den er faktisk en av Kirgisistans mest populære turistdestinasjoner, mye takket være et aktivt lokalt turistkontor som har vært flinke til å promotere landsbyen. Besøkende til Arslanbob tiltrekkes særlig av det vakre landskapet med høye fjell og viltvoksende valnøttskog, samt gode muligheter for friluftsopplevelser og aktiv ferie året rundt.

Arslanbob har ca 15000 innbyggere og befinner seg på 1600 meters høyde, ikke langt fra grensen til Usbekistan. Valnøttskogene rundt er landsbyens store stolthet og valnøttene har alltid vært viktig for byens økonomi. Faktisk høstes det 1500 tonn valnøtter i året, noe som er mer enn noe annet sted i verden. I følge en av mytene skal Arslanbob være oppkalt etter en disippel av profeten Muhammed, som angivelig fikk valnøttfrø av profeten for å plante i området. En annen myte sier imidlertid at det var Aleksander den Store som plantet det første valnøttreet.

Ved ankomst til Arslanbob oppdager man fort at innbyggerne ser helt annerledes ut enn i resten av Kirgisistan. Dette skyldes at landsbyen nesten utelukkende er befolket av etniske usbekere. Forholdet mellom kirgisere og usbekere har vært all annet enn hjertelig og så sent som i 2010 brøt det ut store opptøyer i Kirgisistan hvor kirgisere slaktet ned usbekere av hjertens lyst. For tiden er det heldigvis rolig, og så lenge det ikke bryter ut nye voldelige opptøyer, så får den gjensidige skepsisen ingen betydning for turister. Begge folkegruppene er forøvrig muslimer, men mens kirgiserne ofte er nokså likeglade med religion, så er usbekerne typisk dypt religiøse.

Det meste av Arslanbob ligger i en slak skråning i nord-sør retning oppover mot en fjellkjede i bakgrunnen. En liten elv, med utspring i en foss lenger oppe, deler landsbyen i to deler. Arslanbob er veldig lite urbant og bortsett fra et slags “sentrum” med et fåtall butikker og enkle restauranter, så består landsbyen hovedsaklig av bolighus. Mange av gatene er uasfalterte og i dårlig stand så foreløpig ser ikke turismen ut til å ha påvirket Arslanbob i noen særlig grad.

Hvis Kirgisistan spiller sine kort riktig (noe som slett ikke er sikkert), kan det imidlertid tenkes at turismen vil generere fremtidige inntekter til å ruste opp Arslanbob betydelig. Drømmescenariet for landsbyen er nok en lignende utvikling som for Luang Prabang i Laos eller Hoi An i Vietnam, som begge fremstår med trendy restauranter, hoteller og masse turister. En slik utvikling vil selvsagt ikke være uten potensielle ulemper, men foreløpig er det uansett lang vei dit for Arslanbob og veldig få turister kommer for å oppleve landsbyen i seg selv.

Inntil videre er det først og fremst utendørsaktiviteter som er det store trekkplasteret. Særlig når det gjelder turgåing finnes mange alternativer, takket være et stort nettverk av stier utenfor landsbyen. Stiene er nok ikke opprinnelig laget som turløyper for de går på kryss og tvers, helt uten noen form for skilting. Turistkontoret har ingen spesielt gode kart, men de er behjelpelige med å skaffe guider. Landskapet er imidlertid såpass oversiktlig at på enkle dagsturer finner man uansett frem på egen hånd. For turer over flere dager med camping ute i fjellene, bør man nok derimot leie en guide. Enkelte stier er markert på kartappen Maps.Me, men mitt inntrykk (høsten 2017) var at kartdataene ikke var helt pålitelige. Dette vil nok forbedres etter hvert, men jeg ville altså foreløpig ikke stolt blindt på det.

Den enkleste turen man kan gjøre tar bare en snau halv time fra sentrum. Ved å følge en sti opp fjellsiden mot en av valnøttskogene, rett øst for landsbyen, kommer man underveis forbi et utsiktspunkt med fantastisk panoramautsikt over hele området. Her er det rett og slett vidunderlig å sette seg ned og bare nyte utsikten, kanskje spesielt rett før solnedgang. Merkelig nok får man som regel også stedet helt for seg selv.

Litt lengre turer går til to fosser (en liten og en stor) ganske nær byen. Også disse turene er lette å gjennomføre uten guide. Det skal imidlertid sies at for nordmenn er selv den største fossen ikke allverdens imponerende. Landskapet rundt med den bratte fjellsiden er egentlig langt mer spennende. En populær lengre dagstur er til en “hellig stein” lengre oppe i fjellet. Her kan det være nyttig med en lokal guide siden stiene er ganske uklare. Heller ikke den hellige steinen er noe spesielt interessant, så også denne turen tar man først og fremst for å bevege seg i det vakre landskapet.

En tur i valnøttskogene er spesielt flott i september og oktober når innhøstingen foregår. Det er et spesielt fascinerende syn hvordan familiene går sammen om å høste inn valnøttene. Typisk skjer dette ved at familiefaren klatrer opp på en gren i tretoppen (uten noen sikkerhetsforanstaltninger) og står der og hopper, spretter og rister i treet slik at valnøttene kan falle ned og plukkes opp av resten av familien.

Turistkontoret i Arslanbob (CBT) er veldig profesjonelle og serviceinnstilte. De kan hjelpe med å arrangere alle slags aktiviteter, inkludert guidede fjellturer (gjerne over flere dager), guidede sykkelturer, hesteridning og sikkert mye annet. På vinteren er det faktisk mulig å bedrive skisport, til og med langrenn. Dog ikke forvent oppkjørte løyper av samme type som i norsk natur.

Foreløpig finnes det ingen hoteller i Arslanbob. All overnatting er organisert i såkalte “homestays”, det vil si innkvartering hos lokale familier. Noen av overnattingsstedene er merket av på kartappen Maps.me, men siden de ikke er markert med skilt utenfor og huseierne sjelden snakker engelsk, er det lettest å gå via turistkontoret. Kapasiteten er så god at det er unødvendig å bestille noe på forhånd. Etter oppmøte på turistkontoret  presenteres man for en liste med bilder fra alle homestayene og kan velge det som passer best.

Alle homestays koster det samme: 300 KGS/natt (ca. 34 kroner) med frokost eller 700 KGS/natt (ca. 80 kroner) med fullpensjon (frokost, lunsj, middag). Til tross for at det ikke akkurat er noen luksustilværelse, så representerer dette uansett fantastisk valuta for pengene. Man får sitt eget soverom, typisk av helt adekvat standard, dog som regel dessverre med utedo. Gjestene har sjelden noen valgmuligheter angående maten, men mitt inntrykk fra diverse homestays i Kirgisistan er uansett at maten i verste fall er “helt grei” og i beste fall “ganske god”. Wifi fantes ikke i hele Arslanbob høsten 2017, så hvis man er avhengig av å dele selfier på Facebook, Snapchat eller Instagram, bør man skaffe seg et lokalt simkort. Med tiden vil nok wifi bli standard i Arslanbob også.

Arslanbob er veldig lett tilgjengelig med offentlig transport. Fra byen Bazar Korgon, som ligger langs hovedveien mellom Bisjkek (hovedstad) og Osj (nest største by), går det minibuss hver halvtime opp til Arslanbob. Landsbyen er siste stopp og bussene er godt merket (på kyrillisk). Billett kjøper man direkte fra sjåføren og den koster nesten ingenting.