Peak District er et engelsk høylandsområde som befinner seg omtrent mellom byene Manchester og Sheffield. Mesteparten er designert som nasjonalpark og er primært kjent som et flott sted for rekreasjon og utendørsaktiviteter. Her finnes utallige muligheter for turgåing og sykling, men Peak District inneholder også en rekke idylliske landsbyer og historiske bygninger som er vel verd å besøke.

Navnet Peak District gir assosiasjoner til kupert terreng og skarpe topper, men dette kunne knapt vært fjernere fra sannheten. Ingen vet faktisk hvordan navnet oppstod, men det er trolig svært gammelt, og har definitivt ingenting med “peak” (topp) å gjøre. Selv Kinder Scout, nasjonalparkens høyeste punkt på 636 meter, er mer et platå enn en topp. Peak District dekker et forholdsvis stort areal og kan deles inn i to karakteristiske områder. I nord finnes det ubebodde og “ville” “Dark Peak”, som hovedsaklig består av lynghei og myr, mens i sør har vi “White Peak”, et kalksteinsområde med bølgende grønne daler og landsbyer, slik man gjerne forestiller seg den engelske landsbygda.

Peak District inneholder tusenvis av kilometer med turstier, og vandreturer er da trolig også hovedaktiviteten for majoriteten av de besøkende. I tillegg finnes mange aktuelle sykkeltraseer, og parken har sykkelutleie flere steder. En annen mulighet er hesteridning som det også er godt tilrettelagt for. Parkadministrasjonen har mye informasjon om aktuelle turer og aktiviteter på sine nettsider, men nasjonalparkens størrelse og de mange mulighetene gjør det vanskelig å få oversikt over høydepunktene. Som en introduksjon til Peak District skisserer jeg derfor nedenfor et utvalg av aktiviteter i i forskjellige områder av parken.

Landsbyen Castleton i Hope Valley er et utmerket utgangspunkt for å utforske Peak District. Den idylliske landsbyen er en attraksjon i seg selv, og beliggenheten omtrent på grensen mellom Dark Park og White Peak gjør at her finner man noe av nasjonalparkens flotteste natur. En god begynnelse er å spasere opp på Mam Tor, den høyeste toppen i nærheten av byen, hvor man har strålende utsikt over hele Hope Valley. Herfra er det forøvrig populært med paragliding og særlig i helgene vil det ofte være tett med paraglidere i luften.

Fra Mam Tor er det spesielt flott å spasere videre langs den nordlige dalryggen og ned til landsbyen Hope, hvor flere andre turløyper fører tilbake til Castleton. Langs denne turen får man virkelig sett det åpne engelske landskapet på sitt aller beste. (Eneste skjønnhetsflekk er en stor sementfabrikk med rykende piper, som pussig nok ligger inne i nasjonalparken). Det finnes mange andre aktuelle turstier med utgangspunkt i Castleton og i nærheten av byen ligger dessuten en rekke grotter som kan besøkes (både naturlige og menneskeskapte).

Litt lengre sør i nasjonalparken ligger Monsal trail, en litt annerledes turløype, på ca 14 km fra Blackwell til Bakewell. Denne følger traseen til nedlagt jernbane, blant annet gjennom flere (opplyste) tunneller og over den store Monsal-viadukten. Underveis finnes dessuten en del informasjon om både jernbanen og Englands industrihistorie. Stien er en relativt bred grusvei som er helt flat, så for ren turgåing er den kanskje litt i kjedeligste laget, men for sykling egner den seg flott (sykkelutleie ved starten).  

Helt i den sørlige enden av Peak District ligger landsbyen Matlock Bath, som også er et godt utgangspunkt for enkle vandreturer. Terrenget her er ganske kupert og en fin rundtur er å følge klippekanten langs elven Derwent til den nærliggende byen Matlock, for deretter å returnere via parken Heights of Abraham i åsen på motsatt side. I tillegg til fine utsiktspunkter inneholder Heights of Abraham blant annet to grotter som kan besøkes og en utstilling av gamle fossiler. Besøkende som er mer interessert i parken enn turgåing kan forøvrig komme seg opp ved en gondolbane fra landsbyen. I Matlock Bath finnes dessuten også fornøyelsesparken Gulliver’s Kingdom (mest for de relativt unge) og et museum om gruvedriften i Peak District.

Besøkende som er interesserte i gåturer over flere dager har mange muligheter i Peak District, da flere av Storbritannias langdistanse-turstier går helt eller delvis gjennom nasjonalparken. Eksempler på stier inne i parken er den 74 km lange Limestone way fra Castleton til Rocester og den 88 km lange Derwent Valley Heritage way fra Ladybower Reservoir til Shardlow. I tillegg går den 431 km lange Pennine Way fra Edale gjennom “Black Peak” området og videre opp til Skottland.

Alt i Peak District dreier seg imidlertid ikke bare om natur og friluftsaktiviteter. Faktisk er områdets blanding av natur og kultur, noe av det mest fascinerende. De fleste av parkens landsbyer og småbyer er utrolig idylliske, som hentet rett ut av barnetv-serien om Postmann Pat. Ofte fremheves Castleton, Bakewell, Edale og Tideswell som høydepunktene, men strengt tatt alle landsbyer er flotte og velstelte. Peak District har dessuten en rekke historiske herregårder og slott som er åpne for publikum. Mest kjente er Chatsworth House og Haddon Hall, begge i nærheten av Bakewell.

Peak District er meget godt tilrettelagt for turisme og sammen med den gode tilgjengeligheten har dette bidratt til å gjøre nasjonalparken til Englands mest besøkte. Parken dekker imidlertid et såpass stort område at tilstrømningen av turister sjelden blir noe problem. Dessten begrenser turismen seg først og fremst til helgene, mens man på ukedager kan ha området nesten for seg selv.

Selv om landsbyene i Peak District er små, så inneholder de et greit utvalg av hoteller og “Bed and Breakfast”-steder. Den offentlige transporten inne i parken er dessuten bra nok til at man ikke trenger egen bil for å komme seg rundt. Peak District er dessuten svært lett tilgjengelig med offentlig transport fra alle store byer i nærheten, noe som gjør det lett å besøke nasjonalparken på dagstur.

Særlig fra storbyene Manchester og Sheffield er det meget gode forbindelser til parken. Et storbyopphold der kombinert med en dagstur til Peak District kan gi en fin totalopplevelse. Manchester har allerede rukket å bli et populært reisemål for nordmenn, ikke minst på grunn av byens to gode fotballag. Mange norske fotballsupportere reiser hver helg over for å følge favorittlaget sitt. (Folk som tipper på kampene kan forresten få en tippebonus hos forskjellige bookmakere, som kan brukes til å spille for). Både Norwegian og SAS har direktefly til Manchester, men det er selvsagt mulig å fly til London og ta tog eller buss nordover.