Sukhothai var hovedstaden i det første Siam-kongeriket som regnes for å være forløperen til dagens Thailand. Mye av kulturen man kjenner fra dagens samfunn oppstod i Sukhothai-perioden, som derfor har en sentral plass i Thailands historie. Restene av gamle Sukhothai er trolig Thailands mest imponerende fortidsminner og har naturlig nok kommet på Unescos verdensarvliste. I dag er Sukhothai svært enkelt å besøke uten at det på noen måte er overfylt av turister.
Sukhothai ligger i den nordlige delen av Thailands sentrale sletter, omtrent halvveis mellom Bangkok og Chiang Mai. Ved inngangen til 1200-tallet var det meste av dagens Thailand under kontroll av Khmer-riket (forløperen til dagens Kambodsja, med hovedstaden Angkor). Etter et opprør i 1238 ble imidlertid khmerene drevet ut og et nytt kongerike med hovedstad i Sukhothai ble opprettet. Sukhothai ekspanderte ganske raskt og under Kong Ramkhamhaeng dekket riket mot slutten av 1200-tallet mesteparten av dagens Thailand (bortsett fra de østlige delene) og øvde innflytelse langt inn i Laos og Malaysia.
Ramkhamhaeng er Thailands viktigste konge og regnes som grunnleggeren av landet. Ikke bare skal han angivelig ha vært en klok hersker, men han anses også for å ha oppfunnet thai-alfabetet, innført theravada-buddhismen (under Khmer-riket var det hinduisme som gjaldt) og stått bak en oppblomstring av kunst og arkitektur som har påvirket landet frem til i dag. Mens tidligere historie ble overlevert muntlig, kunne kongen med det nye alfabetet dokumentere utviklingen med inskripsjoner på en rekke steler. Det skulle senere vise seg nyttig for allerede på 1300-tallet brøt mange av provinsene ut og etter hvert ble Sukhothai underlagt den nye stormakten Ayutthaya i sør. Da burmeserne invaderte og ødela Ayutthaya i 1767 ble både Sukhothai og Kong Ramkhamhaeng mer eller mindre glemt.
Sukhothai ble gjenoppdaget i 1833 av Mongkut, en prins (senere Kong Rama IV av Thailand) som levde som munk en periode. Spesielt fant han Ramkhamhaeng-stelen som dokumenterte kongens versjon av Sukhothais historie. Det skal imidlertid sies at mange historikere mener at stelen er falsk og i såfall er muligens hele historien om Sukhothai og Thailands opprinnelse bare oppspinn. Siden man risikerer livsvarig fengsel ved å tvile på stelens ekthet, er det imidlertid ingen spesielt livlig diskusjon internt i Thailand. For utenlandske besøkende har det uansett liten betydning om Thailands opprinnelse er basert på en løgn.
Uavhengig av hvordan historien bak måtte være, så er Sukhothais ruiner et flott syn. I dag er de en del av Sukhothai Historical Park, som ble åpnet i 1988 etter at myndighetene hadde foretatt et omfattende arbeid med restaurasjon og rekonstruksjon. Parken er igjen delt inn i 4 forskjellige soner, hver med sin inngangsbillett til 100 baht. Områdene består for det meste av forskjellige tempelruiner, stupaer og buddhastatuer. Disse ble nemlig bygget av stein og har holdt seg bra, mens boliger og andre strukturer ble bygget av forgjengelige materialer som tre og har råtnet bort med tiden.
Sentral sone inneholder dessuten de best bevarte ruinene og er høydepunktet for de fleste besøkende. Den fremstår som en meget velfrisert park med klippede plener og asfalterte sykkelveier. Ved inngangen er et relativt nytt monument over Kong Ramkhamhaeng noe av det første man ser. Den viktigste ruinen er imidlertid tempelkomplekset Wat Mahathat. (Navnet betyr “Relikvie-templet” fordi det angivelig inneholder en relikvie etter Buddha. Thailand har forøvrig flere andre templer med samme navn). Buddhafigurene i Wat Mahathat skal være typiske for Sukhothai-kulturen.
Rett ovenfor Wat Mahathat ligger Noen Prasat (Palasshøyden), som man fort kan unngå å legge merke til da ingenting er igjen av palasset. Det var imidlertid her at Mongkut oppdaget Ramkhamhaeng-stelen. Mer prominent er Wat Si Sawai som stammer fra khmer-perioden og opprinnelig ble bygget som hindu-tempel. I stil skiller det seg da også klart fra buddhistiske Wat Mahathat. Et annet flott tempel er Wat Sa Si som ligger på en liten øy og har parkens mest idylliske plassering.
Den nordlige sonen inneholder færre ruiner, men de to som finnes er absolutt verd å se. Wat Phra Phai Luang er det største og et av de eldste templene i Sukhothai. Det skal faktisk ha vært i sentrum av byen før frigjøringen fra Khmer-folket. I tillegg har vi Wat Si Chum med en stor sittende buddhastatue (skal være nevnt på Ramkhamhaeng-stelen) inne i en slags firkantet boks med en rad søyler foran. I følge sagnet skal buddhaen ha skremt bort Khmer-hæren da de prøvde å invadere Sukhothai.
Den vestlige sonen ligger noen kilometer lenger borte og ruinene her er i større grad overlatt til seg selv. Området her er litt kupert og enkelte steder må man bestige noen små høyder for å utforske ruinene. Relativt få turister kommer hit så det er gode muligheter for å få området helt for seg selv. Templene er imidlertid mindre imponerende og i dårligere stand enn i den sentrale sonen, men omgivelsene er uansett trivelige og man får sett litt av den thailandske landsbygda. I den sydlige sonen ligger også et fåtalls ruiner som ikke er allverdens interessante.
Sukhothai kan besøkes på mange forskjellige måter. Den sentrale sonen ligger rett utenfor bybebyggelsen og kan lett utforskes til fots. Sonen er forsåvidt relativt stor men det går uansett greit å spasere rundt. De andre sonene befinner seg flere kilometer borte fra byen, og selv om det teoretisk sett er mulig å spasere, så vil det bli en fryktelig kjedelig tur. På egen hånd er det helt klart best å besøke de andre sonene med sykkel. Alle hoteller i området har sykkelutleie til lave priser, typisk rundt 10 kroner dagen. Kvaliteten på syklene er riktignok ikke allverden, men de holder for såpass beskjedne distanser. I tillegg finnes det flere selskaper som tilbyr guidede turer, både med bil, sykkel eller til fots.
Turister som ikke har noe forhold til gammel asiatisk historie kan ha stort utbytte av å besøke Sukhothai uten nødvendigvis å sette seg inn i detaljer rundt ruinene. Av og til kan det faktisk være vel så interessant å lage sine tolkninger av det man ser. Hvis man imidlertid ønsker å sette seg mer inn i historien bak, har man flere muligheter. I den sentrale sonen leies det ut audioguider (150 baht) og man kan også besøke Ramkhamhaeng Nasjonalmuseum. Her stilles blant annet ut en kopi av Ramkhamhaeng-stelen, mens originalen befinner seg i nasjonalmuseet i Bangkok.
Turister som ikke har helt spesielle arkeologiske og historiske interesser rekker greit over Sukhothai på en dag. Et vanlig opplegg er å ankomme med buss fra Bangkok, Ayutthaya eller Chiang Mai på ettermiddagen, bruke hele neste dag til å utforske ruinparken, for deretter å reise videre dagen etterpå. Hvis mulig, så bør man besøke Sukhothai på en lørdag. Dette er nemlig eneste ukedag som den sentrale sonen også har kveldsåpent. På kvelden er ruinene opplyst og det er en langt mer magisk opplevelse enn å se dem i dagslys. Det er også mulig å bli lengre i området og bruke Sukhothai som base for å utforske de nærliggende ruinene i Kamphaeng Phaet og Si Satchanalai. (Dersom man kommer med buss sørfra, kan man forøvrig få noen glimt av de førstnevnte fra bussvinduet).
For overnatting har man to alternativer. Enten Nye Sukhothai (ca 12 km fra ruinparken) eller Gamle Sukhothai (rett utenfor sentral sone). Førstnevnte er en typisk generisk thaiby uten attraksjoner av noe slag, og man kan heller ikke sykle til ruinene (eller i teorien kan man det, men det blir i så fall over en mil i hver retning langs en utrolig kjedelig og tungt trafikkert vei). Eneste fordel er at hotellene er marginalt rimeligere. Gamle Sukhothai er heller ingen attraksjon i seg selv, men har alt man trenger av restauranter, hoteller og butikker. Den store fordelen er at man kan gå eller sykle rett fra hotellet sitt til parken. Jeg kan anbefale Scent of Sukhothai, et av de beste hotellene i Old Sukhothai, som har flotte rom med svømmebasseng fra ca. 300 kr. Sjekk ellers priser hos Agoda.