Volubilis er en gammel romersk ruinby i Marokko og nok et eksempel på Romerriket store utstrekning i sine velmaktsdager. Ruinene er Marokkos største arkeologiske attraksjon og utmerker seg spesielt ved alle de flotte gulvmosaikkene som er bevart. Et besøk i Volubilis og den nærliggende hellige byen Moulay Idriss bør være obligatorisk for turister i Marokko.

Volubilis ligger på en fruktbar slette nedenfor Zerhoun-fjellene i Nord-Marokko, ikke så langt fra den gamle hovedstaden Meknes. Det har vært bosetninger i området i minst 5000 år men utviklingen skjøt fart etter at Karthago falt i 146 f. Kr. og romerne fikk kontroll over hele den afrikanske middelhavskysten. Etter hvert ble Volubilis hovedstad i den aktuelle provinsen og med sin posisjon helt i ytterkanten av Romerriket var det en viktig by. På det fruktbare sletteområdet dyrket man korn og oliven som ble eksportert til Roma. Inntektene fra denne handelen gjorde det mulig å utvikle byen med mange flotte hus og offentlige bygninger.

Romerriket stod imidlertid foran en stor nedtur. Allerede i år 285 jaget lokale stammer romerne ut av Volubilis og det ble aldri gjort noe forsøk på å ta byen tilbake. På slutten av 700-tallet ble byen hovedstad en stund for riket til Moulay Idriss, grunnleggeren av dynastiet som innførte islam og krediteres for å ha grunnlagt Marokko. Etter hvert tok Fes over som hovedstad, befolkningen flyttet til den nye byen Moulay Idriss i fjellsiden og Volubilis ble forlatt.

I 1755 ble Volubilis lagt helt i ruiner av et gigantisk jordskjelv (forøvrig det samme som totalt ødela Lisboa). Mye av restene ble deretter brukt i byggingen av Meknes. Under det franske kolonistyret ble det imidlertid fattet interesse for Volubilis og utgraving og rekonstruksjon ble satt i gang. Slikt arbeid tar lang tid og fremdeles er bare omtrent halvparten gravd ut og det arkeologiske arbeidet pågår stadig vekk. En del av artifaktene som har blitt funnet er forøvrig utstilt i det arkeologiske museet i hovedstaden Rabat.

Dagens Volubilis er uansett et interessant sted, og selv om det ikke akkurat har Pompeii-dimensjoner, er ruinbyen et trivelig sted for turister å spasere rundt. Mange av bygningene er riktignok helt i ruiner slik at man trenger en god guidebok eller en guide for å skjønne hva man ser, men det finnes også en del viktige strukturer som er i relativt god stand. De viktigste bygningene er en romersk basilika (ikke en kirke men et slags romersk rådhus), et tempel med flere søyler stående og en triumfbue. Noe amfiteater har man imidlertid ennå ikke funnet. Som alltid hos romerne er det dessuten flere offentlige bad.

De gode inntektene fra handelen med Roma gjorde at mange av innbyggerne fikk råd til ekstra flotte dekorasjoner på husene sine. Spesielt har dette gitt seg utslag i en rekke vakre gulvmosaikker. Disse er ikke alltid helt trivielle å finne, men hvis man leter litt oppover skråningen fra sentrum av byen, hvor det i utgangspunktet ser ut som det meste ligger helt i ruiner, vil man oppdage gulvmosaikker i mange av husene. Det er ganske imponerende saker.

Volubilis er ikke større enn at jeg vil anslå at 1-2 timer er tilstrekkelig tid for de fleste turister. Men dersom man er arkeolog, eller har interesser i den retning, kan man nok fort bruke hele dagen. I stor grad får besøkende Volubilis nesten for seg selv. Få individuelle turister kommer innom men det kan komme en turbuss eller to av og til.

Inngangsbilletten til Volubilis koster bare 20 Dh (ca. 17 NOK i skrivende øyeblikk). Ruinene ligger ganske øde til og masete suvenirselgere, falske guider og andre irritererende marokkanere er derfor ikke noe problem. Ved inngangen vil man riktignok trolig treffe på noen legitime guider, men disse er ikke spesielt pågående og inne på området er det ikke noe mas i det hele tatt. Guidet omvisning sies å koste rundt 120 Dh. Det ligger et lite museum rett ved inngangen, men ellers er det bare en liten cafe på området (jeg ville ikke basert meg på denne for større måltider). Merk at det er ingen skygge noe sted i Volubilis så på sommeren kan det bli fryktelig varmt å gå rundt i solen.

For turister er det naturlig å kombinere Volubilis med et besøk i Moulay Idriss, en hellig by som ligger lett synlig oppe i fjellsiden. Frem til 2005 var det faktisk forbudt for ikke-muslimer å oppholde seg i Moulay Idriss etter kl. 1500, men nå er man blitt mer gjestfrie og det finnes faktisk et par hoteller i byen. Den mest kjente attraksjonen er mausoleet til Moulay Idriss som imidlertid bare er åpent for muslimer. Uansett er det en ganske fascinerende by med en (som ofte i Marokko) labyrintaktig Medina hvor det er fort gjort å gå seg vill, selv om byen egentlig ikke er særlig stor. Ved å gå riktig vei (lettere sagt enn gjort), kan man finne frem til en høyt beliggende utsiktsplattform med fin utsikt over både byen og området. Som ellers i Marokko treffer man i Moulay Idriss dessverre på nok av irriterende og innpåslitne “guider” som krever å vise veien for turister.

Det er enkelt å besøke Volubilis og Moulay Idriss på en dagstur fra Meknes. Med tidlig start går det faktisk fint å gjøre det samme fra Fes (eller til og med Rabat) ved å først ta toget til Meknes. Den enkleste (og dyreste) måten er å leie en taxi i Meknes for en dagstur til begge stedene, og hvor sjåføren venter mens man ser seg rundt. Dette skal koste 4-500 Dh (men kommer nok mye an på hvor flink man er til å forhandle). For en gruppe på 3-4 personer er slik privat taxi et godt alternativ.

Turen kan imidlertid enkelt gjøres mye billigere. Isåfall må man først reise fra Meknes til Moulay Idriss, enten med vanlig buss (7 Dh) eller en “grand taxi” (overfylt bil med faste ruter som går når den er fullstappet), ca. 10 Dh. Fra Moulay Idriss finnes det ingen busser videre til Volubilis så de eneste alternativene er å ta en “petit taxi” (5-10 Dh) eller spasere i rundt 5 kilometer. Jeg anbefaler taxi for gåturen er ganske kjedelig. Den følger en asfaltert bilvei (riktignok med lite trafikk) med oliventrær på hver side og nesten ingen skygge. Hvis man allikevel har lyst til å prøve seg, så anbefaler jeg å heller gå fra Volubilis tilbake til Moulay Idriss. Det virket nemlig ikke spesielt enkelt å få taxi denne veien, så det kan tenkes at man enten må vente ganske lenge eller uansett blir nødt til å gå til fots.