Tiraspol er hovedstaden i Transnistria, en region av Moldova som har erklært seg uavhengig men som nesten ingen andre land anerkjenner. For alle praktiske formål fungerer imidlertid Pridnestrovskaya Moldavskaya Respublika (PMR) (det offisielle russiske navnet) som et helt normalt land med sine egne lover, sitt eget politi, eget militær og sin egen valuta. Stedet er ikke noen plass å bygge ferien sin rundt, men hvis man uansett er i nærheten så er Transnistria såpass spesielt at det absolutt er verd et besøk.
Transnistria oppstod etter at Moldova brøt ut av Sovjetunionen i 1991. Befolkningen øst for elven Dnestr var hovedsaklig etniske russere som hadde liten lyst til å være en minoritet i et rumensktalende land. De erklærte seg derfor uavhengige av Moldova og det brøt snart ut en liten borgerkrig. Transnistria var imidlertid så heldige å være i besittelse av 40000 tonn med våpen og ammunisjon fra den røde armés 14 divisjon (Moldova var jo yttergrensen av Sovjetunionen og hadde store våpenlagre i tilfelle et NATO-angrep), så de var ikke lette å bryne seg på. Det hele endte derfor med våpenhvile et par måneder senere.
Selv om Moldova og Transnistria aldri har sluttet fred så eksisterer de relativt greit sammen. Det går regelmessig kollektivtransport mellom landene og transnistriske fotballag spiller i den moldovske ligaen. De fleste transnistriske innbyggere har dobbelt statsborgerskap enten i Russland, Moldova eller Ukraina. Transnistria har riktignok sitt eget pass men det anerkjennes nesten ikke av andre land og kan dermed ikke brukes til å reise med.
For turister er det mest naturlig er å besøke hovedstaden Tiraspol som med rundt 150000 innbyggere er Transnistrias største by. Byen ble grunnlagt i 1792 av den russiske generalen Alexander Suvorov som bygde noen fortifikasjoner etter at russerne hadde erobret et område fra det osmanske riket.
Hva er det så å finne på i Tiraspol? Strengt tatt ikke så veldig mye. Det mest interessante er nok å oppleve atmosfæren som er veldig stille og rolig. Lite trafikk og få mennesker ute gjør at byen inngir litt av samme følelsen som Nord-Korea. Forholdene ser imidlertid strengt tatt mye bedre ut enn hva man forventer av en “bandittstat” og Transnistria virker helt klart mer velstående og velordnet enn resten av Moldova. En spesiell ting med Tiraspol er at arven fra Sovjetunionen er mye tydeligere enn i de fleste andre post-kommunistiske steder. Flagget og emblemet deres inneholder hammeren og sigden fra gamle Sovjetunionen og Tiraspol har fremdeles gater oppkalt etter både Lenin og Marx.
En spasertur langs den brede 25. oktober avenyen vil føre forbi de fleste av attraksjonene i Tiraspol. I den vestlige enden ligger parlamentsbygget med en stor Lenin-statue foran. På andre siden av gaten finnes et monument over de falne i andre verdenskrig og borgerkrigen. En sovjetisk T-34 stridsvogn er også utstilt ved siden av en liten ortodoks kirke. Rett øst ligger en park med Tiraspols viktigste monument, en statue av byens grunnlegger Alexander Suvorov til hest og et stykke lenger borte i gaten finnes det store rådhuset og byens teater.
Langs Dnestr finnes en elvepromenade og en bro over elven hvor man har fin utsikt. Faktisk er det også diverse sandstrender ved elvebredden, selv om Tiraspol nok aldri blir noen stor badedestinasjon. Byen har flere ortodokse kirker og hovedkirken fra 1999 er riktig fin og vel verd et besøk. Et varemerke man vil se mange steder i byen er Sheriff. Blant annet finnes det flere Sheriff supermarkeder, kjøpesentere, bensinstasjoner og en flott ny stadion for fotballaget FC Sheriff Tiraspol (som vinner den moldovske ligaen nesten hvert år). Det er litt uklart hvem som egentlig står bak Sheriff og noen hevder det er et rent mafiafirma som brukes til hvitvasking av penger.
Transnistria har sin egen valuta: transnistriske rubler. Man bør ta med euro, dollar eller moldovske lei for å veksle i en av de veldig mange vekslebodene. Det skal også finnes en minibank i Tiraspol som gir ut amerikanske dollar eller euro. Spesielt mye penger trenger man imidlertid ikke selv om prisnivået er omtrent det dobbelte av selve Moldova. Allikevel er det ganske rimelig for nordmenn og det er uansett ikke spesielt mye å bruke penger på. Tiraspol har relativt få restauranter og utesteder men nok til at man enkelt får tak i mat og drikke.
For turister er det lettest å besøke Transnistria på en dagstur fra Chisinau, hovedstaden i Moldova, men man kan også komme inn fra Ukraina. Fra Chisinau går det minibusser omtrent en gang i timen fra den sentrale bussterminalen. Tidligere hadde Transnistria rykte for å være vanskelig å besøke, med gjennomkorrupte grensevakter som måtte bestikkes for å slippe inn i landet. Myndighetene har heldigvis ryddet opp i dette så nå er grensepasseringen helt uproblematisk. Stempel i passet får man ikke men på grensen scannes passet og man får en datakvittering som inneholder det nøyaktige tidspunktet for seneste utreise (ti timer etter ankomst). Ved utreise samler vakten inn kvitteringen og sjekker at man ikke har vært for lenge. Hvis man vil oppholde seg lenger enn en dag (de færreste vil ha behov for det) må man si fra ved grenseovergangen og registrere seg hos politiet når man kommer frem til Tiraspol.
Det er ingen formaliteter på den moldovske siden av grensen. Fra deres synspunkt har du aldri forlatt Moldova. Dersom man kommer fra Chisinau vil man passere gjennom byen Bender før Tiraspol. Her kan det også være verd å gjøre et kort stopp selv om byen har færre severdigheter enn hovedstaden. Den største attraksjonen er en stor gammel borg som man vil se fra veien. Dessverre er den omringet av militært område og kan være vanskelig å besøke.